1 Peter (Norwegian)

1

1:1b.1PE.001.001 Peter, Jesu Kristi apostel - til de utlendinger som er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, utvalgt

1:2b.1PE.001.002 efter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og oversprengning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred bli eder mangfoldig til del!

1:3b.1PE.001.003 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som efter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi opstandelse fra de døde,

1:4b.1PE.001.004 til en uforgjengelig og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene for eder,

1:5b.1PE.001.005 I som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.

1:6b.1PE.001.006 Derover fryder I eder, om I enn nu - når så skal være - har sorg en liten stund ved allehånde fristelser,

1:7b.1PE.001.007 forat eders prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse,

1:8b.1PE.001.008 han som I ikke har kjent og dog elsker, han som I nu ikke ser og dog tror på, og derfor fryder I eder med en usigelig og herliggjort glede,

1:9b.1PE.001.009 når I vinner frem til endemålet for eders tro, sjelenes frelse.

1:10b.1PE.001.010 Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som spådde om den nåde som I skulde få,

1:11b.1PE.001.011 idet de ransaket hvilken eller hvad slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når han forut vidnet om Kristi lidelser og om herligheten derefter;

1:12b.1PE.001.012 for det blev dem åpenbaret at de ikke tjente sig selv, men oss, med dette som nu er blitt kunngjort ved dem som har forkynt eder evangeliet ved den Hellige Ånd, som blev sendt fra himmelen - dette som englene attrår å skue inn i.

1:13b.1PE.001.013 Derfor, omgjord eders sinns lender, vær edrue, og sett eders håp fullt og fast til den nåde som blir eder til del i Jesu Kristi åpenbarelse!

1:14b.1PE.001.014 Som lydige barn skal I ikke skikke eder efter de forrige lyster i eders vankundighet,

1:15b.1PE.001.015 men vær, efter den Hellige som kalte eder, også I hellige i all eders ferd!

1:16b.1PE.001.016 for det er skrevet: I skal være hellige; for jeg er hellig.

1:17b.1PE.001.017 Og når I påkaller som Fader ham som dømmer uten å gjøre forskjell, efter enhvers gjerning, da ferdes i frykt i eders utlendighets tid,

1:18b.1PE.001.018 for I vet at I ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, blev løskjøpt fra eders dårlige ferd, som var arvet fra fedrene,

1:19b.1PE.001.019 men med Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam,

1:20b.1PE.001.020 han som forut var kjent, før verdens grunnvoll blev lagt, men blev åpenbaret ved tidenes ende for eders skyld,

1:21b.1PE.001.021 I som ved ham tror på Gud, som opvakte ham fra de døde og gav ham herlighet, så at eders tro også er håp til Gud.

1:22b.1PE.001.022 Rens eders sjeler i lydighet mot sannheten til uskrømtet broderkjærlighet, og elsk hverandre inderlig av hjertet,

1:23b.1PE.001.023 I som er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir!

1:24b.1PE.001.024 For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomst på gress: gresset visnet, og blomsten på det falt av,

1:25b.1PE.001.025 men Herrens ord blir evindelig; og dette er det ord som er forkynt eder ved evangeliet.

2

2:1b.1PE.002.001 Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse,

2:2b.1PE.002.002 og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse,

2:3b.1PE.002.003 så sant I har smakt at Herren er god!

2:4b.1PE.002.004 Kom til ham, den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud,

2:5b.1PE.002.005 og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.

2:6b.1PE.002.006 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.

2:7b.1PE.002.007 Eder altså som tror, hører æren til; men for de vantro er den sten som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnesten og snublesten og anstøtsklippe,

2:8b.1PE.002.008 disse som snubler ved sin vantro mot ordet; dertil er de og satt.

2:9b.1PE.002.009 Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys,

2:10b.1PE.002.010 I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nu har fått miskunn.

2:11b.1PE.002.011 I elskede! jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen,

2:12b.1PE.002.012 så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.

2:13b.1PE.002.013 Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nu er kongen som den høieste,

2:14b.1PE.002.014 eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt.

2:15b.1PE.002.015 For således er det Guds vilje at I ved å gjøre det gode skal målbinde de uvettige menneskers vankundighet,

2:16b.1PE.002.016 som frie, og ikke som de som har friheten til ondskaps skjul, men som Guds tjenere.

2:17b.1PE.002.017 Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!

2:18b.1PE.002.018 I tjenere! vær eders herrer undergitt i all frykt, ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange!

2:19b.1PE.002.019 For dette finner nåde, om nogen av samvittighet for Gud finner sig i sorger når han lider urettferdig.

2:20b.1PE.002.020 For hvad ros er det om I er tålmodige når I synder og får straff for det? Men om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud.

2:21b.1PE.002.021 For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor,

2:22b.1PE.002.022 han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke blev funnet svik,

2:23b.1PE.002.023 han som ikke skjelte igjen når han blev utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig;

2:24b.1PE.002.024 han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.

2:25b.1PE.002.025 For I var villfarende som får, men har nu omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann.

3

3:1b.1PE.003.001 Likeså I hustruer: Underordne eder under eders egne menn, så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd,

3:2b.1PE.003.002 når de ser for sine øine eders rene ferd i frykt.

3:3b.1PE.003.003 Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller klædebon,

3:4b.1PE.003.004 men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.

3:5b.1PE.003.005 For således prydet og fordum de hellige kvinner sig, de som satte sitt håp til Gud, og de underordnet sig under sine egne menn,

3:6b.1PE.003.006 likesom Sara var Abraham lydig og kalte ham herre; og hennes barn er I blitt når I gjør det gode og ikke lar eder skremme av noget.

3:7b.1PE.003.007 Likeså I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære, da de og er medarvinger til livets nåde, forat eders bønner ikke skal hindres.

3:8b.1PE.003.008 Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke,

3:9b.1PE.003.009 så I ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot velsigner; for dertil blev I kalt, at I skal arve velsignelse.

3:10b.1PE.003.010 For den som vil elske livet og se gode dager, han holde sin tunge fra ondt og sine leber fra å tale svik;

3:11b.1PE.003.011 han gå av veien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage efter den!

3:12b.1PE.003.012 For Herrens øine er over de rettferdige, og hans ører vendt til deres bønn; men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt.

3:13b.1PE.003.013 Og hvem er det som kan gjøre eder ondt såfremt I legger vinn på det gode?

3:14b.1PE.003.014 Men om I enn skulde lide for rettferdighets skyld, er I salige. Men frykt ikke for dem og forferdes ikke; men hellige Kristus som Herre i eders hjerter,

3:15b.1PE.003.015 og vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder, dog med saktmodighet og frykt,

3:16b.1PE.003.016 idet I har en god samvittighet, forat de som laster eders gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det som de baktaler eder for som ugjerningsmenn.

3:17b.1PE.003.017 For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.

3:18b.1PE.003.018 For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men blev levendegjort i ånden,

3:19b.1PE.003.019 og i denne gikk han og bort og preket for åndene som var i varetekt,

3:20b.1PE.003.020 de som fordum hadde vært gjenstridige, dengang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken blev bygget, i hvilken nogen få - åtte sjeler - blev frelst ved vann,

3:21b.1PE.003.021 det som også nu frelser oss i sitt motbillede, dåpen, som ikke er avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi opstandelse,

3:22b.1PE.003.022 han som er faret op til himmelen og er ved Guds høire hånd, hvor engler og makter og krefter er ham underlagt.

4

4:1b.1PE.004.001 Da nu Kristus har lidt i kjødet, så væbne og I eder med den samme tanke, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden,

4:2b.1PE.004.002 så I ikke lenger skal leve efter menneskers lyster, men efter Guds vilje, den tid I ennu skal være i kjødet.

4:3b.1PE.004.003 For det er nok at I i den fremfarne livstid har gjort hedningenes vilje, idet I ferdedes i skamløshet, lyster, fyll, svir, drikk og skammelig avgudsdyrkelse;

4:4b.1PE.004.004 derfor undrer de sig når I ikke renner med dem ut i den samme strøm av ryggesløshet, og spotter eder;

4:5b.1PE.004.005 men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde.

4:6b.1PE.004.006 For derfor blev evangeliet forkynt også for døde at de visstnok skulde dømmes som mennesker i kjødet, men leve således som Gud i ånden.

4:7b.1PE.004.007 Men alle tings ende er kommet nær; vær derfor sindige og edrue så I kan bede,

4:8b.1PE.004.008 og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder.

4:9b.1PE.004.009 Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!

4:10b.1PE.004.010 Efter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde:

4:11b.1PE.004.011 om nogen taler, han tale som Guds ord; om nogen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, forat Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.

4:12b.1PE.004.012 I elskede! undre eder ikke over den ild som kommer over eder til prøvelse, som om det hendte eder noget underlig;

4:13b.1PE.004.013 men i samme mon som I har del i Kristi lidelser, skal I glede eder, forat I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel.

4:14b.1PE.004.014 Om I hånes for Kristi navns skyld, er I salige, fordi herlighetens og Guds Ånd hviler over eder.

4:15b.1PE.004.015 For ingen av eder må lide som morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som en som blander sig i andres saker;

4:16b.1PE.004.016 men lider han som kristen, da skal han ikke skamme sig, men prise Gud for dette navn.

4:17b.1PE.004.017 For det er nu tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hvad blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium?

4:18b.1PE.004.018 Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen?

4:19b.1PE.004.019 Derfor skal og de som efter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste skaper, idet de gjør det gode.

5

5:1b.1PE.005.001 De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares:

5:2b.1PE.005.002 Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte,

5:3b.1PE.005.003 heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden;

5:4b.1PE.005.004 og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.

5:5b.1PE.005.005 Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

5:6b.1PE.005.006 Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid,

5:7b.1PE.005.007 og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.

5:8b.1PE.005.008 Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke;

5:9b.1PE.005.009 stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.

5:10b.1PE.005.010 Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder;

5:11b.1PE.005.011 ham tilhører makten i all evighet. Amen.

5:12b.1PE.005.012 Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i.

5:13b.1PE.005.013 Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn.

5:14b.1PE.005.014 Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!