James (Norwegian)

1

1:1b.JAM.001.001 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.

1:2b.JAM.001.002 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,

1:3b.JAM.001.003 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;

1:4b.JAM.001.004 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.

1:5b.JAM.001.005 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.

1:6b.JAM.001.006 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.

1:7b.JAM.001.007 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,

1:8b.JAM.001.008 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

1:9b.JAM.001.009 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,

1:10b.JAM.001.010 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;

1:11b.JAM.001.011 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.

1:12b.JAM.001.012 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.

1:13b.JAM.001.013 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.

1:14b.JAM.001.014 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;

1:15b.JAM.001.015 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.

1:16b.JAM.001.016 Far ikke vill, mine elskede brødre!

1:17b.JAM.001.017 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.

1:18b.JAM.001.018 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.

1:19b.JAM.001.019 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;

1:20b.JAM.001.020 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.

1:21b.JAM.001.021 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!

1:22b.JAM.001.022 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.

1:23b.JAM.001.023 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:

1:24b.JAM.001.024 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.

1:25b.JAM.001.025 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.

1:26b.JAM.001.026 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.

1:27b.JAM.001.027 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.

2

2:1b.JAM.002.001 Mine brødre! la ikke eders tro på vår Herre Jesus Kristus, den herliggjorte, være forenet med at I gjør forskjell på folk!

2:2b.JAM.002.002 For om det kommer en mann inn i eders forsamling med gullring på fingeren, i skinnende klædning, og det også kommer en fattigmann inn i skitten klædning,

2:3b.JAM.002.003 og I ser på ham som bærer den skinnende klædning, og sier: Sett du dig her på en god plass! og sier til den fattige: Stå du der, eller sett dig her nede ved min fotskammel! -

2:4b.JAM.002.004 gjør I da ikke forskjell hos eder selv og er blitt dommere med onde tanker?

2:5b.JAM.002.005 Hør dog, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham?

2:6b.JAM.002.006 Men I har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for domstolene?

2:7b.JAM.002.007 Er det ikke de som spotter det gode navn I er nevnt med?

2:8b.JAM.002.008 Visselig, dersom I opfyller den kongelige lov efter Skriften: Du skal elske din næste som dig selv, da gjør I vel;

2:9b.JAM.002.009 men gjør I forskjell på folk, da gjør I synd, og loven refser eder som lovbrytere.

2:10b.JAM.002.010 For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting, han er blitt skyldig i alle.

2:11b.JAM.002.011 For han som sa: Du skal ikke drive hor, han sa også: Du skal ikke slå ihjel. Om du da ikke driver hor, men slår ihjel, da er du blitt lovbryter.

2:12b.JAM.002.012 Tal så og gjør så som de som skal dømmes efter frihetens lov!

2:13b.JAM.002.013 For dommen skal være ubarmhjertlg mot den som ikke har gjort barmhjertighet; men barmhjertighet roser sig mot dommen.

2:14b.JAM.002.014 Hvad nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?

2:15b.JAM.002.015 Om en bror eller søster er naken og fattes føde for dagen,

2:16b.JAM.002.016 og nogen av eder sier til dem: Gå bort i fred, varm eder og mett eder! men I ikke gir dem det som legemet trenger, hvad nytter det?

2:17b.JAM.002.017 Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv.

2:18b.JAM.002.018 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger!

2:19b.JAM.002.019 Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver.

2:20b.JAM.002.020 Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig?

2:21b.JAM.002.021 Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?

2:22b.JAM.002.022 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene,

2:23b.JAM.002.023 og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn.

2:24b.JAM.002.024 I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene.

2:25b.JAM.002.025 I like måte Rahab, skjøgen; blev hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei?

2:26b.JAM.002.026 For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.

3

3:1b.JAM.003.001 Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!

3:2b.JAM.003.002 For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.

3:3b.JAM.003.003 Når vi legger bissel i munnen på hestene, forat de skal lyde oss, så styrer vi og hele deres legeme.

3:4b.JAM.003.004 Se, også skibene, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres dog av et lite ror dit styrmannen vil ha dem.

3:5b.JAM.003.005 Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brand!

3:6b.JAM.003.006 Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede.

3:7b.JAM.003.007 For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur;

3:8b.JAM.003.008 men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.

3:9b.JAM.003.009 Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt efter Guds billede.

3:10b.JAM.003.010 Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så.

3:11b.JAM.003.011 Gir vel kilden av samme opkomme søtt og beskt vann?

3:12b.JAM.003.012 Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken? Heller ikke kan en salt kilde gi søtt vann.

3:13b.JAM.003.013 Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!

3:14b.JAM.003.014 Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!

3:15b.JAM.003.015 Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk;

3:16b.JAM.003.016 for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.

3:17b.JAM.003.017 Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.

3:18b.JAM.003.018 Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.

4

4:1b.JAM.004.001 Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?

4:2b.JAM.004.002 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;

4:3b.JAM.004.003 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.

4:4b.JAM.004.004 I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.

4:5b.JAM.004.005 Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.

4:6b.JAM.004.006 Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

4:7b.JAM.004.007 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;

4:8b.JAM.004.008 hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!

4:9b.JAM.004.009 Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!

4:10b.JAM.004.010 Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!

4:11b.JAM.004.011 Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.

4:12b.JAM.004.012 Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?

4:13b.JAM.004.013 Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,

4:14b.JAM.004.014 I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!

4:15b.JAM.004.015 Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.

4:16b.JAM.004.016 Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.

4:17b.JAM.004.017 Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.

5

5:1b.JAM.005.001 Og nu, I rike: Gråt og jamre over eders ulykker, som kommer over eder!

5:2b.JAM.005.002 Eders rikdom er råtnet, og eders klær er blitt møllett;

5:3b.JAM.005.003 eders gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal være til vidnesbyrd mot eder og ete eders kjød som en ild; I har samlet skatter i de siste dager!

5:4b.JAM.005.004 Se, den lønn I har forholdt arbeiderne som har skåret eders akrer, den skriker, og høstfolkenes rop er kommet inn for den Herre Sebaots ører.

5:5b.JAM.005.005 I har levd i vellevnet på jorden og efter eders lyster; I har gjødd eders hjerter på slaktedagen!

5:6b.JAM.005.006 I har domfelt og drept den rettferdige; ingen gjør motstand mot eder.

5:7b.JAM.005.007 Vær da tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens kostelige grøde og bier tålmodig på den, til den får høstregn og vårregn;

5:8b.JAM.005.008 vær og I tålmodige, styrk eders hjerter! for Herrens komme er nær.

5:9b.JAM.005.009 Sukk ikke mot hverandre, brødre, forat I ikke skal dømmes! Se, dommeren står for døren.

5:10b.JAM.005.010 Mine brødre! ta profetene, som talte i Herrens navn, til eders forbillede i å lide ondt og være tålmodig!

5:11b.JAM.005.011 Se, vi priser dem salige som lider tålmodig. I har hørt om Jobs tålmod og sett den utgang som Herren gjorde; for Herren er overmåte miskunnelig og barmhjertig.

5:12b.JAM.005.012 Men fremfor alt, mine brødre, sverg ikke, hverken ved himmelen eller ved jorden eller nogen annen ed! men eders ja være ja, og eders nei være nei, forat I ikke skal falle under dommen!

5:13b.JAM.005.013 Lider nogen iblandt eder ondt, han bede; er nogen vel til mote, han synge lovsanger.

5:14b.JAM.005.014 Er nogen iblandt eder syk, han kalle til sig menighetens eldste, og de skal bede over ham og salve ham med olje i Herrens navn,

5:15b.JAM.005.015 og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham op, og har han gjort synder, skal de bli ham forlatt.

5:16b.JAM.005.016 Bekjenn derfor eders synder for hverandre og bed for hverandre, forat I kan bli lægt! En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.

5:17b.JAM.005.017 Elias var et menneske under samme vilkår som vi, og han bad at det ikke skulde regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder;

5:18b.JAM.005.018 og han bad atter, og himmelen gav regn, og jorden bar sin grøde.

5:19b.JAM.005.019 Mine brødre! dersom nogen iblandt eder har faret vill fra sannheten, og en omvender ham,

5:20b.JAM.005.020 han skal vite at den som omvender en synder fra hans villfarende vei, han frelser en sjel fra døden og skjuler en mangfoldighet av synder.