Mark (Norwegian)

1

1:1b.MAR.001.001 Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.

1:2b.MAR.001.002 Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;

1:3b.MAR.001.003 det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!

1:4b.MAR.001.004 - således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,

1:5b.MAR.001.005 og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

1:6b.MAR.001.006 Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.

1:7b.MAR.001.007 Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.

1:8b.MAR.001.008 Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.

1:9b.MAR.001.009 Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;

1:10b.MAR.001.010 og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.

1:11b.MAR.001.011 Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.

1:12b.MAR.001.012 Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,

1:13b.MAR.001.013 og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.

1:14b.MAR.001.014 Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,

1:15b.MAR.001.015 og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!

1:16b.MAR.001.016 Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;

1:17b.MAR.001.017 og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!

1:18b.MAR.001.018 Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.

1:19b.MAR.001.019 Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,

1:20b.MAR.001.020 og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.

1:21b.MAR.001.021 Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.

1:22b.MAR.001.022 Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.

1:23b.MAR.001.023 Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte:

1:24b.MAR.001.024 Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!

1:25b.MAR.001.025 Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham!

1:26b.MAR.001.026 Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham.

1:27b.MAR.001.027 Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige!

1:28b.MAR.001.028 Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.

1:29b.MAR.001.029 Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes.

1:30b.MAR.001.030 Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.

1:31b.MAR.001.031 Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.

1:32b.MAR.001.032 Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;

1:33b.MAR.001.033 og hele byen var samlet for døren.

1:34b.MAR.001.034 Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.

1:35b.MAR.001.035 Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.

1:36b.MAR.001.036 Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.

1:37b.MAR.001.037 Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.

1:38b.MAR.001.038 Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.

1:39b.MAR.001.039 Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.

1:40b.MAR.001.040 Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig.

1:41b.MAR.001.041 Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!

1:42b.MAR.001.042 Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset.

1:43b.MAR.001.043 Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut,

1:44b.MAR.001.044 og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

1:45b.MAR.001.045 Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.

2

2:1b.MAR.002.001 Og nogen dager derefter gikk han atter inn i Kapernaum, og det spurtes at han var hjemme.

2:2b.MAR.002.002 Og mange samlet sig, så de ikke lenger fikk rum, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem.

2:3b.MAR.002.003 Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann;

2:4b.MAR.002.004 og da de ikke kunde komme frem til ham for folketrengselen, tok de taket av der hvor han var, og brøt hull og firte ned sengen som den verkbrudne lå på.

2:5b.MAR.002.005 Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn! dine synder er dig forlatt.

2:6b.MAR.002.006 Men nogen skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:

2:7b.MAR.002.007 Hvorfor taler denne mann så? Han spotter Gud; hvem kan forlate synder uten en, det er Gud?

2:8b.MAR.002.008 Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så ved sig selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker I slikt i eders hjerter?

2:9b.MAR.002.009 Hvad er lettest, enten å si til den verkbrudne: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og ta din seng og gå?

2:10b.MAR.002.010 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sier han til den verkbrudne:

2:11b.MAR.002.011 Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

2:12b.MAR.002.012 Og han stod op og tok straks sin seng og gikk ut for alles øine, så alle blev ute av sig selv av forundring og priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.

2:13b.MAR.002.013 Og han gikk atter ut til sjøen, og alt folket kom til ham, og han lærte dem.

2:14b.MAR.002.014 Og da han gikk videre, så han Levi, Alfeus' sønn, sitte på tollboden, og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

2:15b.MAR.002.015 Og det skjedde at han satt til bords i hans hus; og mange toldere og syndere satt til bords med Jesus og hans disipler; for det var mange av dem, og de fulgte ham.

2:16b.MAR.002.016 Og da de skriftlærde og fariseerne så at han åt sammen med toldere og syndere, sa de til hans disipler: Han eter og drikker med toldere og syndere!

2:17b.MAR.002.017 Og da Jesus hørte det, sa han til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

2:18b.MAR.002.018 Og Johannes' og fariseernes disipler holdt faste, og de kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?

2:19b.MAR.002.019 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene faste så lenge brudgommen er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos sig, kan de ikke faste.

2:20b.MAR.002.020 Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dag.

2:21b.MAR.002.021 Ingen syr en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon, ellers river den nye lapp et stykke med sig av det gamle, og riften blir verre.

2:22b.MAR.002.022 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil vinen sprenge sekkene og vinen spilles og sekkene ødelegges; men ny vin i nye skinnsekker!

2:23b.MAR.002.023 Og det skjedde at han gikk igjennem en aker på sabbaten, og hans disipler begynte å plukke aks mens de gikk der.

2:24b.MAR.002.024 Og fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?

2:25b.MAR.002.025 Og han sa til dem: Har I aldri lest hvad David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham,

2:26b.MAR.002.026 hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham?

2:27b.MAR.002.027 Og han sa til dem: Sabbaten blev til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.

2:28b.MAR.002.028 Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.

3

3:1b.MAR.003.001 Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.

3:2b.MAR.003.002 Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.

3:3b.MAR.003.003 Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!

3:4b.MAR.003.004 Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.

3:5b.MAR.003.005 Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.

3:6b.MAR.003.006 Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

3:7b.MAR.003.007 Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,

3:8b.MAR.003.008 og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.

3:9b.MAR.003.009 Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;

3:10b.MAR.003.010 for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.

3:11b.MAR.003.011 Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!

3:12b.MAR.003.012 Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.

3:13b.MAR.003.013 Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.

3:14b.MAR.003.014 Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet

3:15b.MAR.003.015 og ha makt til å drive ut de onde ånder,

3:16b.MAR.003.016 og han gav Simon navnet Peter,

3:17b.MAR.003.017 og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,

3:18b.MAR.003.018 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus

3:19b.MAR.003.019 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

3:20b.MAR.003.020 Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.

3:21b.MAR.003.021 Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.

3:22b.MAR.003.022 Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

3:23b.MAR.003.023 Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?

3:24b.MAR.003.024 Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,

3:25b.MAR.003.025 og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.

3:26b.MAR.003.026 Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.

3:27b.MAR.003.027 Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.

3:28b.MAR.003.028 Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;

3:29b.MAR.003.029 men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd -

3:30b.MAR.003.030 det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.

3:31b.MAR.003.031 Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.

3:32b.MAR.003.032 Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.

3:33b.MAR.003.033 Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?

3:34b.MAR.003.034 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

3:35b.MAR.003.035 Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.

4

4:1b.MAR.004.001 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.

4:2b.MAR.004.002 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:

4:3b.MAR.004.003 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,

4:4b.MAR.004.004 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.

4:5b.MAR.004.005 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,

4:6b.MAR.004.006 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.

4:7b.MAR.004.007 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.

4:8b.MAR.004.008 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.

4:9b.MAR.004.009 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!

4:10b.MAR.004.010 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.

4:11b.MAR.004.011 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,

4:12b.MAR.004.012 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.

4:13b.MAR.004.013 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?

4:14b.MAR.004.014 Såmannen sår ordet.

4:15b.MAR.004.015 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

4:16b.MAR.004.016 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,

4:17b.MAR.004.017 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.

4:18b.MAR.004.018 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,

4:19b.MAR.004.019 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.

4:20b.MAR.004.020 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.

4:21b.MAR.004.021 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?

4:22b.MAR.004.022 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.

4:23b.MAR.004.023 Om nogen har ører å høre med, han høre!

4:24b.MAR.004.024 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.

4:25b.MAR.004.025 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

4:26b.MAR.004.026 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden

4:27b.MAR.004.027 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.

4:28b.MAR.004.028 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

4:29b.MAR.004.029 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.

4:30b.MAR.004.030 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?

4:31b.MAR.004.031 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;

4:32b.MAR.004.032 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.

4:33b.MAR.004.033 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,

4:34b.MAR.004.034 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.

4:35b.MAR.004.035 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!

4:36b.MAR.004.036 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.

4:37b.MAR.004.037 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.

4:38b.MAR.004.038 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?

4:39b.MAR.004.039 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.

4:40b.MAR.004.040 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?

4:41b.MAR.004.041 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?

5

5:1b.MAR.005.001 Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.

5:2b.MAR.005.002 Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.

5:3b.MAR.005.003 Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;

5:4b.MAR.005.004 for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,

5:5b.MAR.005.005 og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.

5:6b.MAR.005.006 Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,

5:7b.MAR.005.007 og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!

5:8b.MAR.005.008 For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!

5:9b.MAR.005.009 Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.

5:10b.MAR.005.010 Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.

5:11b.MAR.005.011 Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,

5:12b.MAR.005.012 Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!

5:13b.MAR.005.013 Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.

5:14b.MAR.005.014 Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.

5:15b.MAR.005.015 Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.

5:16b.MAR.005.016 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.

5:17b.MAR.005.017 Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.

5:18b.MAR.005.018 Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.

5:19b.MAR.005.019 Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!

5:20b.MAR.005.020 Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.

5:21b.MAR.005.021 Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.

5:22b.MAR.005.022 Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,

5:23b.MAR.005.023 og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!

5:24b.MAR.005.024 Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.

5:25b.MAR.005.025 Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;

5:26b.MAR.005.026 og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;

5:27b.MAR.005.027 da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.

5:28b.MAR.005.028 For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.

5:29b.MAR.005.029 Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.

5:30b.MAR.005.030 Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?

5:31b.MAR.005.031 Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?

5:32b.MAR.005.032 Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.

5:33b.MAR.005.033 Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.

5:34b.MAR.005.034 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!

5:35b.MAR.005.035 Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?

5:36b.MAR.005.036 Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!

5:37b.MAR.005.037 Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.

5:38b.MAR.005.038 Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,

5:39b.MAR.005.039 og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.

5:40b.MAR.005.040 Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.

5:41b.MAR.005.041 Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!

5:42b.MAR.005.042 Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.

5:43b.MAR.005.043 Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.

6

6:1b.MAR.006.001 Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.

6:2b.MAR.006.002 Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!

6:3b.MAR.006.003 Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.

6:4b.MAR.006.004 Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.

6:5b.MAR.006.005 Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;

6:6b.MAR.006.006 og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.

6:7b.MAR.006.007 Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.

6:8b.MAR.006.008 Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,

6:9b.MAR.006.009 men ha sko på, og ikke to kjortler.

6:10b.MAR.006.010 Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.

6:11b.MAR.006.011 Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.

6:12b.MAR.006.012 Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,

6:13b.MAR.006.013 og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.

6:14b.MAR.006.014 Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

6:15b.MAR.006.015 Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.

6:16b.MAR.006.016 Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.

6:17b.MAR.006.017 For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.

6:18b.MAR.006.018 Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.

6:19b.MAR.006.019 Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.

6:20b.MAR.006.020 For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.

6:21b.MAR.006.021 Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,

6:22b.MAR.006.022 og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!

6:23b.MAR.006.023 Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.

6:24b.MAR.006.024 Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.

6:25b.MAR.006.025 Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.

6:26b.MAR.006.026 Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.

6:27b.MAR.006.027 Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.

6:28b.MAR.006.028 Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.

6:29b.MAR.006.029 Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.

6:30b.MAR.006.030 Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.

6:31b.MAR.006.031 Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.

6:32b.MAR.006.032 Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.

6:33b.MAR.006.033 Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.

6:34b.MAR.006.034 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.

6:35b.MAR.006.035 Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;

6:36b.MAR.006.036 la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!

6:37b.MAR.006.037 Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?

6:38b.MAR.006.038 Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.

6:39b.MAR.006.039 Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.

6:40b.MAR.006.040 Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.

6:41b.MAR.006.041 Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.

6:42b.MAR.006.042 Og de åt alle og blev mette;

6:43b.MAR.006.043 og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.

6:44b.MAR.006.044 Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.

6:45b.MAR.006.045 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.

6:46b.MAR.006.046 Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.

6:47b.MAR.006.047 Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

6:48b.MAR.006.048 Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.

6:49b.MAR.006.049 Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;

6:50b.MAR.006.050 for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

6:51b.MAR.006.051 Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.

6:52b.MAR.006.052 For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.

6:53b.MAR.006.053 Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.

6:54b.MAR.006.054 Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,

6:55b.MAR.006.055 og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.

6:56b.MAR.006.056 Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.

7

7:1b.MAR.007.001 Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.

7:2b.MAR.007.002 Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;

7:3b.MAR.007.003 fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,

7:4b.MAR.007.004 og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.

7:5b.MAR.007.005 Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?

7:6b.MAR.007.006 Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;

7:7b.MAR.007.007 men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

7:8b.MAR.007.008 I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.

7:9b.MAR.007.009 Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.

7:10b.MAR.007.010 For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

7:11b.MAR.007.011 men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,

7:12b.MAR.007.012 så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,

7:13b.MAR.007.013 og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.

7:14b.MAR.007.014 Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!

7:15b.MAR.007.015 Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

7:16b.MAR.007.016 Om nogen har ører å høre med, han høre!

7:17b.MAR.007.017 Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.

7:18b.MAR.007.018 Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?

7:19b.MAR.007.019 Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.

7:20b.MAR.007.020 Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

7:21b.MAR.007.021 For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,

7:22b.MAR.007.022 hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.

7:23b.MAR.007.023 Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.

7:24b.MAR.007.024 Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;

7:25b.MAR.007.025 men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.

7:26b.MAR.007.026 Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.

7:27b.MAR.007.027 Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

7:28b.MAR.007.028 Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.

7:29b.MAR.007.029 Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.

7:30b.MAR.007.030 Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.

7:31b.MAR.007.031 Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.

7:32b.MAR.007.032 Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.

7:33b.MAR.007.033 Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,

7:34b.MAR.007.034 og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!

7:35b.MAR.007.035 Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.

7:36b.MAR.007.036 Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.

7:37b.MAR.007.037 Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.

8

8:1b.MAR.008.001 I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:

8:2b.MAR.008.002 Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;

8:3b.MAR.008.003 og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.

8:4b.MAR.008.004 Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?

8:5b.MAR.008.005 Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.

8:6b.MAR.008.006 Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.

8:7b.MAR.008.007 Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.

8:8b.MAR.008.008 Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.

8:9b.MAR.008.009 Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.

8:10b.MAR.008.010 Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.

8:11b.MAR.008.011 Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.

8:12b.MAR.008.012 Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.

8:13b.MAR.008.013 Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.

8:14b.MAR.008.014 Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.

8:15b.MAR.008.015 Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!

8:16b.MAR.008.016 Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.

8:17b.MAR.008.017 Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?

8:18b.MAR.008.018 Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu

8:19b.MAR.008.019 da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.

8:20b.MAR.008.020 Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.

8:21b.MAR.008.021 Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?

8:22b.MAR.008.022 Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.

8:23b.MAR.008.023 Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.

8:24b.MAR.008.024 Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.

8:25b.MAR.008.025 Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.

8:26b.MAR.008.026 Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.

8:27b.MAR.008.027 Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?

8:28b.MAR.008.028 De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.

8:29b.MAR.008.029 Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.

8:30b.MAR.008.030 Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.

8:31b.MAR.008.031 Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.

8:32b.MAR.008.032 Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

8:33b.MAR.008.033 Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

8:34b.MAR.008.034 Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.

8:35b.MAR.008.035 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.

8:36b.MAR.008.036 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?

8:37b.MAR.008.037 For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?

8:38b.MAR.008.038 For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.

9

9:1b.MAR.009.001 Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.

9:2b.MAR.009.002 Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine,

9:3b.MAR.009.003 og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.

9:4b.MAR.009.004 Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus.

9:5b.MAR.009.005 Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias!

9:6b.MAR.009.006 Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet.

9:7b.MAR.009.007 Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!

9:8b.MAR.009.008 Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene.

9:9b.MAR.009.009 Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.

9:10b.MAR.009.010 Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde.

9:11b.MAR.009.011 Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme?

9:12b.MAR.009.012 Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.

9:13b.MAR.009.013 Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham.

9:14b.MAR.009.014 Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem.

9:15b.MAR.009.015 Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham.

9:16b.MAR.009.016 Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om?

9:17b.MAR.009.017 Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd;

9:18b.MAR.009.018 og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det.

9:19b.MAR.009.019 Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder?

9:20b.MAR.009.020 Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet.

9:21b.MAR.009.021 Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av;

9:22b.MAR.009.022 og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss!

9:23b.MAR.009.023 Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror.

9:24b.MAR.009.024 Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!

9:25b.MAR.009.025 Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham!

9:26b.MAR.009.026 Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død.

9:27b.MAR.009.027 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op.

9:28b.MAR.009.028 Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?

9:29b.MAR.009.029 Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.

9:30b.MAR.009.030 Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det;

9:31b.MAR.009.031 for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.

9:32b.MAR.009.032 Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.

9:33b.MAR.009.033 Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien?

9:34b.MAR.009.034 Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største.

9:35b.MAR.009.035 Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.

9:36b.MAR.009.036 Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:

9:37b.MAR.009.037 Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.

9:38b.MAR.009.038 Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss.

9:39b.MAR.009.039 Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig.

9:40b.MAR.009.040 For den som ikke er imot oss, er med oss.

9:41b.MAR.009.041 For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn.

9:42b.MAR.009.042 Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet.

9:43b.MAR.009.043 Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild,

9:44b.MAR.009.044 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.

9:45b.MAR.009.045 Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede,

9:46b.MAR.009.046 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.

9:47b.MAR.009.047 Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede,

9:48b.MAR.009.048 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.

9:49b.MAR.009.049 For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.

9:50b.MAR.009.050 Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!

10

10:1b.MAR.010.001 Og han stod op derfra, og kom til Judeas landemerker og landet på hin side Jordan, og folket kom igjen sammen til ham, og han lærte dem atter, som han pleide.

10:2b.MAR.010.002 Og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru?

10:3b.MAR.010.003 Han svarte og sa til dem: Hvad har Moses foreskrevet eder?

10:4b.MAR.010.004 De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille sig fra henne.

10:5b.MAR.010.005 Men Jesus sa til dem: For eders hårde hjertes skyld har han skrevet eder dette bud.

10:6b.MAR.010.006 Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.

10:7b.MAR.010.007 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru,

10:8b.MAR.010.008 og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.

10:9b.MAR.010.009 Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.

10:10b.MAR.010.010 Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette.

10:11b.MAR.010.011 Og han sa til dem: Den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør sig skyldig i hor mot henne,

10:12b.MAR.010.012 og dersom hustruen skiller sig fra sin mann og gifter sig med en annen, driver hun hor.

10:13b.MAR.010.013 Og de bar små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.

10:14b.MAR.010.014 Men da Jesus så det, blev han vred og sa til dem: La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.

10:15b.MAR.010.015 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.

10:16b.MAR.010.016 Og han tok dem i favn og la sine hender på dem og velsignet dem.

10:17b.MAR.010.017 Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?

10:18b.MAR.010.018 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.

10:19b.MAR.010.019 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor.

10:20b.MAR.010.020 Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.

10:21b.MAR.010.021 Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

10:22b.MAR.010.022 Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.

10:23b.MAR.010.023 Og Jesus så sig om og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike!

10:24b.MAR.010.024 Disiplene blev forferdet over hans ord. Da tok Jesus atter til orde og sa til dem: Barn! hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!

10:25b.MAR.010.025 Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

10:26b.MAR.010.026 Da blev de ytterlig forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?

10:27b.MAR.010.027 Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.

10:28b.MAR.010.028 Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig.

10:29b.MAR.010.029 Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld,

10:30b.MAR.010.030 uten at han skal få hundrefold igjen, nu her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og akrer under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.

10:31b.MAR.010.031 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.

10:32b.MAR.010.032 Men de var på veien op til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forferdet, og de som fulgte med, fryktet. Og han tok atter de tolv til sig og begynte å si dem hvorledes det skulde gå ham:

10:33b.MAR.010.033 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,

10:34b.MAR.010.034 og de skal spotte ham og spytte på ham og hudstryke ham og slå ham ihjel, og tre dager efter skal han opstå.

10:35b.MAR.010.035 Da gikk Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss det vi ber dig om.

10:36b.MAR.010.036 Han sa til dem: Hvad vil I da at jeg skal gjøre for eder?

10:37b.MAR.010.037 De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høire og den andre ved din venstre side i din herlighet!

10:38b.MAR.010.038 Men Jesus sa til dem: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med?

10:39b.MAR.010.039 De sa til ham: Det kan vi. Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal I drikke, og den dåp jeg døpes med, skal I døpes med;

10:40b.MAR.010.040 men å sitte ved min høire eller ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt.

10:41b.MAR.010.041 Og da de ti hørte dette, begynte de å harmes på Jakob og Johannes.

10:42b.MAR.010.042 Da kalte Jesus dem til sig og sa: I vet at de som gjelder for å være fyrster, hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

10:43b.MAR.010.043 Men så er det ikke blandt eder; den som vil bli stor blandt eder, han skal være eders tjener,

10:44b.MAR.010.044 og den som vil bli den første blandt eder, han skal være alles træl;

10:45b.MAR.010.045 for Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

10:46b.MAR.010.046 Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med sine disipler og meget folk, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien,

10:47b.MAR.010.047 og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!

10:48b.MAR.010.048 Og mange truet ham at han skulde tie; men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!

10:49b.MAR.010.049 Og Jesus stod stille og sa: Kall ham hit! Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig, stå op! han kaller på dig.

10:50b.MAR.010.050 Og han kastet sin kappe av sig og sprang op og kom til Jesus.

10:51b.MAR.010.051 Og Jesus tok til orde og sa til ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Den blinde sa til ham: Rabbuni! at jeg må få mitt syn igjen!

10:52b.MAR.010.052 Da sa Jesus til ham: Gå bort! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen og fulgte ham på veien.

11

11:1b.MAR.011.001 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:

11:2b.MAR.011.002 Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!

11:3b.MAR.011.003 Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.

11:4b.MAR.011.004 Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.

11:5b.MAR.011.005 Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?

11:6b.MAR.011.006 Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.

11:7b.MAR.011.007 Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.

11:8b.MAR.011.008 Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.

11:9b.MAR.011.009 Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

11:10b.MAR.011.010 Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!

11:11b.MAR.011.011 Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.

11:12b.MAR.011.012 Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.

11:13b.MAR.011.013 Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.

11:14b.MAR.011.014 Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det.

11:15b.MAR.011.015 Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,

11:16b.MAR.011.016 og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.

11:17b.MAR.011.017 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.

11:18b.MAR.011.018 Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.

11:19b.MAR.011.019 Og når det blev aften, gikk han ut av byen.

11:20b.MAR.011.020 Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.

11:21b.MAR.011.021 Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.

11:22b.MAR.011.022 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!

11:23b.MAR.011.023 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.

11:24b.MAR.011.024 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.

11:25b.MAR.011.025 Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!

11:26b.MAR.011.026 Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.

11:27b.MAR.011.027 Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste

11:28b.MAR.011.028 og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?

11:29b.MAR.011.029 Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

11:30b.MAR.011.030 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!

11:31b.MAR.011.031 De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?

11:32b.MAR.011.032 Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.

11:33b.MAR.011.033 De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

12

12:1b.MAR.012.001 Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.

12:2b.MAR.012.002 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;

12:3b.MAR.012.003 og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.

12:4b.MAR.012.004 Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.

12:5b.MAR.012.005 Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.

12:6b.MAR.012.006 Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.

12:7b.MAR.012.007 Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!

12:8b.MAR.012.008 Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.

12:9b.MAR.012.009 Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.

12:10b.MAR.012.010 Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;

12:11b.MAR.012.011 av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?

12:12b.MAR.012.012 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.

12:13b.MAR.012.013 Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.

12:14b.MAR.012.014 Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?

12:15b.MAR.012.015 Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!

12:16b.MAR.012.016 De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.

12:17b.MAR.012.017 Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.

12:18b.MAR.012.018 Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

12:19b.MAR.012.019 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.

12:20b.MAR.012.020 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.

12:21b.MAR.012.021 Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;

12:22b.MAR.012.022 og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.

12:23b.MAR.012.023 Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.

12:24b.MAR.012.024 Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?

12:25b.MAR.012.025 For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.

12:26b.MAR.012.026 Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?

12:27b.MAR.012.027 Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.

12:28b.MAR.012.028 Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?

12:29b.MAR.012.029 Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,

12:30b.MAR.012.030 og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.

12:31b.MAR.012.031 Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.

12:32b.MAR.012.032 Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.

12:33b.MAR.012.033 Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.

12:34b.MAR.012.034 Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.

12:35b.MAR.012.035 Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?

12:36b.MAR.012.036 David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

12:37b.MAR.012.037 David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.

12:38b.MAR.012.038 Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,

12:39b.MAR.012.039 og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;

12:40b.MAR.012.040 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.

12:41b.MAR.012.041 Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.

12:42b.MAR.012.042 Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.

12:43b.MAR.012.043 Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.

12:44b.MAR.012.044 For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.

13

13:1b.MAR.013.001 Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger!

13:2b.MAR.013.002 Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

13:3b.MAR.013.003 Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum:

13:4b.MAR.013.004 Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?

13:5b.MAR.013.005 Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!

13:6b.MAR.013.006 For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill.

13:7b.MAR.013.007 Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.

13:8b.MAR.013.008 For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene.

13:9b.MAR.013.009 Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem.

13:10b.MAR.013.010 Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.

13:11b.MAR.013.011 Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd.

13:12b.MAR.013.012 Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død.

13:13b.MAR.013.013 Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

13:14b.MAR.013.014 Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells,

13:15b.MAR.013.015 og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus,

13:16b.MAR.013.016 og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.

13:17b.MAR.013.017 Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!

13:18b.MAR.013.018 Men bed at det ikke må skje om vinteren!

13:19b.MAR.013.019 for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli.

13:20b.MAR.013.020 Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.

13:21b.MAR.013.021 Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det.

13:22b.MAR.013.022 For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig.

13:23b.MAR.013.023 Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.

13:24b.MAR.013.024 Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn,

13:25b.MAR.013.025 og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

13:26b.MAR.013.026 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet.

13:27b.MAR.013.027 Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.

13:28b.MAR.013.028 Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;

13:29b.MAR.013.029 således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren.

13:30b.MAR.013.030 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.

13:31b.MAR.013.031 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

13:32b.MAR.013.032 Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.

13:33b.MAR.013.033 Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er.

13:34b.MAR.013.034 Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke,

13:35b.MAR.013.035 således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen -

13:36b.MAR.013.036 forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende.

13:37b.MAR.013.037 Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!

14

14:1b.MAR.014.001 Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;

14:2b.MAR.014.002 for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

14:3b.MAR.014.003 Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.

14:4b.MAR.014.004 Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?

14:5b.MAR.014.005 Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.

14:6b.MAR.014.006 Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.

14:7b.MAR.014.007 For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.

14:8b.MAR.014.008 Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.

14:9b.MAR.014.009 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.

14:10b.MAR.014.010 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.

14:11b.MAR.014.011 Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.

14:12b.MAR.014.012 Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?

14:13b.MAR.014.013 Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,

14:14b.MAR.014.014 og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?

14:15b.MAR.014.015 Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.

14:16b.MAR.014.016 Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.

14:17b.MAR.014.017 Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.

14:18b.MAR.014.018 Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.

14:19b.MAR.014.019 Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?

14:20b.MAR.014.020 Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.

14:21b.MAR.014.021 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

14:22b.MAR.014.022 Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.

14:23b.MAR.014.023 Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.

14:24b.MAR.014.024 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.

14:25b.MAR.014.025 Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.

14:26b.MAR.014.026 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

14:27b.MAR.014.027 Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.

14:28b.MAR.014.028 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

14:29b.MAR.014.029 Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.

14:30b.MAR.014.030 Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.

14:31b.MAR.014.031 Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.

14:32b.MAR.014.032 Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!

14:33b.MAR.014.033 Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,

14:34b.MAR.014.034 og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!

14:35b.MAR.014.035 Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,

14:36b.MAR.014.036 og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!

14:37b.MAR.014.037 Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?

14:38b.MAR.014.038 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

14:39b.MAR.014.039 Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.

14:40b.MAR.014.040 Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.

14:41b.MAR.014.041 Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;

14:42b.MAR.014.042 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

14:43b.MAR.014.043 Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.

14:44b.MAR.014.044 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!

14:45b.MAR.014.045 Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.

14:46b.MAR.014.046 Men de la hånd på ham og grep ham.

14:47b.MAR.014.047 Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

14:48b.MAR.014.048 Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;

14:49b.MAR.014.049 daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.

14:50b.MAR.014.050 Da forlot de ham alle sammen og flydde.

14:51b.MAR.014.051 Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;

14:52b.MAR.014.052 men han slapp linklædet og flydde naken bort.

14:53b.MAR.014.053 Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.

14:54b.MAR.014.054 Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.

14:55b.MAR.014.055 Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.

14:56b.MAR.014.056 For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.

14:57b.MAR.014.057 Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:

14:58b.MAR.014.058 Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.

14:59b.MAR.014.059 Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.

14:60b.MAR.014.060 Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?

14:61b.MAR.014.061 Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?

14:62b.MAR.014.062 Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.

14:63b.MAR.014.063 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?

14:64b.MAR.014.064 I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.

14:65b.MAR.014.065 Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.

14:66b.MAR.014.066 Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,

14:67b.MAR.014.067 og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.

14:68b.MAR.014.068 Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.

14:69b.MAR.014.069 Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.

14:70b.MAR.014.070 Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.

14:71b.MAR.014.071 Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.

14:72b.MAR.014.072 Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.

15

15:1b.MAR.015.001 Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.

15:2b.MAR.015.002 Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.

15:3b.MAR.015.003 Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.

15:4b.MAR.015.004 Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!

15:5b.MAR.015.005 Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.

15:6b.MAR.015.006 Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.

15:7b.MAR.015.007 Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;

15:8b.MAR.015.008 og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.

15:9b.MAR.015.009 Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?

15:10b.MAR.015.010 For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.

15:11b.MAR.015.011 Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.

15:12b.MAR.015.012 Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?

15:13b.MAR.015.013 De ropte igjen: Korsfest ham!

15:14b.MAR.015.014 Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!

15:15b.MAR.015.015 Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

15:16b.MAR.015.016 Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,

15:17b.MAR.015.017 og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,

15:18b.MAR.015.018 og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!

15:19b.MAR.015.019 Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.

15:20b.MAR.015.020 Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.

15:21b.MAR.015.021 Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.

15:22b.MAR.015.022 Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,

15:23b.MAR.015.023 og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.

15:24b.MAR.015.024 Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.

15:25b.MAR.015.025 Det var den tredje time da de korsfestet ham.

15:26b.MAR.015.026 Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.

15:27b.MAR.015.027 Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;

15:28b.MAR.015.028 og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.

15:29b.MAR.015.029 Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!

15:30b.MAR.015.030 frels dig selv og stig ned av korset!

15:31b.MAR.015.031 Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!

15:32b.MAR.015.032 La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

15:33b.MAR.015.033 Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.

15:34b.MAR.015.034 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

15:35b.MAR.015.035 Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!

15:36b.MAR.015.036 Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!

15:37b.MAR.015.037 Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.

15:38b.MAR.015.038 Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.

15:39b.MAR.015.039 Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!

15:40b.MAR.015.040 Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,

15:41b.MAR.015.041 som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.

15:42b.MAR.015.042 Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -

15:43b.MAR.015.043 kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.

15:44b.MAR.015.044 Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,

15:45b.MAR.015.045 og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.

15:46b.MAR.015.046 Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.

15:47b.MAR.015.047 Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.

16

16:1b.MAR.016.001 Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham.

16:2b.MAR.016.002 Og meget tidlig på den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk op.

16:3b.MAR.016.003 Og de sa til hverandre: Hvem skal velte bort stenen fra døren til graven for oss?

16:4b.MAR.016.004 Og da de så op, blev de var at stenen var veltet bort; for den var meget stor.

16:5b.MAR.016.005 Og da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høire side, klædd i en hvit, sid kjortel; og de blev forferdet.

16:6b.MAR.016.006 Men han sier til dem: Forferdes ikke! I søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede; han er opstanden, han er ikke her; se, der er stedet hvor de la ham.

16:7b.MAR.016.007 Men gå bort og si til hans disipler og til Peter at han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham, som han har sagt eder.

16:8b.MAR.016.008 Og de gikk ut og flydde bort fra graven; for beven og forferdelse var kommet over dem; og de talte ikke et ord til nogen; for de fryktet.

16:9b.MAR.016.009 Men efterat han var opstanden tidlig den første dag i uken, åpenbarte han sig først for Maria Magdalena, som han hadde utdrevet syv onde ånder av.

16:10b.MAR.016.010 Hun gikk bort og fortalte det til dem som hadde vært med ham og nu sørget og gråt;

16:11b.MAR.016.011 og da disse hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.

16:12b.MAR.016.012 Derefter åpenbarte han sig i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk ut på landet.

16:13b.MAR.016.013 Også disse gikk bort og fortalte det til de andre; heller ikke dem trodde de.

16:14b.MAR.016.014 Men til sist åpenbarte han sig for de elleve selv, mens de satt til bords, og han refset dem for deres vantro og hårde hjerte, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham opstanden.

16:15b.MAR.016.015 Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!

16:16b.MAR.016.016 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.

16:17b.MAR.016.017 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med tunger,

16:18b.MAR.016.018 de skal ta slanger i hendene, og om de drikker noget giftig, skal det ikke skade dem; på syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.

16:19b.MAR.016.019 Så blev den Herre Jesus, efterat han hadde talt til dem, optatt til himmelen, og satte sig ved Guds høire hånd.

16:20b.MAR.016.020 Men de gikk ut og forkynte ordet allesteds, og Herren virket med og stadfestet ordet ved de tegn som fulgte med.