Galatians (Norwegian)

1

1:1b.GAL.001.001 Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,

1:2b.GAL.001.002 og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:

1:3b.GAL.001.003 Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,

1:4b.GAL.001.004 han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje;

1:5b.GAL.001.005 ham være æren i all evighet! Amen.

1:6b.GAL.001.006 Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium,

1:7b.GAL.001.007 skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.

1:8b.GAL.001.008 Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!

1:9b.GAL.001.009 Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet!

1:10b.GAL.001.010 Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.

1:11b.GAL.001.011 Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk;

1:12b.GAL.001.012 for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.

1:13b.GAL.001.013 I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,

1:14b.GAL.001.014 og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer.

1:15b.GAL.001.015 Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde,

1:16b.GAL.001.016 efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,

1:17b.GAL.001.017 heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.

1:18b.GAL.001.018 Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham;

1:19b.GAL.001.019 men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.

1:20b.GAL.001.020 Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!

1:21b.GAL.001.021 Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.

1:22b.GAL.001.022 Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;

1:23b.GAL.001.023 de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde;

1:24b.GAL.001.024 og de priste Gud for mig.

2

2:1b.GAL.002.001 Fjorten år efter gikk jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med;

2:2b.GAL.002.002 men jeg gikk der op efter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner iblandt hedningene, om jeg vel løp eller hadde løpet forgjeves.

2:3b.GAL.002.003 Men ikke engang Titus, som var med mig, han som var en greker, blev tvunget til å la sig omskjære -

2:4b.GAL.002.004 og det for de falske brødres skyld som hadde sneket sig inn og var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunde gjøre oss til træler.

2:5b.GAL.002.005 For disse vek vi ikke et øieblikk i eftergivenhet, forat evangeliets sannhet kunde stå fast iblandt eder.

2:6b.GAL.002.006 Men de som gjaldt for å være noget - hvor store de var, er mig det samme; Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla mig intet videre,

2:7b.GAL.002.007 tvert imot: da de så at det var mig betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne -

2:8b.GAL.002.008 for han som gav Peter kraft til apostel-tjeneste blandt de omskårne, han gav og mig kraft til det blandt hedningene -

2:9b.GAL.002.009 og da de fikk vite om den nåde som var mig gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, mig og Barnabas samfunds-hånd, at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne,

2:10b.GAL.002.010 bare at vi skulde komme de fattige i hu, og det har jeg nettop lagt vinn på å gjøre.

2:11b.GAL.002.011 Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like op i øinene, fordi det var ført klagemål imot ham.

2:12b.GAL.002.012 For før det kom nogen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, drog han sig tilbake og skilte sig ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen,

2:13b.GAL.002.013 og sammen med ham hyklet og de andre jøder, så at endog Barnabas blev revet med av deres hykleri.

2:14b.GAL.002.014 Men da jeg så at de ikke gikk rett frem efter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte på det: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?

2:15b.GAL.002.015 Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt;

2:16b.GAL.002.016 men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lov-gjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lov-gjerninger, eftersom intet kjød blir rettferdiggjort av lov-gjerninger.

2:17b.GAL.002.017 Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, fantes også selv å være syndere, er derfor Kristus en syndens tjener? Langt derifra!

2:18b.GAL.002.018 for hvis jeg igjen bygger op det jeg brøt ned, da viser jeg mig selv som en lovbryter.

2:19b.GAL.002.019 For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud;

2:20b.GAL.002.020 jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket mig og gav sig selv for mig.

2:21b.GAL.002.021 Jeg akter ikke Guds nåde for intet; for er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves.

3

3:1b.GAL.003.001 I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet?

3:2b.GAL.003.002 Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse?

3:3b.GAL.003.003 Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød?

3:4b.GAL.003.004 Så meget har I oplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves.

3:5b.GAL.003.005 Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse?

3:6b.GAL.003.006 Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet.

3:7b.GAL.003.007 Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn.

3:8b.GAL.003.008 Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes.

3:9b.GAL.003.009 Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham.

3:10b.GAL.003.010 For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det!

3:11b.GAL.003.011 Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve;

3:12b.GAL.003.012 men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved.

3:13b.GAL.003.013 Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre -

3:14b.GAL.003.014 forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt.

3:15b.GAL.003.015 Brødre! jeg taler på menneskelig vis. Selv en menneskelig pakt vil ingen gjøre til intet eller legge noget til efterat den er stadfestet.

3:16b.GAL.003.016 Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus.

3:17b.GAL.003.017 Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet.

3:18b.GAL.003.018 For får en arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte; men Gud har gitt Abraham den ved løfte.

3:19b.GAL.003.019 Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt - gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd;

3:20b.GAL.003.020 men en mellemmann er ikke bare for én; men Gud er én.

3:21b.GAL.003.021 Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven;

3:22b.GAL.003.022 men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror.

3:23b.GAL.003.023 Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares.

3:24b.GAL.003.024 Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro;

3:25b.GAL.003.025 men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren;

3:26b.GAL.003.026 alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus;

3:27b.GAL.003.027 for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus.

3:28b.GAL.003.028 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus.

3:29b.GAL.003.029 Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger efter løfte.

4

4:1b.GAL.004.001 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;

4:2b.GAL.004.002 men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.

4:3b.GAL.004.003 Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;

4:4b.GAL.004.004 men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

4:5b.GAL.004.005 forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.

4:6b.GAL.004.006 Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!

4:7b.GAL.004.007 Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.

4:8b.GAL.004.008 Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;

4:9b.GAL.004.009 men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?

4:10b.GAL.004.010 I tar vare på dager og måneder og tider og år;

4:11b.GAL.004.011 jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.

4:12b.GAL.004.012 Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;

4:13b.GAL.004.013 men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;

4:14b.GAL.004.014 og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.

4:15b.GAL.004.015 Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.

4:16b.GAL.004.016 Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!

4:17b.GAL.004.017 De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.

4:18b.GAL.004.018 Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.

4:19b.GAL.004.019 Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!

4:20b.GAL.004.020 Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.

4:21b.GAL.004.021 Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?

4:22b.GAL.004.022 Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;

4:23b.GAL.004.023 men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.

4:24b.GAL.004.024 I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.

4:25b.GAL.004.025 For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.

4:26b.GAL.004.026 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;

4:27b.GAL.004.027 for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.

4:28b.GAL.004.028 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.

4:29b.GAL.004.029 Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.

4:30b.GAL.004.030 Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.

4:31b.GAL.004.031 Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.

5

5:1b.GAL.005.001 Til frihet har Kristus frigjort oss; stå derfor fast, og la eder ikke atter legge under trældoms åk!

5:2b.GAL.005.002 Se, jeg, Paulus, sier eder at dersom I lar eder omskjære, så vil Kristus intet gagne eder.

5:3b.GAL.005.003 Atter vidner jeg for hvert menneske som lar sig omskjære, at han er skyldig å holde hele loven.

5:4b.GAL.005.004 I er skilt fra Kristus, I som vil rettferdiggjøres ved loven; I er falt ut av nåden.

5:5b.GAL.005.005 For ved troen venter vi i Ånden på det som rettferdigheten gir oss håp om;

5:6b.GAL.005.006 for i Kristus Jesus gjelder hverken omskjærelse eller forhud noget, men bare tro, virksom ved kjærlighet.

5:7b.GAL.005.007 I løp godt; hvem hindret eder fra å lyde sannheten?

5:8b.GAL.005.008 Denne overtalelse kommer ikke fra ham som kalte eder.

5:9b.GAL.005.009 En liten surdeig syrer hele deigen.

5:10b.GAL.005.010 Jeg har den tillit til eder i Herren at I ikke vil mene noget annet; men den som forvirrer eder, skal bære sin dom, hvem han så er.

5:11b.GAL.005.011 Men jeg, brødre - hvis jeg ennu forkynner omskjærelse, hvorfor forfølges jeg da ennu? da er jo korsets anstøt gjort til intet.

5:12b.GAL.005.012 Gid de endog må skjære sig selv i sønder, de som opvigler eder!

5:13b.GAL.005.013 For I blev kalt til frihet, brødre; bruk bare ikke friheten til en leilighet for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet!

5:14b.GAL.005.014 For hele loven er opfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din næste som dig selv.

5:15b.GAL.005.015 Men dersom I biter og eter hverandre, da se til at I ikke blir fortært av hverandre!

5:16b.GAL.005.016 Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.

5:17b.GAL.005.017 For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; de står hverandre imot, så I ikke skal gjøre det I vil.

5:18b.GAL.005.018 Men dersom I drives av Ånden, da er I ikke under loven.

5:19b.GAL.005.019 Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet,

5:20b.GAL.005.020 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier,

5:21b.GAL.005.021 misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut, likesom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.

5:22b.GAL.005.022 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet;

5:23b.GAL.005.023 mot slike er loven ikke.

5:24b.GAL.005.024 Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.

5:25b.GAL.005.025 Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden!

5:26b.GAL.005.026 La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre og bærer avind imot hverandre!

6

6:1b.GAL.006.001 Brødre! om også et menneske blir overlistet av nogen synd, da hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til dig selv at ikke du og blir fristet!

6:2b.GAL.006.002 Bær hverandres byrder, og opfyll på den måte Kristi lov!

6:3b.GAL.006.003 For dersom nogen tykkes sig å være noget og er dog intet, da dårer han sig selv.

6:4b.GAL.006.004 Men enhver prøve sin egen gjerning, og da skal han ha sin ros bare efter det han selv er, og ikke efter det som næsten er;

6:5b.GAL.006.005 for hver skal bære sin egen byrde.

6:6b.GAL.006.006 Den som oplæres i ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham.

6:7b.GAL.006.007 Far ikke vill! Gud lar sig ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste.

6:8b.GAL.006.008 For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.

6:9b.GAL.006.009 Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.

6:10b.GAL.006.010 La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!

6:11b.GAL.006.011 Se, med hvor store bokstaver jeg skriver til eder med min egen hånd!

6:12b.GAL.006.012 Så mange som vil ta sig godt ut i kjødet, disse er det som tvinger eder til å la eder omskjære, bare for ikke å bli forfulgt for Kristi korses skyld.

6:13b.GAL.006.013 For ikke engang de som lar sig omskjære, holder selv loven; men de vil at I skal la eder omskjære, forat de kan rose sig av eders kjød.

6:14b.GAL.006.014 Men det være langt fra mig å rose mig uten av vår Herre Jesu Kristi kors; for ved det er verden blitt korsfestet for mig og jeg for verden.

6:15b.GAL.006.015 For hverken omskjærelse eller forhud er noget, men bare en ny skapning.

6:16b.GAL.006.016 Og så mange som går frem efter denne rettesnor, fred og miskunn være over dem og over Guds Israel!

6:17b.GAL.006.017 Herefter volde ingen mig uleilighet! for jeg bærer Jesu merketegn på mitt legeme.

6:18b.GAL.006.018 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd, brødre! Amen.