1 Corinthians (Norwegian)

1

1:1b.1CO.001.001 Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og broderen Sostenes

1:2b.1CO.001.002 - til den Guds menighet som er i Korint, helligede i Kristus Jesus, kalte, hellige, tillikemed alle dem som på ethvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår:

1:3b.1CO.001.003 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

1:4b.1CO.001.004 Jeg takker alltid min Gud for eder, for den Guds nåde som er eder gitt i Kristus Jesus,

1:5b.1CO.001.005 at I i ham er gjort rike på alt, på all lære og all kunnskap,

1:6b.1CO.001.006 likesom Kristi vidnesbyrd er blitt rotfestet i eder,

1:7b.1CO.001.007 så at det ikke fattes eder på nogen nådegave mens I venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse,

1:8b.1CO.001.008 han som også skal styrke eder inntil enden, så I må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.

1:9b.1CO.001.009 Gud er trofast, han ved hvem I blev kalt til samfund med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

1:10b.1CO.001.010 Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblandt eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.

1:11b.1CO.001.011 For det er av Kloes folk blitt mig fortalt om eder, mine brødre, at det er tretter iblandt eder.

1:12b.1CO.001.012 Jeg mener dette at enhver av eder sier: Jeg holder mig til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas; jeg til Kristus.

1:13b.1CO.001.013 Er Kristus blitt delt? var det Paulus som blev korsfestet for eder, eller var det til Paulus' navn I blev døpt?

1:14b.1CO.001.014 Jeg takker Gud at jeg ikke har døpt nogen av eder uten Krispus og Gajus,

1:15b.1CO.001.015 for at ikke nogen skal si at I blev døpt til mitt navn.

1:16b.1CO.001.016 Dog har jeg også døpt Stefanas' hus; ellers vet jeg ikke av at jeg har døpt nogen annen.

1:17b.1CO.001.017 For Kristus har ikke utsendt mig for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulde tape sin kraft.

1:18b.1CO.001.018 For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft;

1:19b.1CO.001.019 for det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.

1:20b.1CO.001.020 Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker i denne verden? har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?

1:21b.1CO.001.021 For eftersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror,

1:22b.1CO.001.022 eftersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom,

1:23b.1CO.001.023 men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap,

1:24b.1CO.001.024 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.

1:25b.1CO.001.025 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

1:26b.1CO.001.026 For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne;

1:27b.1CO.001.027 men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme,

1:28b.1CO.001.028 og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget,

1:29b.1CO.001.029 forat intet kjød skal rose sig for Gud.

1:30b.1CO.001.030 Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,

1:31b.1CO.001.031 forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!

2

2:1b.1CO.002.001 Og jeg, da jeg kom til eder, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller i visdom og forkynte eder Guds vidnesbyrd;

2:2b.1CO.002.002 for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet.

2:3b.1CO.002.003 Og jeg var hos eder i skrøpelighet og i frykt og i megen beven,

2:4b.1CO.002.004 og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis,

2:5b.1CO.002.005 forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft.

2:6b.1CO.002.006 Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår;

2:7b.1CO.002.007 men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet,

2:8b.1CO.002.008 den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre;

2:9b.1CO.002.009 men, som skrevet er: Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham.

2:10b.1CO.002.010 Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud;

2:11b.1CO.002.011 for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd;

2:12b.1CO.002.012 men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud,

2:13b.1CO.002.013 det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.

2:14b.1CO.002.014 Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig;

2:15b.1CO.002.015 men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen;

2:16b.1CO.002.016 for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.

3

3:1b.1CO.003.001 Og jeg, brødre, kunde ikke tale til eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus.

3:2b.1CO.003.002 Jeg gav eder melk å drikke og ikke fast føde; for I tålte den enda ikke. Ja, I tåler den ikke ennu,

3:3b.1CO.003.003 I er jo ennu kjødelige. For når det er avind og trette iblandt eder, er I da ikke kjødelige og vandrer på menneskelig vis?

3:4b.1CO.003.004 For når en sier: Jeg holder mig til Paulus, og en annen: Jeg til Apollos, er I da ikke mennesker?

3:5b.1CO.003.005 Hvad er da Apollos? eller hvad er Paulus? Tjenere ved hvem I kom til troen, og det efter som Herren gav enhver.

3:6b.1CO.003.006 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst;

3:7b.1CO.003.007 derfor er hverken den noget som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst.

3:8b.1CO.003.008 Men den som planter, og den som vanner, er ett; dog skal enhver av dem få sin egen lønn efter sitt eget arbeid.

3:9b.1CO.003.009 For vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning.

3:10b.1CO.003.010 Efter den Guds nåde som er mig gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre!

3:11b.1CO.003.011 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.

3:12b.1CO.003.012 Men om nogen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige stener, tre, høi, strå,

3:13b.1CO.003.013 da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve.

3:14b.1CO.003.014 Om det verk som en har bygget, står sig, da skal han få lønn;

3:15b.1CO.003.015 om ens verk brenner op, da skal han tape lønnen, men selv skal han bli frelst, dog således som gjennem ild.

3:16b.1CO.003.016 Vet I ikke at I er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i eder?

3:17b.1CO.003.017 Om nogen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge; for Guds tempel er hellig, og det er I.

3:18b.1CO.003.018 Ingen dåre sig selv! Om nogen iblandt eder tykkes sig å være vis i denne verden, han bli en dåre, forat han kan bli vis;

3:19b.1CO.003.019 for denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet: Han fanger de vise i deres kløkt,

3:20b.1CO.003.020 og atter: Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.

3:21b.1CO.003.021 Derfor rose ingen sig av mennesker! for alt hører eder til,

3:22b.1CO.003.022 enten det er Paulus eller Apollos eller Kefas, enten det er verden eller liv eller død, enten det er det som nu er, eller det som komme skal - alt hører eder til,

3:23b.1CO.003.023 men I hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.

4

4:1b.1CO.004.001 Således akte I oss som Kristi tjenere og husholdere over Guds hemmeligheter!

4:2b.1CO.004.002 For øvrig kreves det av husholdere at de må finnes tro.

4:3b.1CO.004.003 Men for mig har det lite å si å dømmes av eder eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer mig ikke engang selv;

4:4b.1CO.004.004 for vel vet jeg intet med mig selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som dømmer mig, er Herren.

4:5b.1CO.004.005 Døm derfor ikke noget før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd; og da skal enhver få sin ros av Gud.

4:6b.1CO.004.006 Dette, brødre, har jeg overført på mig selv og Apollos for eders skyld, forat I ved oss må lære ikke å gå ut over det som skrevet er, forat ingen av eder skal bli opblåst, for den ene mot den andre.

4:7b.1CO.004.007 For hvem gir vel dig fortrin? Og hvad har du, som du ikke har fått? Men om du nu har fått noget, hvorfor roser du dig da som om du ikke hadde fått det?

4:8b.1CO.004.008 I er alt blitt mette; I er alt blitt rike; uten oss er I blitt herrer! Ja, gid I var blitt herrer, så vi kunde herske sammen med eder!

4:9b.1CO.004.009 For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.

4:10b.1CO.004.010 Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse.

4:11b.1CO.004.011 Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og mødige,

4:12b.1CO.004.012 idet vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir forfulgt - og vi tåler det;

4:13b.1CO.004.013 Vi blir spottet - og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nu.

4:14b.1CO.004.014 Jeg skriver ikke dette for å vanære eder, men for å påminne eder som mine elskede barn.

4:15b.1CO.004.015 For om I og har ti tusen læremestere i Kristus, så har I dog ikke mange fedre; for jeg har avlet eder i Kristus Jesus ved evangeliet.

4:16b.1CO.004.016 Jeg formaner eder derfor: Bli mine efterfølgere!

4:17b.1CO.004.017 Derfor har jeg sendt Timoteus til eder, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren, forat han skal minne eder om mine veier i Kristus, således som jeg lærer overalt i hver menighet.

4:18b.1CO.004.018 Men somme er blitt opblåst, i den tanke at jeg ikke skulde komme til eder;

4:19b.1CO.004.019 men jeg kommer snart til eder, om Herren vil, og får da lære å kjenne ikke ordene, men kraften hos dem som er opblåst;

4:20b.1CO.004.020 for Guds rike består ikke i ord, men i kraft.

4:21b.1CO.004.021 Hvad vil I? skal jeg komme til eder med ris, eller med kjærlighet og saktmodighets ånd?

5

5:1b.1CO.005.001 I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru.

5:2b.1CO.005.002 Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder.

5:3b.1CO.005.003 For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette,

5:4b.1CO.005.004 at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft,

5:5b.1CO.005.005 overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.

5:6b.1CO.005.006 Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?

5:7b.1CO.005.007 Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.

5:8b.1CO.005.008 La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!

5:9b.1CO.005.009 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler -

5:10b.1CO.005.010 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden;

5:11b.1CO.005.011 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.

5:12b.1CO.005.012 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor?

5:13b.1CO.005.013 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!

6

6:1b.1CO.006.001 Våger nogen av eder, når han har sak mot sin næste, da å søke dom hos de urettferdige og ikke hos de hellige?

6:2b.1CO.006.002 Eller vet I ikke at de hellige skal dømme verden? og dersom verden blir dømt ved eder, er I da uverdige til å dømme i de ringeste saker?

6:3b.1CO.006.003 Vet I ikke at vi skal dømme engler? hvor meget mere da i timelige ting!

6:4b.1CO.006.004 Når I da har saker om timelige ting, så setter I dem til dommere som ikke aktes for noget i menigheten!

6:5b.1CO.006.005 Til skam for eder sier jeg det. Så finnes det da ikke nogen vis mann iblandt eder, ikke en eneste én, som kan skille tretten for sin bror?

6:6b.1CO.006.006 men bror fører sak mot bror, og det for vantros domstol!

6:7b.1CO.006.007 Det er jo i det hele allerede et tap for eder at I har saker mot hverandre. Hvorfor lider I ikke heller urett? hvorfor tåler I ikke heller skade?

6:8b.1CO.006.008 Men I gjør urett og skade, og det mot brødre!

6:9b.1CO.006.009 Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen,

6:10b.1CO.006.010 eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.

6:11b.1CO.006.011 Og således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.

6:12b.1CO.006.012 Jeg har lov til alt - men ikke alt gagner; jeg har lov til alt - men jeg skal ikke la noget få makten over mig.

6:13b.1CO.006.013 Maten er for buken, og buken for maten; og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet;

6:14b.1CO.006.014 og Gud har opvakt Herren og skal også opvekke oss ved sin kraft.

6:15b.1CO.006.015 Vet I ikke at eders legemer er Kristi lemmer? skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Langt derifra!

6:16b.1CO.006.016 Eller vet I ikke at den som holder sig til skjøgen, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød.

6:17b.1CO.006.017 Men den som holder sig til Herren, er én ånd med ham.

6:18b.1CO.006.018 Fly hor! Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet; men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme.

6:19b.1CO.006.019 Eller vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til?

6:20b.1CO.006.020 for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!

7

7:1b.1CO.007.001 Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne;

7:2b.1CO.007.002 men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.

7:3b.1CO.007.003 Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen;

7:4b.1CO.007.004 hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.

7:5b.1CO.007.005 Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!

7:6b.1CO.007.006 Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud;

7:7b.1CO.007.007 jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så.

7:8b.1CO.007.008 Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg;

7:9b.1CO.007.009 men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde.

7:10b.1CO.007.010 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann;

7:11b.1CO.007.011 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

7:12b.1CO.007.012 Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne!

7:13b.1CO.007.013 og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann!

7:14b.1CO.007.014 For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige.

7:15b.1CO.007.015 Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.

7:16b.1CO.007.016 For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru?

7:17b.1CO.007.017 Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter.

7:18b.1CO.007.018 En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære!

7:19b.1CO.007.019 Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud.

7:20b.1CO.007.020 Hver bli i det kall han blev kalt i!

7:21b.1CO.007.021 Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav!

7:22b.1CO.007.022 For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl.

7:23b.1CO.007.023 I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler!

7:24b.1CO.007.024 I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud!

7:25b.1CO.007.025 Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig.

7:26b.1CO.007.026 Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således.

7:27b.1CO.007.027 Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne!

7:28b.1CO.007.028 Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder.

7:29b.1CO.007.029 Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har,

7:30b.1CO.007.030 og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget,

7:31b.1CO.007.031 og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår.

7:32b.1CO.007.032 Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren;

7:33b.1CO.007.033 men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru.

7:34b.1CO.007.034 Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann.

7:35b.1CO.007.035 Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren.

7:36b.1CO.007.036 Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig!

7:37b.1CO.007.037 Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel.

7:38b.1CO.007.038 Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter.

7:39b.1CO.007.039 En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.

7:40b.1CO.007.040 Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.

8

8:1b.1CO.008.001 Men vedkommende avgudsofferne, da vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen opblåser, men kjærligheten opbygger;

8:2b.1CO.008.002 om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det;

8:3b.1CO.008.003 men om nogen elsker Gud, han er kjent av ham.

8:4b.1CO.008.004 Hvad nu det vedkommer å ete av avguds-offerne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.

8:5b.1CO.008.005 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer -

8:6b.1CO.008.006 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

8:7b.1CO.008.007 Dog, den kunnskap er ikke hos alle; men somme gjør sig ennu samvittighet for avgudens skyld og eter det derfor som avguds-offer, og deres samvittighet, som er skrøpelig, blir uren.

8:8b.1CO.008.008 Men mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noget om vi eter, eller taper noget om vi ikke eter.

8:9b.1CO.008.009 Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige!

8:10b.1CO.008.010 For dersom nogen ser dig som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet?

8:11b.1CO.008.011 da går jo den skrøpelige fortapt for din kunnskaps skyld, den bror for hvem Kristus er død!

8:12b.1CO.008.012 Men når I således synder mot eders brødre og sårer deres skrøpelige samvittighet, da synder I mot Kristus.

8:13b.1CO.008.013 Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt.

9

9:1b.1CO.009.001 Er jeg ikke fri? er jeg ikke apostel? har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? er ikke I mitt verk i Herren?

9:2b.1CO.009.002 Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i det minste for eder; for I er innseglet på mitt apostel-embede i Herren.

9:3b.1CO.009.003 Dette er mitt forsvar mot dem som dømmer mig.

9:4b.1CO.009.004 Har vi ikke rett til å ete og drikke?

9:5b.1CO.009.005 Har vi ikke rett til å føre en søster med oss som hustru, likesom de andre apostler og Herrens brødre og Kefas?

9:6b.1CO.009.006 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?

9:7b.1CO.009.007 Hvem gjør vel nogensinne krigstjeneste på egen lønning? hvem planter en vingård og eter ikke av dens frukt? eller hvem før en hjord og eter ikke av hjordens melk?

9:8b.1CO.009.008 Taler jeg dette bare på menneskelig vis, eller sier ikke også loven dette?

9:9b.1CO.009.009 I Mose lov er det jo skrevet: Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker. Er det oksene som ligger Gud på hjerte,

9:10b.1CO.009.010 eller sier han ikke dette bare for vår skyld? For vår skyld er det jo skrevet at den som pløier, skal pløie med håp, og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del.

9:11b.1CO.009.011 Har vi sådd for eder de åndelige goder, er det da noget stort om vi høster eders timelige goder?

9:12b.1CO.009.012 Har andre rett over eder, skulde da ikke vi meget mere ha det? Men denne rett har vi ikke brukt; vi tåler alt, for ikke å legge nogen hindring for Kristi evangelium.

9:13b.1CO.009.013 Vet I ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sin føde av templet, og de som tjener ved alteret, deler med alteret?

9:14b.1CO.009.014 Så har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.

9:15b.1CO.009.015 Men jeg har ikke gjort bruk av noget av dette. Jeg skriver ikke dette forat det skal bli så med mig; for heller vil jeg dø enn at nogen skulde gjøre det til intet som jeg roser mig av.

9:16b.1CO.009.016 For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noget å rose mig av; det er en nødvendighet som påligger mig; for ve mig om jeg ikke forkynner evangeliet!

9:17b.1CO.009.017 For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er mig betrodd.

9:18b.1CO.009.018 Hvad er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, gjør det for intet, så jeg ikke gjør bruk av min rett i evangeliet.

9:19b.1CO.009.019 For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort mig til tjener for alle, for å vinne de fleste,

9:20b.1CO.009.020 og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven - om jeg enn ikke selv er under loven - for å vinne dem som er under loven;

9:21b.1CO.009.021 for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov - om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus - for å vinne dem som er uten lov;

9:22b.1CO.009.022 for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse nogen.

9:23b.1CO.009.023 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det.

9:24b.1CO.009.024 Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den!

9:25b.1CO.009.025 Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.

9:26b.1CO.009.026 Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været;

9:27b.1CO.009.027 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.

10

10:1b.1CO.010.001 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet

10:2b.1CO.010.002 og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,

10:3b.1CO.010.003 og de åt alle den samme åndelige mat

10:4b.1CO.010.004 og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;

10:5b.1CO.010.005 allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.

10:6b.1CO.010.006 Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.

10:7b.1CO.010.007 Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!

10:8b.1CO.010.008 La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!

10:9b.1CO.010.009 La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!

10:10b.1CO.010.010 Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!

10:11b.1CO.010.011 Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.

10:12b.1CO.010.012 Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!

10:13b.1CO.010.013 Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.

10:14b.1CO.010.014 Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!

10:15b.1CO.010.015 Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!

10:16b.1CO.010.016 Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?

10:17b.1CO.010.017 Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.

10:18b.1CO.010.018 Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?

10:19b.1CO.010.019 Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?

10:20b.1CO.010.020 Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.

10:21b.1CO.010.021 I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.

10:22b.1CO.010.022 Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?

10:23b.1CO.010.023 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.

10:24b.1CO.010.024 Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!

10:25b.1CO.010.025 Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;

10:26b.1CO.010.026 for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.

10:27b.1CO.010.027 Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.

10:28b.1CO.010.028 Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!

10:29b.1CO.010.029 Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?

10:30b.1CO.010.030 Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?

10:31b.1CO.010.031 Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!

10:32b.1CO.010.032 Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,

10:33b.1CO.010.033 likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.

11

11:1b.1CO.011.001 mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! / [1KO 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]

11:2b.1CO.011.002 Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.

11:3b.1CO.011.003 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.

11:4b.1CO.011.004 Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;

11:5b.1CO.011.005 men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.

11:6b.1CO.011.006 For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.

11:7b.1CO.011.007 For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.

11:8b.1CO.011.008 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;

11:9b.1CO.011.009 mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.

11:10b.1CO.011.010 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.

11:11b.1CO.011.011 Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;

11:12b.1CO.011.012 for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.

11:13b.1CO.011.013 Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?

11:14b.1CO.011.014 Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,

11:15b.1CO.011.015 men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.

11:16b.1CO.011.016 Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.

11:17b.1CO.011.017 Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.

11:18b.1CO.011.018 For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;

11:19b.1CO.011.019 for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.

11:20b.1CO.011.020 Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;

11:21b.1CO.011.021 for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.

11:22b.1CO.011.022 Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.

11:23b.1CO.011.023 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,

11:24b.1CO.011.024 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!

11:25b.1CO.011.025 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!

11:26b.1CO.011.026 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.

11:27b.1CO.011.027 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.

11:28b.1CO.011.028 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!

11:29b.1CO.011.029 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.

11:30b.1CO.011.030 Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.

11:31b.1CO.011.031 Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;

11:32b.1CO.011.032 men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.

11:33b.1CO.011.033 Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;

11:34b.1CO.011.034 og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.

12

12:1b.1CO.012.001 Men om de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at I skal være uvitende.

12:2b.1CO.012.002 I vet at dengang da I var hedninger, lot I eder drage til de stumme avguder, alt efter som I blev draget.

12:3b.1CO.012.003 Derfor kunngjør jeg eder at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! og ingen kan si: Jesus er Herre! uten i den Hellige Ånd.

12:4b.1CO.012.004 Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme;

12:5b.1CO.012.005 og det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme;

12:6b.1CO.012.006 og det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, som virker alt i alle.

12:7b.1CO.012.007 Men Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er gagnlig.

12:8b.1CO.012.008 For en gis visdoms tale ved Ånden, en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd;

12:9b.1CO.012.009 en annen tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd,

12:10b.1CO.012.010 en annen kraft til å gjøre undergjerninger; en annen profetisk gave, en annen evne til å prøve ånder, en annen forskjellige slags tunger, en annen tydning av tunger.

12:11b.1CO.012.011 Alt dette virker den ene og samme Ånd, idet han utdeler til hver især efter som han vil.

12:12b.1CO.012.012 For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer, om de enn er mange, dog er ett legeme, således er det også med Kristus;

12:13b.1CO.012.013 for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke.

12:14b.1CO.012.014 For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange.

12:15b.1CO.012.015 Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet, så hører den like fullt med til legemet;

12:16b.1CO.012.016 og om øret sier: Fordi jeg ikke er øie, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet.

12:17b.1CO.012.017 Dersom hele legemet var øie, hvor blev det da av hørselen? dersom det hele var hørsel, hvor blev det da av lukten?

12:18b.1CO.012.018 Men nu satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han vilde.

12:19b.1CO.012.019 Var de derimot alle ett lem, hvor blev det da av legemet?

12:20b.1CO.012.020 Men nu er det mange lemmer, men ett legeme.

12:21b.1CO.012.021 Øiet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til dig, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder;

12:22b.1CO.012.022 men tvert imot: de lemmer på legemet som synes å være de skrøpeligste, de er nødvendige.

12:23b.1CO.012.023 Og de lemmer på legemet som vi synes er mindre ære verd, dem klær vi med større ære, og de lemmer som vi blues ved, dem klær vi med større bluferdighet,

12:24b.1CO.012.024 men våre edlere lemmer trenger ikke til det. Men Gud satte legemet sammen således at han gav det ringeste størst ære,

12:25b.1CO.012.025 forat det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre.

12:26b.1CO.012.026 Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene sig med.

12:27b.1CO.012.027 Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del.

12:28b.1CO.012.028 Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger.

12:29b.1CO.012.029 Er vel alle apostler? er vel alle profeter? er vel alle lærere? gjør vel alle kraftige gjerninger?

12:30b.1CO.012.030 har vel alle nådegaver til å helbrede? taler vel alle med tunger? kan vel alle tyde dem?

12:31b.1CO.012.031 Men streb efter de største nådegaver! Og jeg vil vise eder en ennu bedre vei.

13

13:1b.1CO.013.001 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.

13:2b.1CO.013.002 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

13:3b.1CO.013.003 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.

13:4b.1CO.013.004 Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,

13:5b.1CO.013.005 den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;

13:6b.1CO.013.006 den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;

13:7b.1CO.013.007 den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

13:8b.1CO.013.008 Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.

13:9b.1CO.013.009 For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;

13:10b.1CO.013.010 men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.

13:11b.1CO.013.011 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.

13:12b.1CO.013.012 For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.

13:13b.1CO.013.013 Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.

14

14:1b.1CO.014.001 Jag efter kjærligheten! Streb efter de åndelige gaver, men mest efter å tale profetisk!

14:2b.1CO.014.002 For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;

14:3b.1CO.014.003 den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst.

14:4b.1CO.014.004 Den som taler med tunge, opbygger sig selv; men den som taler profetisk, opbygger menigheten.

14:5b.1CO.014.005 Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det.

14:6b.1CO.014.006 Og nu, brødre, om jeg kommer til eder og taler med tunger, hvad vil det da gagne eder, medmindre jeg taler til eder enten med åpenbaring eller med kunnskap, enten med profetiske ord eller med lære?

14:7b.1CO.014.007 Dersom de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløite eller en harpe, ikke gir forskjellige toner, hvorledes kan en da skjønne det som spilles på fløiten eller på harpen?

14:8b.1CO.014.008 Og om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre sig rede til strid?

14:9b.1CO.014.009 Således også med eder: Dersom I ikke med eders tunge fremfører tydelig tale, hvorledes kan en da skjønne det som blir sagt? I vil jo da tale bort i været.

14:10b.1CO.014.010 Så mange slags sprog er det nu visst i verden, og det er intet av dem som ikke har sin betydning;

14:11b.1CO.014.011 dersom jeg altså ikke kjenner sprogets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og den som taler, blir en utlending for mig.

14:12b.1CO.014.012 Således også med eder: Når I streber efter de åndelige gaver, så søk å få dem i rikelig mål til menighetens opbyggelse.

14:13b.1CO.014.013 Derfor, den som taler med tunge, han bede om at han må kunne tyde det!

14:14b.1CO.014.014 For dersom jeg beder med tunge, da beder min ånd, men min forstand er uten frukt.

14:15b.1CO.014.015 Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.

14:16b.1CO.014.016 For dersom du lover Gud med din ånd, hvorledes skal da nogen blandt de ukyndige kunne si amen til din takkebønn? han vet jo ikke hvad du sier;

14:17b.1CO.014.017 for du holder vel en smukk takkebønn, men den andre får ingen opbyggelse av det.

14:18b.1CO.014.018 Jeg takker Gud: jeg taler mere med tunge enn I alle;

14:19b.1CO.014.019 men i en menighets-samling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for derved å lære andre, enn ti tusen ord med tunge.

14:20b.1CO.014.020 Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!

14:21b.1CO.014.021 Det er skrevet i loven: Ved folk med fremmed tungemål og ved fremmedes leber vil jeg tale til dette folk, og enda skal de ikke høre på mig, sier Herren.

14:22b.1CO.014.022 Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende.

14:23b.1CO.014.023 Om da hele menigheten kommer sammen, og alle taler med tunger, og det så kommer ukyndige eller vantro inn, vil de da ikke si at I er fra eder selv?

14:24b.1CO.014.024 Men om alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller en ukyndig, så refses han av alle og dømmes av alle,

14:25b.1CO.014.025 hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vidne at Gud sannelig er iblandt eder.

14:26b.1CO.014.026 Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til opbyggelse!

14:27b.1CO.014.027 Taler nogen med tunge, da la det være to eller i det høieste tre hver gang, og den ene efter den annen, og la én tyde det!

14:28b.1CO.014.028 Men er det ingen til stede som kan tyde, da skal han tie i menighets-samlingen, men tale for sig selv og for Gud.

14:29b.1CO.014.029 Men av profeter tale to eller tre, og de andre prøve det!

14:30b.1CO.014.030 og får en annen en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie.

14:31b.1CO.014.031 For I kan alle tale profetisk, én ad gangen, så alle kan lære og alle formanes;

14:32b.1CO.014.032 og profeters ånder er profeter lydige;

14:33b.1CO.014.033 for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.

14:34b.1CO.014.034 Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne sig, som også loven sier.

14:35b.1CO.014.035 Men vil de få rede på noget, da skal de spørre sine egne menn hjemme; for det sømmer sig ikke for en kvinne å tale i menighets-samling.

14:36b.1CO.014.036 Eller var det fra eder Guds ord gikk ut? eller er I de eneste det er nådd til?

14:37b.1CO.014.037 Tror nogen at han er en profet eller en åndelig, da skal han skjønne at det jeg skriver til eder, er Herrens bud.

14:38b.1CO.014.038 Men om nogen ikke skjønner det, så får han la det være.

14:39b.1CO.014.039 Derfor, brødre, streb efter å tale profetisk, og hindre ikke nogen i å tale med tunger;

14:40b.1CO.014.040 men la alt skje sømmelig og med orden!

15

15:1b.1CO.015.001 Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,

15:2b.1CO.015.002 som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.

15:3b.1CO.015.003 For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,

15:4b.1CO.015.004 og at han blev begravet,

15:5b.1CO.015.005 og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,

15:6b.1CO.015.006 og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.

15:7b.1CO.015.007 Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.

15:8b.1CO.015.008 Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.

15:9b.1CO.015.009 Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;

15:10b.1CO.015.010 men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.

15:11b.1CO.015.011 Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.

15:12b.1CO.015.012 Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?

15:13b.1CO.015.013 Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;

15:14b.1CO.015.014 men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;

15:15b.1CO.015.015 da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.

15:16b.1CO.015.016 For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;

15:17b.1CO.015.017 men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,

15:18b.1CO.015.018 da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.

15:19b.1CO.015.019 Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.

15:20b.1CO.015.020 Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.

15:21b.1CO.015.021 For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;

15:22b.1CO.015.022 for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.

15:23b.1CO.015.023 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;

15:24b.1CO.015.024 derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.

15:25b.1CO.015.025 For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.

15:26b.1CO.015.026 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;

15:27b.1CO.015.027 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;

15:28b.1CO.015.028 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.

15:29b.1CO.015.029 Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?

15:30b.1CO.015.030 Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?

15:31b.1CO.015.031 Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.

15:32b.1CO.015.032 Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!

15:33b.1CO.015.033 Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.

15:34b.1CO.015.034 Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.

15:35b.1CO.015.035 Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?

15:36b.1CO.015.036 Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.

15:37b.1CO.015.037 Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;

15:38b.1CO.015.038 men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.

15:39b.1CO.015.039 Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.

15:40b.1CO.015.040 Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.

15:41b.1CO.015.041 Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.

15:42b.1CO.015.042 Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;

15:43b.1CO.015.043 det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;

15:44b.1CO.015.044 der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.

15:45b.1CO.015.045 Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.

15:46b.1CO.015.046 Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.

15:47b.1CO.015.047 Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.

15:48b.1CO.015.048 Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,

15:49b.1CO.015.049 og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.

15:50b.1CO.015.050 Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.

15:51b.1CO.015.051 Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,

15:52b.1CO.015.052 i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.

15:53b.1CO.015.053 For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.

15:54b.1CO.015.054 Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.

15:55b.1CO.015.055 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

15:56b.1CO.015.056 Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;

15:57b.1CO.015.057 men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

15:58b.1CO.015.058 Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!

16

16:1b.1CO.016.001 Men vedkommende innsamlingen til de hellige, da skal I gjøre således som jeg har ordnet det for menighetene i Galatia.

16:2b.1CO.016.002 På hver første dag i uken legge enhver av eder hjemme hos sig selv til side det han får lykke til, forat innsamlingen ikke skal skje først da når jeg kommer.

16:3b.1CO.016.003 Når jeg så er kommet, skal jeg sende dem som I selv velger, med brev, for å føre eders kjærlighetsgave til Jerusalem;

16:4b.1CO.016.004 men er det verdt at jeg selv reiser, skal de reise i følge med mig.

16:5b.1CO.016.005 Jeg kommer til eder når jeg har reist igjennem Makedonia; for Makedonia reiser jeg igjennem;

16:6b.1CO.016.006 men hos eder blir jeg kan hende nogen tid, eller endog vinteren over, forat jeg kan få følge av eder dit jeg siden skal reise.

16:7b.1CO.016.007 For jeg tenker ikke å se eder nu på gjennemreisen; for jeg håper å bli nogen tid hos eder, om Herren tillater det.

16:8b.1CO.016.008 I Efesus blir jeg inntil pinsen;

16:9b.1CO.016.009 for en stor og virksom dør er oplatt for mig, og det er mange motstandere.

16:10b.1CO.016.010 Når Timoteus kommer, da se til at han kan være hos eder uten frykt! for han gjør Herrens gjerning, likesom jeg;

16:11b.1CO.016.011 ingen må derfor ringeakte ham. Og følg ham på vei i fred, forat han kan komme til mig! for jeg venter på ham med brødrene.

16:12b.1CO.016.012 Vedkommende broderen Apollos, da bad jeg ham meget at han skulde fare til eder sammen med brødrene; han var aldeles ikke villig til å komme nu, men han vil komme når han får tid.

16:13b.1CO.016.013 Vær årvåkne, stå fast i troen, vær mandige, vær sterke!

16:14b.1CO.016.014 La alt hos eder skje i kjærlighet!

16:15b.1CO.016.015 Jeg formaner eder, brødre: I kjenner Stefanas' hus, at det er førstegrøden av Akaia, og at de har stilt sig til tjeneste for de hellige;

16:16b.1CO.016.016 vis og I ærbødighet mot dem og mot enhver som hjelper til og gjør sig møie!

16:17b.1CO.016.017 Jeg gleder mig over at Stefanas og Fortunatus og Akaikus er her; for de har utfylt savnet av eder;

16:18b.1CO.016.018 for de har vederkveget min og eders ånd. Skjønn derfor på slike!

16:19b.1CO.016.019 Menighetene i Asia hilser eder. Akvilas og Priska tillikemed menigheten i deres hus hilser eder meget i Herren.

16:20b.1CO.016.020 Alle brødrene hilser eder. Hils hverandre med et hellig kyss!

16:21b.1CO.016.021 Hilsen med min, Paulus' hånd:

16:22b.1CO.016.022 Om nogen ikke elsker Herren, han være forbannet! Maran ata.

16:23b.1CO.016.023 Den Herre Jesu nåde være med eder!

16:24b.1CO.016.024 Min kjærlighet er med eder alle i Kristus Jesus.