Matthew (Norwegian)

1

1:1b.MAT.001.001 Jesu Kristi, Davids sønns, Abrahams sønns ættetavle:

1:2b.MAT.001.002 Abraham fikk sønnen Isak; Isak fikk sønnen Jakob; Jakob fikk Juda og hans brødre;

1:3b.MAT.001.003 Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar; Peres fikk sønnen Hesron; Hesron fikk sønnen Ram;

1:4b.MAT.001.004 Ram fikk sønnen Aminadab; Aminadab fikk sønnen Nahson; Nahson fikk sønnen Salmon;

1:5b.MAT.001.005 Salmon fikk sønnen Boas med Rahab; Boas fikk sønnen Obed med Rut; Obed fikk sønnen Isai;

1:6b.MAT.001.006 Isai var far til kong David. David fikk sønnen Salomo med Urias hustru;

1:7b.MAT.001.007 Salomo fikk sønnen Rehabeam; Rehabeam fikk sønnen Abia; Abia fikk sønnen Asa;

1:8b.MAT.001.008 Asa fikk sønnen Josafat; Josafat fikk sønnen Joram; Joram fikk sønnen Ussias;

1:9b.MAT.001.009 Ussias fikk sønnen Jotam; Jotam fikk sønnen Akas; Akas fikk sønnen Esekias;

1:10b.MAT.001.010 Esekias fikk sønnen Manasse; Manasse fikk sønnen Amon; Amon fikk sønnen Josias;

1:11b.MAT.001.011 Josias fikk Jekonja og hans brødre ved den tid da folket blev bortført til Babylon.

1:12b.MAT.001.012 Efter bortførelsen til Babylon fikk Jekonja sønnen Sealtiel; Sealtiel fikk sønnen Serubabel;

1:13b.MAT.001.013 Serubabel fikk sønnen Abiud; Abiud fikk sønnen Eljakim; Eljakim fikk sønnen Asor;

1:14b.MAT.001.014 Asor fikk sønnen Sadok; Sadok fikk sønnen Akim; Akim fikk sønnen Eliud;

1:15b.MAT.001.015 Eliud fikk sønnen Eleasar; Eleasar fikk sønnen Mattan; Mattan fikk sønnen Jakob;

1:16b.MAT.001.016 Jakob var far til Josef, Marias mann, og av henne blev Jesus født, han som kalles Kristus.

1:17b.MAT.001.017 Således er alle ætt-leddene fra Abraham inntil David fjorten ledd, og fra David inntil bortførelsen til Babylon fjorten ledd, og fra bortførelsen til Babylon inntil Kristus fjorten ledd.

1:18b.MAT.001.018 Men med Jesu Kristi fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det sig, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd.

1:19b.MAT.001.019 Men Josef, hennes mann, som var rettferdig og ikke vilde føre skam over henne, vilde skille sig fra henne i stillhet.

1:20b.MAT.001.020 Mens han nu grundet på dette, se, da åpenbarte Herrens engel sig for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru Maria til dig! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd;

1:21b.MAT.001.021 og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

1:22b.MAT.001.022 Men alt dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier:

1:23b.MAT.001.023 Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss.

1:24b.MAT.001.024 Da nu Josef var våknet op av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin hustru til sig.

1:25b.MAT.001.025 Og han holdt sig ikke til henne før hun hadde født sin sønn, og han kalte ham Jesus.

2

2:1b.MAT.002.001 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom nogen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa:

2:2b.MAT.002.002 Hvor er den jødenes konge som nu er født? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede ham.

2:3b.MAT.002.003 Men da kong Herodes hørte det, blev han forferdet, og hele Jerusalem med ham.

2:4b.MAT.002.004 Og han sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blandt folket og spurte dem hvor Messias skulde fødes.

2:5b.MAT.002.005 De sa til ham: I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten:

2:6b.MAT.002.006 Og du Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blandt høvdingene i Juda; for fra dig skal utgå en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.

2:7b.MAT.002.007 Da kalte Herodes hemmelig vismennene til sig og spurte dem nøie om tiden da stjernen hadde vist sig;

2:8b.MAT.002.008 og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og spør nøie om barnet; og når I har funnet det, da si mig til, forat også jeg kan komme og tilbede det!

2:9b.MAT.002.009 Da de hadde hørt kongens ord, drog de avsted; og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den kom og blev stående over det sted hvor barnet var.

2:10b.MAT.002.010 Og da de så stjernen, blev de over all måte glade.

2:11b.MAT.002.011 Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det, og oplot sine gjemmer og bar frem gaver til det: gull og røkelse og myrra.

2:12b.MAT.002.012 Og da de var blitt varslet av Gud i en drøm at de ikke skulde vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei bort til sitt land.

2:13b.MAT.002.013 Men da de hadde draget bort, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef og sier: Stå op, ta barnet og dets mor og fly til Egypten, og bli der inntil jeg sier dig til! for Herodes vil søke efter barnet for å drepe det.

2:14b.MAT.002.014 Da stod han op og tok barnet og dets mor om natten og drog bort til Egypten,

2:15b.MAT.002.015 og han blev der til Herodes' død, forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Fra Egypten kalte jeg min sønn.

2:16b.MAT.002.016 Da Herodes nu så at han var blitt narret av vismennene, blev han meget vred, og han sendte bud og lot drepe alle de guttebarn som var i Betlehem og alt landet deromkring, fra to år og derunder, efter den tid han nøie hadde utspurt av vismennene.

2:17b.MAT.002.017 Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier:

2:18b.MAT.002.018 En røst blev hørt i Rama, gråt og stor klage; Rakel gråt over sine barn og vilde ikke la sig trøste, for de er ikke mere til.

2:19b.MAT.002.019 Men da Herodes var død, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef i Egypten og sier:

2:20b.MAT.002.020 Stå op, ta barnet og dets mor og dra til Israels land! for de er døde som stod barnet efter livet.

2:21b.MAT.002.021 Og han stod op og tok barnet og dets mor og kom til Israels land.

2:22b.MAT.002.022 Men da han hørte at Arkelaus var konge i Judea efter sin far Herodes, fryktet han for å dra dit; men han blev varslet av Gud i en drøm og drog bort til Galilea.

2:23b.MAT.002.023 Og han kom og tok bolig i en by som heter Nasaret, forat det skulde opfylles som er talt ved profetene, at han skal kalles en nasareer.

3

3:1b.MAT.003.001 I de dager stod døperen Johannes frem og forkynte i Judeas ørken

3:2b.MAT.003.002 og sa: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!

3:3b.MAT.003.003 For det er ham profeten Esaias taler om når han sier: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!

3:4b.MAT.003.004 Men Johannes hadde klædebon av kamelhår og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.

3:5b.MAT.003.005 Da drog Jerusalem og hele Judea og hele landet om Jordan ut til ham,

3:6b.MAT.003.006 og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

3:7b.MAT.003.007 Men da han så mange av fariseerne og sadduseerne komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede?

3:8b.MAT.003.008 Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig,

3:9b.MAT.003.009 og tro ikke at I kan si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener.

3:10b.MAT.003.010 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.

3:11b.MAT.003.011 Jeg døper eder med vann til omvendelse; men han som kommer efter mig, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild;

3:12b.MAT.003.012 han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.

3:13b.MAT.003.013 Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham.

3:14b.MAT.003.014 Men han nektet ham det og sa: Jeg trenger til å bli døpt av dig, og du kommer til mig?

3:15b.MAT.003.015 Men Jesus svarte og sa til ham: La det nu skje! for således sømmer det sig for oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje.

3:16b.MAT.003.016 Men da Jesus var døpt, steg han straks op av vannet, og se, himmelen åpnet sig for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham.

3:17b.MAT.003.017 Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.

4

4:1b.MAT.004.001 Da blev Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen.

4:2b.MAT.004.002 Og da han hadde fastet firti dager og firti netter, blev han til sist hungrig.

4:3b.MAT.004.003 Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, da si at disse stener skal bli til brød!

4:4b.MAT.004.004 Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.

4:5b.MAT.004.005 Da tok djevelen ham med sig til den hellige stad og stilte ham på templets tinde, og sa til ham:

4:6b.MAT.004.006 Er du Guds Sønn, da kast dig ned! for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig, og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.

4:7b.MAT.004.007 Jesus sa til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.

4:8b.MAT.004.008 Atter tok djevelen ham med op på et meget høit fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham:

4:9b.MAT.004.009 Alt dette vil jeg gi dig hvis du vil falle ned og tilbede mig.

4:10b.MAT.004.010 Da sa Jesus til ham: Bort fra mig, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbede, og ham alene skal du tjene.

4:11b.MAT.004.011 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham.

4:12b.MAT.004.012 Men da han fikk høre at Johannes var kastet i fengsel, drog han bort til Galilea.

4:13b.MAT.004.013 Og han forlot Nasaret og kom og tok bolig i Kapernaum ved sjøen, i Sebulons og Naftalis landemerker,

4:14b.MAT.004.014 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier:

4:15b.MAT.004.015 Sebulons land og Naftalis land ved sjøen, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea,

4:16b.MAT.004.016 det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys oprunnet.

4:17b.MAT.004.017 Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!

4:18b.MAT.004.018 Men da han vandret ved den Galileiske Sjø, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;

4:19b.MAT.004.019 og han sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!

4:20b.MAT.004.020 Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.

4:21b.MAT.004.021 Og da han gikk videre frem, så han to andre brødre, Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes, sitte i båten med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte sine garn, og han kalte dem.

4:22b.MAT.004.022 Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham.

4:23b.MAT.004.023 Og Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blandt folket,

4:24b.MAT.004.024 og ryktet om ham kom ut over hele Syria, og de førte til ham alle dem som hadde ondt og led av alle slags sykdommer og plager, både besatte og månesyke og verkbrudne, og han helbredet dem.

4:25b.MAT.004.025 Og meget folk fulgte ham fra Galilea og Dekapolis og Jerusalem og Judea og landet hinsides Jordan.

5

5:1b.MAT.005.001 Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.

5:2b.MAT.005.002 Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:

5:3b.MAT.005.003 Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.

5:4b.MAT.005.004 Salige er de som sørger; for de skal trøstes.

5:5b.MAT.005.005 Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.

5:6b.MAT.005.006 Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.

5:7b.MAT.005.007 Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.

5:8b.MAT.005.008 Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.

5:9b.MAT.005.009 Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.

5:10b.MAT.005.010 Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.

5:11b.MAT.005.011 Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.

5:12b.MAT.005.012 Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.

5:13b.MAT.005.013 I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.

5:14b.MAT.005.014 I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules;

5:15b.MAT.005.015 en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset.

5:16b.MAT.005.016 La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!

5:17b.MAT.005.017 I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle.

5:18b.MAT.005.018 For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.

5:19b.MAT.005.019 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

5:20b.MAT.005.020 For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

5:21b.MAT.005.021 I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen.

5:22b.MAT.005.022 Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild.

5:23b.MAT.005.023 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig,

5:24b.MAT.005.024 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem!

5:25b.MAT.005.025 Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel.

5:26b.MAT.005.026 Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.

5:27b.MAT.005.027 I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.

5:28b.MAT.005.028 Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.

5:29b.MAT.005.029 Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede.

5:30b.MAT.005.030 Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede.

5:31b.MAT.005.031 Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.

5:32b.MAT.005.032 Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

5:33b.MAT.005.033 Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren.

5:34b.MAT.005.034 Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone,

5:35b.MAT.005.035 eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad.

5:36b.MAT.005.036 Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort.

5:37b.MAT.005.037 Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.

5:38b.MAT.005.038 I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann!

5:39b.MAT.005.039 Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham,

5:40b.MAT.005.040 og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen,

5:41b.MAT.005.041 og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham.

5:42b.MAT.005.042 Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig.

5:43b.MAT.005.043 I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende.

5:44b.MAT.005.044 Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,

5:45b.MAT.005.045 forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

5:46b.MAT.005.046 For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme?

5:47b.MAT.005.047 Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme?

5:48b.MAT.005.048 Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.

6

6:1b.MAT.006.001 Ta eder i vare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øine, for å sees av dem; ellers har I ingen lønn hos eders Fader i himmelen.

6:2b.MAT.006.002 Derfor, når du gir almisse, da skal du ikke la blåse i basun for dig, som hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å æres av menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn.

6:3b.MAT.006.003 Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hvad din høire gjør,

6:4b.MAT.006.004 forat din almisse kan være i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.

6:5b.MAT.006.005 Og når I beder, skal I ikke være som hyklerne; for de vil gjerne stå og bede i synagogene og på gatehjørnene, for å vise sig for menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn.

6:6b.MAT.006.006 Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.

6:7b.MAT.006.007 Og når I beder, skal I ikke ramse op mange ord som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord.

6:8b.MAT.006.008 Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham.

6:9b.MAT.006.009 Derfor skal I bede således: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn;

6:10b.MAT.006.010 komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;

6:11b.MAT.006.011 gi oss idag vårt daglige brød;

6:12b.MAT.006.012 og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere;

6:13b.MAT.006.013 og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.

6:14b.MAT.006.014 For dersom I forlater menneskene deres overtredelser, da skal eders himmelske Fader også forlate eder;

6:15b.MAT.006.015 men dersom I ikke forlater menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke eders Fader forlate eders overtredelser.

6:16b.MAT.006.016 Når I faster, da skal I ikke gå med mørkt åsyn som hyklerne; for de gjør sitt ansikt ukjennelig, forat menneskene skal se at de faster; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn.

6:17b.MAT.006.017 Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt,

6:18b.MAT.006.018 forat ikke menneskene skal se at du faster, men din Fader, som er i lønndom; og din Fader, som ser i lønndom, skal lønne dig.

6:19b.MAT.006.019 Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler;

6:20b.MAT.006.020 men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler!

6:21b.MAT.006.021 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.

6:22b.MAT.006.022 Øiet er legemets lys; er ditt øie friskt, da blir hele ditt legeme lyst;

6:23b.MAT.006.023 men er ditt øie sykt, da blir hele ditt legeme mørkt. Er altså lyset i dig mørke, hvor stort blir da mørket!

6:24b.MAT.006.024 Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.

6:25b.MAT.006.025 Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne?

6:26b.MAT.006.026 Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de?

6:27b.MAT.006.027 Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?

6:28b.MAT.006.028 Og hvorfor er I bekymret for klærne? Akt på liljene på marken, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke;

6:29b.MAT.006.029 men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som en av dem.

6:30b.MAT.006.030 Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende?

6:31b.MAT.006.031 Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med?

6:32b.MAT.006.032 For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette.

6:33b.MAT.006.033 Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!

6:34b.MAT.006.034 Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.

7

7:1b.MAT.007.001 Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,

7:2b.MAT.007.002 og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

7:3b.MAT.007.003 Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?

7:4b.MAT.007.004 Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!

7:5b.MAT.007.005 Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!

7:6b.MAT.007.006 Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.

7:7b.MAT.007.007 Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!

7:8b.MAT.007.008 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.

7:9b.MAT.007.009 Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,

7:10b.MAT.007.010 eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?

7:11b.MAT.007.011 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!

7:12b.MAT.007.012 Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.

7:13b.MAT.007.013 Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;

7:14b.MAT.007.014 for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.

7:15b.MAT.007.015 Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!

7:16b.MAT.007.016 Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?

7:17b.MAT.007.017 Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.

7:18b.MAT.007.018 Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.

7:19b.MAT.007.019 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

7:20b.MAT.007.020 Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.

7:21b.MAT.007.021 Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.

7:22b.MAT.007.022 Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?

7:23b.MAT.007.023 Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!

7:24b.MAT.007.024 Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;

7:25b.MAT.007.025 og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.

7:26b.MAT.007.026 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;

7:27b.MAT.007.027 og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!

7:28b.MAT.007.028 Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;

7:29b.MAT.007.029 for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.

8

8:1b.MAT.008.001 Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham.

8:2b.MAT.008.002 Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig.

8:3b.MAT.008.003 Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.

8:4b.MAT.008.004 Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

8:5b.MAT.008.005 Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa:

8:6b.MAT.008.006 Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.

8:7b.MAT.008.007 Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.

8:8b.MAT.008.008 Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet!

8:9b.MAT.008.009 For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.

8:10b.MAT.008.010 Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.

8:11b.MAT.008.011 Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike;

8:12b.MAT.008.012 men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.

8:13b.MAT.008.013 Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.

8:14b.MAT.008.014 Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber;

8:15b.MAT.008.015 og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.

8:16b.MAT.008.016 Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,

8:17b.MAT.008.017 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.

8:18b.MAT.008.018 Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side.

8:19b.MAT.008.019 Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går.

8:20b.MAT.008.020 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.

8:21b.MAT.008.021 Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!

8:22b.MAT.008.022 Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!

8:23b.MAT.008.023 Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.

8:24b.MAT.008.024 Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.

8:25b.MAT.008.025 Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.

8:26b.MAT.008.026 Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.

8:27b.MAT.008.027 Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?

8:28b.MAT.008.028 Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.

8:29b.MAT.008.029 Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?

8:30b.MAT.008.030 Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet;

8:31b.MAT.008.031 og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden!

8:32b.MAT.008.032 Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet.

8:33b.MAT.008.033 Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte.

8:34b.MAT.008.034 Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.

9

9:1b.MAT.009.001 Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by.

9:2b.MAT.009.002 Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.

9:3b.MAT.009.003 Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud.

9:4b.MAT.009.004 Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter?

9:5b.MAT.009.005 For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?

9:6b.MAT.009.006 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

9:7b.MAT.009.007 Og han stod op og gikk hjem til sitt hus.

9:8b.MAT.009.008 Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.

9:9b.MAT.009.009 Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

9:10b.MAT.009.010 Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.

9:11b.MAT.009.011 Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere?

9:12b.MAT.009.012 Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt.

9:13b.MAT.009.013 Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

9:14b.MAT.009.014 Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke?

9:15b.MAT.009.015 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

9:16b.MAT.009.016 Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre.

9:17b.MAT.009.017 Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.

9:18b.MAT.009.018 Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.

9:19b.MAT.009.019 Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med.

9:20b.MAT.009.020 Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon;

9:21b.MAT.009.021 for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet.

9:22b.MAT.009.022 Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund.

9:23b.MAT.009.023 Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem:

9:24b.MAT.009.024 Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut.

9:25b.MAT.009.025 Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op.

9:26b.MAT.009.026 Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.

9:27b.MAT.009.027 Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn!

9:28b.MAT.009.028 Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre!

9:29b.MAT.009.029 Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro!

9:30b.MAT.009.030 Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det!

9:31b.MAT.009.031 Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring.

9:32b.MAT.009.032 Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.

9:33b.MAT.009.033 Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.

9:34b.MAT.009.034 Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

9:35b.MAT.009.035 Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.

9:36b.MAT.009.036 Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.

9:37b.MAT.009.037 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få;

9:38b.MAT.009.038 bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

10

10:1b.MAT.010.001 Og han kalte sine tolv disipler til sig og gav dem makt over urene ånder, til å drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet.

10:2b.MAT.010.002 Men dette er de tolv apostlers navn: Først Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror; Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, hans bror;

10:3b.MAT.010.003 Filip og Bartolomeus; Tomas og Matteus, tolderen; Jakob, Alfeus' sønn, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus;

10:4b.MAT.010.004 Simon Kananeus og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

10:5b.MAT.010.005 Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i nogen av samaritanenes byer,

10:6b.MAT.010.006 men gå heller til de fortapte får av Israels hus!

10:7b.MAT.010.007 Og når I går avsted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær!

10:8b.MAT.010.008 Helbred syke, opvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det.

10:9b.MAT.010.009 I skal ikke ta gull eller sølv eller kobber med i eders belter,

10:10b.MAT.010.010 ikke skreppe til reisen, ikke to kjortler, ikke sko, ikke stav; for arbeideren er sin føde verd.

10:11b.MAT.010.011 Og hvor I kommer inn i en by eller landsby, der skal I spørre efter hvem som er det verd i den by; og bli hos ham til I drar bort derfra!

10:12b.MAT.010.012 Og når I kommer inn i et hus, da skal I hilse det;

10:13b.MAT.010.013 og dersom huset er det verd, da komme eders fred over det; men dersom det ikke er det verd, da vende eders fred tilbake til eder!

10:14b.MAT.010.014 Og om nogen ikke tar imot eder og ikke hører på eders ord, da gå ut av det hus eller den by, og ryst støvet av eders føtter!

10:15b.MAT.010.015 Sannelig sier jeg eder: Det skal gå Sodomas og Gomorras land tåleligere på dommens dag enn den by.

10:16b.MAT.010.016 Se, jeg sender eder som får midt iblandt ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer!

10:17b.MAT.010.017 Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og hudstryke eder i sine synagoger;

10:18b.MAT.010.018 og I skal føres frem for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem og for hedningene.

10:19b.MAT.010.019 Men når de overgir eder, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal tale; for det skal gis eder i samme stund hvad I skal tale.

10:20b.MAT.010.020 For det er ikke I som taler, men det er eders Faders Ånd som taler i eder.

10:21b.MAT.010.021 Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død;

10:22b.MAT.010.022 og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.

10:23b.MAT.010.023 Men når de forfølger eder i den ene by, da fly til den andre! for sannelig sier jeg eder: I skal ikke komme til ende med Israels byer før Menneskesønnen kommer.

10:24b.MAT.010.024 En disippel er ikke over sin mester, heller ikke en tjener over sin herre;

10:25b.MAT.010.025 det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og tjeneren som sin herre; har de kalt husbonden Be'elsebul, hvor meget mere da hans husfolk!

10:26b.MAT.010.026 Frykt derfor ikke for dem! for intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;

10:27b.MAT.010.027 det jeg sier eder i mørket, det skal I si i lyset, og det som hviskes eder i øret, det skal I forkynne på takene.

10:28b.MAT.010.028 Og frykt ikke for dem som slår legemet ihjel, men ikke kan slå sjelen ihjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvede!

10:29b.MAT.010.029 Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil.

10:30b.MAT.010.030 Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen.

10:31b.MAT.010.031 Frykt derfor ikke! I er mere enn mange spurver.

10:32b.MAT.010.032 Derfor, hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Fader i himmelen;

10:33b.MAT.010.033 men den som fornekter mig for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Fader i himmelen.

10:34b.MAT.010.034 I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd.

10:35b.MAT.010.035 For jeg er kommet for å sette splid mellem en mann og hans far, og mellem en datter og hennes mor, og mellem en svigerdatter og hennes svigermor,

10:36b.MAT.010.036 og en manns husfolk skal bli hans fiender.

10:37b.MAT.010.037 Den som elsker far eller mor mere enn mig, er mig ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mere enn mig, er mig ikke verd,

10:38b.MAT.010.038 og den som ikke tar sitt kors og følger efter mig, er mig ikke verd.

10:39b.MAT.010.039 Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.

10:40b.MAT.010.040 Den som tar imot eder, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig.

10:41b.MAT.010.041 Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdigs lønn.

10:42b.MAT.010.042 Og den som gir én av disse små endog bare et beger koldt vann å drikke fordi han er disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn.

11

11:1b.MAT.011.001 Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer.

11:2b.MAT.011.002 Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham:

11:3b.MAT.011.003 Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

11:4b.MAT.011.004 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser:

11:5b.MAT.011.005 blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;

11:6b.MAT.011.006 og salig er den som ikke tar anstøt av mig.

11:7b.MAT.011.007 Da nu disse gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?

11:8b.MAT.011.008 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går i fine klær, er i kongenes hus.

11:9b.MAT.011.009 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.

11:10b.MAT.011.010 Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.

11:11b.MAT.011.011 Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.

11:12b.MAT.011.012 Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig.

11:13b.MAT.011.013 For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes,

11:14b.MAT.011.014 og om I vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme.

11:15b.MAT.011.015 Den som har ører, han høre!

11:16b.MAT.011.016 Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre:

11:17b.MAT.011.017 Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse; vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.

11:18b.MAT.011.018 For Johannes kom; han hverken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt.

11:19b.MAT.011.019 Menneskesønnen kom; han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn.

11:20b.MAT.011.020 Da begynte han å refse de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt sig:

11:21b.MAT.011.021 Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig i sekk og aske.

11:22b.MAT.011.022 Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder.

11:23b.MAT.011.023 Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dig, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag.

11:24b.MAT.011.024 Dog, jeg sier eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder.

11:25b.MAT.011.025 På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige;

11:26b.MAT.011.026 ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.

11:27b.MAT.011.027 Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.

11:28b.MAT.011.028 Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!

11:29b.MAT.011.029 Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.

11:30b.MAT.011.030 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.

12

12:1b.MAT.012.001 På den tid gikk Jesus gjennem en aker på sabbaten, og hans disipler var sultne og begynte å plukke aks og ete.

12:2b.MAT.012.002 Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, dine disipler gjør det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.

12:3b.MAT.012.003 Men han sa til dem: Har I ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham,

12:4b.MAT.012.004 hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete, men alene prestene?

12:5b.MAT.012.005 Eller har I ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet og er dog uten skyld?

12:6b.MAT.012.006 Men jeg sier eder at her er det som er større enn templet.

12:7b.MAT.012.007 Og dersom I hadde visst hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, da hadde I ikke fordømt de uskyldige.

12:8b.MAT.012.008 For Menneskesønnen er herre over sabbaten.

12:9b.MAT.012.009 Og han gikk bort derfra og kom i deres synagoge.

12:10b.MAT.012.010 Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd; og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? forat de kunde føre klagemål imot ham.

12:11b.MAT.012.011 Men han sa til dem: Hvem er det vel iblandt eder som har ett får, og om det på sabbaten faller i en grøft, da ikke tar fatt i det og drar det op?

12:12b.MAT.012.012 Hvor meget mere er da ikke et menneske enn et får! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.

12:13b.MAT.012.013 Derefter sier han til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og den blev frisk igjen som den andre.

12:14b.MAT.012.014 Men fariseerne gikk ut og holdt råd imot ham, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

12:15b.MAT.012.015 Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.

12:16b.MAT.012.016 Og han bød dem strengt at de ikke skulde gjøre ham kjent,

12:17b.MAT.012.017 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier:

12:18b.MAT.012.018 Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene.

12:19b.MAT.012.019 Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene;

12:20b.MAT.012.020 han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande, før han har ført retten frem til seier.

12:21b.MAT.012.021 Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp.

12:22b.MAT.012.022 Derefter førte de til ham en besatt som var blind og stum; og han helbredet ham, så at den stumme talte og så.

12:23b.MAT.012.023 Og alt folket blev ute av sig selv av forundring og sa: Mon dette skulde være Davids sønn?

12:24b.MAT.012.024 Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.

12:25b.MAT.012.025 Men da Jesus visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med sig selv, kan bli stående.

12:26b.MAT.012.026 Og dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med sig selv; hvorledes kan da hans rike bli stående?

12:27b.MAT.012.027 Og driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.

12:28b.MAT.012.028 Men er det ved Guds Ånd jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.

12:29b.MAT.012.029 Eller hvorledes kan nogen gå inn i den sterkes hus og røve hans gods, uten han først har bundet den sterke? så kan han plyndre hans hus.

12:30b.MAT.012.030 Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.

12:31b.MAT.012.031 Derfor sier jeg eder: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt.

12:32b.MAT.012.032 Og om nogen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli ham forlatt; men om nogen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne verden eller i den kommende.

12:33b.MAT.012.033 La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig; for på frukten skal treet kjennes.

12:34b.MAT.012.034 Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hvad hjertet flyter over av, det taler munnen.

12:35b.MAT.012.035 Et godt menneske bærer frem gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer frem onde ting av sitt onde forråd.

12:36b.MAT.012.036 Men jeg sier eder at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag;

12:37b.MAT.012.037 for efter dine ord skal du kjennes rettferdig, og efter dine ord skal du fordømmes.

12:38b.MAT.012.038 Da svarte nogen av de skriftlærde og fariseerne ham og sa: Mester! vi vil gjerne se et tegn av dig.

12:39b.MAT.012.039 Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn.

12:40b.MAT.012.040 For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.

12:41b.MAT.012.041 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.

12:42b.MAT.012.042 Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for hun kom fra jordens ytterste ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.

12:43b.MAT.012.043 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, men finner den ikke.

12:44b.MAT.012.044 Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det ledig og feid og pyntet.

12:45b.MAT.012.045 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Således skal det også gå denne onde slekt.

12:46b.MAT.012.046 Mens han ennu talte til folket, se, da stod hans mor og brødre utenfor og søkte å få ham i tale.

12:47b.MAT.012.047 Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få dig i tale.

12:48b.MAT.012.048 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?

12:49b.MAT.012.049 Og han rakte sin hånd ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

12:50b.MAT.012.050 For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.

13

13:1b.MAT.013.001 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen,

13:2b.MAT.013.002 og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden.

13:3b.MAT.013.003 Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så,

13:4b.MAT.013.004 og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.

13:5b.MAT.013.005 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord;

13:6b.MAT.013.006 men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.

13:7b.MAT.013.007 Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det.

13:8b.MAT.013.008 Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold.

13:9b.MAT.013.009 Den som har ører, han høre!

13:10b.MAT.013.010 Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser?

13:11b.MAT.013.011 Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt.

13:12b.MAT.013.012 For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

13:13b.MAT.013.013 Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår.

13:14b.MAT.013.014 Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;

13:15b.MAT.013.015 for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.

13:16b.MAT.013.016 Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører.

13:17b.MAT.013.017 For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det.

13:18b.MAT.013.018 Så hør da I lignelsen om såmannen:

13:19b.MAT.013.019 Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien.

13:20b.MAT.013.020 Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;

13:21b.MAT.013.021 men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt.

13:22b.MAT.013.022 Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt.

13:23b.MAT.013.023 Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold.

13:24b.MAT.013.024 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker;

13:25b.MAT.013.025 men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort.

13:26b.MAT.013.026 Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne.

13:27b.MAT.013.027 Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den?

13:28b.MAT.013.028 Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen?

13:29b.MAT.013.029 Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen.

13:30b.MAT.013.030 La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade!

13:31b.MAT.013.031 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker;

13:32b.MAT.013.032 det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener.

13:33b.MAT.013.033 En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.

13:34b.MAT.013.034 Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem,

13:35b.MAT.013.035 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt.

13:36b.MAT.013.036 Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren!

13:37b.MAT.013.037 Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen.

13:38b.MAT.013.038 Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn;

13:39b.MAT.013.039 fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene.

13:40b.MAT.013.040 Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende:

13:41b.MAT.013.041 Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett,

13:42b.MAT.013.042 og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.

13:43b.MAT.013.043 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre!

13:44b.MAT.013.044 Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren.

13:45b.MAT.013.045 Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler,

13:46b.MAT.013.046 og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den.

13:47b.MAT.013.047 Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags;

13:48b.MAT.013.048 når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort.

13:49b.MAT.013.049 Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige

13:50b.MAT.013.050 og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.

13:51b.MAT.013.051 Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja.

13:52b.MAT.013.052 Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har.

13:53b.MAT.013.053 Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra.

13:54b.MAT.013.054 Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger?

13:55b.MAT.013.055 Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?

13:56b.MAT.013.056 Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette?

13:57b.MAT.013.057 Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus.

13:58b.MAT.013.058 Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld.

14

14:1b.MAT.014.001 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,

14:2b.MAT.014.002 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

14:3b.MAT.014.003 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.

14:4b.MAT.014.004 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.

14:5b.MAT.014.005 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.

14:6b.MAT.014.006 Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;

14:7b.MAT.014.007 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.

14:8b.MAT.014.008 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!

14:9b.MAT.014.009 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,

14:10b.MAT.014.010 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.

14:11b.MAT.014.011 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.

14:12b.MAT.014.012 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.

14:13b.MAT.014.013 Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.

14:14b.MAT.014.014 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.

14:15b.MAT.014.015 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!

14:16b.MAT.014.016 Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!

14:17b.MAT.014.017 De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.

14:18b.MAT.014.018 Men han sa: Hent dem hit til mig!

14:19b.MAT.014.019 Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.

14:20b.MAT.014.020 Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.

14:21b.MAT.014.021 Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

14:22b.MAT.014.022 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.

14:23b.MAT.014.023 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.

14:24b.MAT.014.024 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.

14:25b.MAT.014.025 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

14:26b.MAT.014.026 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.

14:27b.MAT.014.027 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

14:28b.MAT.014.028 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!

14:29b.MAT.014.029 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.

14:30b.MAT.014.030 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!

14:31b.MAT.014.031 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?

14:32b.MAT.014.032 Og da de steg i båten, la vinden sig.

14:33b.MAT.014.033 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

14:34b.MAT.014.034 Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.

14:35b.MAT.014.035 Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,

14:36b.MAT.014.036 og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.

15

15:1b.MAT.015.001 Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.

15:2b.MAT.015.002 Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.

15:3b.MAT.015.003 Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?

15:4b.MAT.015.004 For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

15:5b.MAT.015.005 men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.

15:6b.MAT.015.006 Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.

15:7b.MAT.015.007 I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:

15:8b.MAT.015.008 Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;

15:9b.MAT.015.009 men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

15:10b.MAT.015.010 Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:

15:11b.MAT.015.011 Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.

15:12b.MAT.015.012 Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?

15:13b.MAT.015.013 Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.

15:14b.MAT.015.014 La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.

15:15b.MAT.015.015 Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!

15:16b.MAT.015.016 Men han sa: Er også I ennu uforstandige?

15:17b.MAT.015.017 Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?

15:18b.MAT.015.018 Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.

15:19b.MAT.015.019 For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.

15:20b.MAT.015.020 Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

15:21b.MAT.015.021 Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.

15:22b.MAT.015.022 Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.

15:23b.MAT.015.023 Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.

15:24b.MAT.015.024 Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.

15:25b.MAT.015.025 Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!

15:26b.MAT.015.026 Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

15:27b.MAT.015.027 Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.

15:28b.MAT.015.028 Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.

15:29b.MAT.015.029 Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.

15:30b.MAT.015.030 Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,

15:31b.MAT.015.031 så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.

15:32b.MAT.015.032 Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.

15:33b.MAT.015.033 Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?

15:34b.MAT.015.034 Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.

15:35b.MAT.015.035 Da bød han folket sette sig ned på jorden,

15:36b.MAT.015.036 og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.

15:37b.MAT.015.037 Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.

15:38b.MAT.015.038 Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.

15:39b.MAT.015.039 Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.

16

16:1b.MAT.016.001 Og fariseerne og sadduseerne gikk til ham og fristet ham, og bad at han vilde la dem få se et tegn fra himmelen.

16:2b.MAT.016.002 Men han svarte og sa til dem: Når det er blitt aften, sier I: Det blir godt vær, for himmelen er rød;

16:3b.MAT.016.003 og om morgenen: Idag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet I å tyde, men tidenes tegn kan I ikke tyde.

16:4b.MAT.016.004 En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn. Og han forlot dem og gikk bort.

16:5b.MAT.016.005 Og da disiplene kom over til hin side, hadde de glemt å ta brød med.

16:6b.MAT.016.006 Da sa Jesus til dem: Se eder for og ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!

16:7b.MAT.016.007 Da tenkte de ved sig selv og sa: Det er fordi vi ikke har tatt brød med.

16:8b.MAT.016.008 Men da Jesus merket det, sa han til dem: I lite troende! hvorfor tenker I ved eder selv at det er fordi I ikke har tatt brød med?

16:9b.MAT.016.009 Skjønner I ennu ikke, og kommer I ikke i hu de fem brød til de fem tusen, og hvor mange kurver I da fikk,

16:10b.MAT.016.010 eller de syv brød til de fire tusen, og hvor mange kurver I da fikk?

16:11b.MAT.016.011 Kan I da ikke skjønne at det ikke var om brød jeg talte til eder? Men ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!

16:12b.MAT.016.012 Da forstod de at han ikke hadde talt om at de skulde ta sig i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og sadduseernes lære.

16:13b.MAT.016.013 Men da Jesus var kommet til landet ved Cesarea Filippi, spurte han sine disipler og sa: Hvem sier folk at Menneskesønnen er?

16:14b.MAT.016.014 De sa: Nogen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremias eller en av profetene.

16:15b.MAT.016.015 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er?

16:16b.MAT.016.016 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.

16:17b.MAT.016.017 Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret dig det, men min Fader i himmelen.

16:18b.MAT.016.018 Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

16:19b.MAT.016.019 Og jeg vil gi dig nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.

16:20b.MAT.016.020 Da bød han sine disipler at de ikke skulde si til nogen at han var Messias.

16:21b.MAT.016.021 Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.

16:22b.MAT.016.022 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri dig, Herre! dette må ingenlunde vederfares dig!

16:23b.MAT.016.023 Men han vendte sig og sa til Peter: Vik bak mig, Satan! du er mig til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

16:24b.MAT.016.024 Da sa Jesus til sine disipler: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.

16:25b.MAT.016.025 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.

16:26b.MAT.016.026 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? eller hvad vil et menneske gi til vederlag for sin sjel?

16:27b.MAT.016.027 For Menneskesønnen skal komme i sin Faders herlighet med sine engler, og da skal han betale enhver efter hans gjerning.

16:28b.MAT.016.028 Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.

17

17:1b.MAT.017.001 Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell.

17:2b.MAT.017.002 Og han blev forklaret for deres øine, og hans åsyn skinte som solen, og hans klær blev hvite som lyset.

17:3b.MAT.017.003 Og se, Moses og Elias viste sig for dem og talte med ham.

17:4b.MAT.017.004 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre! det er godt at vi er her; vil du, så skal jeg gjøre tre boliger her, en til dig og en til Moses og en til Elias.

17:5b.MAT.017.005 Mens han ennu talte, se, da kom det en lysende sky og overskygget dem, og se, det kom en røst ut av skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag; hør ham!

17:6b.MAT.017.006 Og da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og blev meget forferdet.

17:7b.MAT.017.007 Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå op, og frykt ikke!

17:8b.MAT.017.008 Men da de så op, så de ingen uten Jesus alene.

17:9b.MAT.017.009 Og da de gikk ned av fjellet, bød Jesus dem: I skal ikke fortelle nogen om dette syn før Menneskesønnen er opstanden fra de døde.

17:10b.MAT.017.010 Og disiplene spurte ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elias først må komme?

17:11b.MAT.017.011 Han svarte og sa: Elias kommer visstnok og skal sette alt i rette skikk;

17:12b.MAT.017.012 men jeg sier eder at Elias er alt kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham hvad de vilde. Det samme skal også Menneskesønnen lide av dem.

17:13b.MAT.017.013 Da forstod disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.

17:14b.MAT.017.014 Og da de kom til folket, kom en mann til ham og falt på kne for ham og sa:

17:15b.MAT.017.015 Herre! miskunn dig over min sønn! Han er månesyk og Iider storlig; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.

17:16b.MAT.017.016 Og jeg førte ham til dine disipler; men de kunde ikke helbrede ham.

17:17b.MAT.017.017 Da svarte Jesus og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder? Før ham hit til mig!

17:18b.MAT.017.018 Og Jesus truet ham, og den onde ånd fór ut av ham, og gutten blev helbredet fra samme stund.

17:19b.MAT.017.019 Da gikk disiplene til Jesus i enrum og sa: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?

17:20b.MAT.017.020 Jesus sa til dem: For eders vantros skyld; for sannelig sier jeg eder: Har I tro som et sennepskorn, da kan I si til dette fjell: Flytt dig derfra og dit! og det skal flytte sig, og intet skal være umulig for eder.

17:21b.MAT.017.021 Men dette slag farer ikke ut uten ved bønn og faste.

17:22b.MAT.017.022 Men mens de ferdedes i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,

17:23b.MAT.017.023 og de skal slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå. Og de blev meget bedrøvet.

17:24b.MAT.017.024 Men da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke eders mester tempelskatt?

17:25b.MAT.017.025 Han sa: Jo. Og da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa til ham: Hvad tykkes dig, Simon? av hvem tar kongene på jorden toll eller skatt? av sine barn eller av de fremmede?

17:26b.MAT.017.026 Han sa: Av de fremmede. Da sa Jesus til ham: Så er jo barna fri.

17:27b.MAT.017.027 Men forat vi ikke skal gi dem anstøt, så gå ned til sjøen, kast ut en krok, og ta den første fisk som kommer op; og når du åpner munnen på den, skal du finne en stater; ta den og gi dem for mig og dig!

18

18:1b.MAT.018.001 I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike?

18:2b.MAT.018.002 Og han kalte et lite barn til sig og stilte det midt iblandt dem

18:3b.MAT.018.003 og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

18:4b.MAT.018.004 Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike;

18:5b.MAT.018.005 og den som tar imot ett sådant barn for mitt navns skyld, tar imot mig;

18:6b.MAT.018.006 men den som forfører en av disse små som tror på mig, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp.

18:7b.MAT.018.007 Ve verden for forførelser! for forførelser må komme; men ve det menneske som forførelsen kommer fra!

18:8b.MAT.018.008 Men om din hånd eller din fot frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! det er bedre for dig å gå halt eller vanfør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.

18:9b.MAT.018.009 Og om ditt øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! det er bedre for dig å gå enøiet inn til livet enn å ha to øine og bli kastet i helvedes ild.

18:10b.MAT.018.010 Se til at I ikke forakter en av disse små! for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn.

18:11b.MAT.018.011 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.

18:12b.MAT.018.012 Hvad tykkes eder? om et menneske har hundre får, og ett av dem forviller sig, forlater han da ikke de ni og nitti i fjellet og går bort og leter efter det som har forvillet sig?

18:13b.MAT.018.013 Og hender det at han finner det, sannelig sier jeg eder: Han gleder sig mere over det enn over de ni og nitti som ikke har forvillet sig.

18:14b.MAT.018.014 Således er det ikke eders himmelske Faders vilje at en eneste av disse små skal fortapes.

18:15b.MAT.018.015 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror;

18:16b.MAT.018.016 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord.

18:17b.MAT.018.017 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.

18:18b.MAT.018.018 Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen.

18:19b.MAT.018.019 Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen.

18:20b.MAT.018.020 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.

18:21b.MAT.018.021 Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger?

18:22b.MAT.018.022 Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger.

18:23b.MAT.018.023 Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som vilde holde regnskap med sine tjenere.

18:24b.MAT.018.024 Men da han begynte på opgjøret, blev en ført frem for ham, som skyldte ti tusen talenter.

18:25b.MAT.018.025 Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales.

18:26b.MAT.018.026 Da falt denne tjener ned for ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig alt sammen!

18:27b.MAT.018.027 Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, og lot ham løs og eftergav ham gjelden.

18:28b.MAT.018.028 Men da denne tjener gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger, og han tok fatt på ham og holdt på å kvele ham og sa: Betal det du skylder!

18:29b.MAT.018.029 Da falt hans medtjener ned og bad ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig!

18:30b.MAT.018.030 Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig.

18:31b.MAT.018.031 Men da hans medtjenere så hvad som skjedde, blev de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd.

18:32b.MAT.018.032 Da kalte hans herre ham for sig og sa til ham: Du onde tjener! all din gjeld eftergav jeg dig, fordi du bad mig;

18:33b.MAT.018.033 burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig?

18:34b.MAT.018.034 Og hans herre blev vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var ham skyldig.

18:35b.MAT.018.035 Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.

19

19:1b.MAT.019.001 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan.

19:2b.MAT.019.002 Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der.

19:3b.MAT.019.003 Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld?

19:4b.MAT.019.004 Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne

19:5b.MAT.019.005 og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød?

19:6b.MAT.019.006 Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.

19:7b.MAT.019.007 De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne?

19:8b.MAT.019.008 Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således.

19:9b.MAT.019.009 Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

19:10b.MAT.019.010 Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig.

19:11b.MAT.019.011 Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt.

19:12b.MAT.019.012 For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det!

19:13b.MAT.019.013 Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem.

19:14b.MAT.019.014 Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til.

19:15b.MAT.019.015 Og han la sine hender på dem og drog derfra.

19:16b.MAT.019.016 Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv?

19:17b.MAT.019.017 Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene!

19:18b.MAT.019.018 Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd,

19:19b.MAT.019.019 hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv.

19:20b.MAT.019.020 Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu?

19:21b.MAT.019.021 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

19:22b.MAT.019.022 Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.

19:23b.MAT.019.023 Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.

19:24b.MAT.019.024 Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

19:25b.MAT.019.025 Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?

19:26b.MAT.019.026 Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.

19:27b.MAT.019.027 Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få?

19:28b.MAT.019.028 Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

19:29b.MAT.019.029 Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv.

19:30b.MAT.019.030 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.

20

20:1b.MAT.020.001 For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

20:2b.MAT.020.002 Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

20:3b.MAT.020.003 Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

20:4b.MAT.020.004 og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

20:5b.MAT.020.005 Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

20:6b.MAT.020.006 Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

20:7b.MAT.020.007 De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

20:8b.MAT.020.008 Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

20:9b.MAT.020.009 Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

20:10b.MAT.020.010 Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

20:11b.MAT.020.011 Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

20:12b.MAT.020.012 Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

20:13b.MAT.020.013 Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

20:14b.MAT.020.014 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

20:15b.MAT.020.015 Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

20:16b.MAT.020.016 Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

20:17b.MAT.020.017 Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:

20:18b.MAT.020.018 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden

20:19b.MAT.020.019 og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

20:20b.MAT.020.020 Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.

20:21b.MAT.020.021 Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

20:22b.MAT.020.022 Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.

20:23b.MAT.020.023 Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

20:24b.MAT.020.024 Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.

20:25b.MAT.020.025 Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

20:26b.MAT.020.026 Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,

20:27b.MAT.020.027 og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,

20:28b.MAT.020.028 likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

20:29b.MAT.020.029 Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

20:30b.MAT.020.030 Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

20:31b.MAT.020.031 Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

20:32b.MAT.020.032 Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

20:33b.MAT.020.033 De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

20:34b.MAT.020.034 Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.

21

21:1b.MAT.021.001 Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:

21:2b.MAT.021.002 Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!

21:3b.MAT.021.003 Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.

21:4b.MAT.021.004 Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:

21:5b.MAT.021.005 Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.

21:6b.MAT.021.006 Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;

21:7b.MAT.021.007 de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.

21:8b.MAT.021.008 Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,

21:9b.MAT.021.009 og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!

21:10b.MAT.021.010 Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?

21:11b.MAT.021.011 Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

21:12b.MAT.021.012 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,

21:13b.MAT.021.013 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.

21:14b.MAT.021.014 Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.

21:15b.MAT.021.015 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:

21:16b.MAT.021.016 Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?

21:17b.MAT.021.017 Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.

21:18b.MAT.021.018 Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,

21:19b.MAT.021.019 og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet.

21:20b.MAT.021.020 Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?

21:21b.MAT.021.021 Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;

21:22b.MAT.021.022 og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.

21:23b.MAT.021.023 Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?

21:24b.MAT.021.024 Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

21:25b.MAT.021.025 Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?

21:26b.MAT.021.026 Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.

21:27b.MAT.021.027 De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

21:28b.MAT.021.028 Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!

21:29b.MAT.021.029 Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.

21:30b.MAT.021.030 Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.

21:31b.MAT.021.031 Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.

21:32b.MAT.021.032 For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.

21:33b.MAT.021.033 Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.

21:34b.MAT.021.034 Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;

21:35b.MAT.021.035 og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.

21:36b.MAT.021.036 Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.

21:37b.MAT.021.037 Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.

21:38b.MAT.021.038 Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!

21:39b.MAT.021.039 Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.

21:40b.MAT.021.040 Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?

21:41b.MAT.021.041 De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.

21:42b.MAT.021.042 Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?

21:43b.MAT.021.043 Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.

21:44b.MAT.021.044 Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.

21:45b.MAT.021.045 Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.

21:46b.MAT.021.046 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.

22

22:1b.MAT.022.001 Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

22:2b.MAT.022.002 Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

22:3b.MAT.022.003 Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

22:4b.MAT.022.004 Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

22:5b.MAT.022.005 Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

22:6b.MAT.022.006 og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

22:7b.MAT.022.007 Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

22:8b.MAT.022.008 Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

22:9b.MAT.022.009 gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

22:10b.MAT.022.010 Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

22:11b.MAT.022.011 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

22:12b.MAT.022.012 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

22:13b.MAT.022.013 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

22:14b.MAT.022.014 For mange er kalt, men få er utvalgt.

22:15b.MAT.022.015 Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

22:16b.MAT.022.016 Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

22:17b.MAT.022.017 Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

22:18b.MAT.022.018 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

22:19b.MAT.022.019 Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

22:20b.MAT.022.020 Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

22:21b.MAT.022.021 De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

22:22b.MAT.022.022 Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

22:23b.MAT.022.023 Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

22:24b.MAT.022.024 Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.

22:25b.MAT.022.025 Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.

22:26b.MAT.022.026 Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.

22:27b.MAT.022.027 Men sist av alle døde kvinnen.

22:28b.MAT.022.028 Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.

22:29b.MAT.022.029 Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

22:30b.MAT.022.030 For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

22:31b.MAT.022.031 Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:

22:32b.MAT.022.032 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

22:33b.MAT.022.033 Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

22:34b.MAT.022.034 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

22:35b.MAT.022.035 og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:

22:36b.MAT.022.036 Mester! hvilket bud er det største i loven?

22:37b.MAT.022.037 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

22:38b.MAT.022.038 Dette er det største og første bud.

22:39b.MAT.022.039 Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

22:40b.MAT.022.040 På disse to bud hviler hele loven og profetene.

22:41b.MAT.022.041 Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

22:42b.MAT.022.042 Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.

22:43b.MAT.022.043 Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:

22:44b.MAT.022.044 Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!

22:45b.MAT.022.045 Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

22:46b.MAT.022.046 Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.

23

23:1b.MAT.023.001 Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa:

23:2b.MAT.023.002 På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.

23:3b.MAT.023.003 Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke;

23:4b.MAT.023.004 de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.

23:5b.MAT.023.005 Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store,

23:6b.MAT.023.006 og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene

23:7b.MAT.023.007 og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene.

23:8b.MAT.023.008 Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre.

23:9b.MAT.023.009 Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen.

23:10b.MAT.023.010 Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus.

23:11b.MAT.023.011 Men den største blandt eder skal være eders tjener.

23:12b.MAT.023.012 Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

23:13b.MAT.023.013 Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.

23:14b.MAT.023.014 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom.

23:15b.MAT.023.015 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er!

23:16b.MAT.023.016 Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet!

23:17b.MAT.023.017 I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet?

23:18b.MAT.023.018 Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet.

23:19b.MAT.023.019 I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven?

23:20b.MAT.023.020 Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det,

23:21b.MAT.023.021 og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det,

23:22b.MAT.023.022 og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.

23:23b.MAT.023.023 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.

23:24b.MAT.023.024 I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!

23:25b.MAT.023.025 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet!

23:26b.MAT.023.026 Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig!

23:27b.MAT.023.027 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet!

23:28b.MAT.023.028 Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.

23:29b.MAT.023.029 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier:

23:30b.MAT.023.030 Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod!

23:31b.MAT.023.031 Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel;

23:32b.MAT.023.032 fyll da også I eders fedres mål!

23:33b.MAT.023.033 I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom?

23:34b.MAT.023.034 Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by,

23:35b.MAT.023.035 forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret;

23:36b.MAT.023.036 sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.

23:37b.MAT.023.037 Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.

23:38b.MAT.023.038 Se, eders hus skal lates eder øde.

23:39b.MAT.023.039 For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

24

24:1b.MAT.024.001 Og Jesus gikk ut av templet og drog derfra, og hans disipler kom til ham for å vise ham templets bygninger.

24:2b.MAT.024.002 Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

24:3b.MAT.024.003 Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enrum og sa: Si oss: Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?

24:4b.MAT.024.004 Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!

24:5b.MAT.024.005 For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill.

24:6b.MAT.024.006 Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.

24:7b.MAT.024.007 For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der.

24:8b.MAT.024.008 Men alt dette er begynnelsen til veene.

24:9b.MAT.024.009 Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.

24:10b.MAT.024.010 Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre;

24:11b.MAT.024.011 og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill.

24:12b.MAT.024.012 Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste.

24:13b.MAT.024.013 Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

24:14b.MAT.024.014 Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.

24:15b.MAT.024.015 Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn - den som leser det, han se til å skjønne det! -

24:16b.MAT.024.016 da må de som er i Judea, fly til fjells,

24:17b.MAT.024.017 og den som er på taket, ikke stige ned for å hente noget fra sitt hus,

24:18b.MAT.024.018 og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.

24:19b.MAT.024.019 Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!

24:20b.MAT.024.020 Men bed at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten!

24:21b.MAT.024.021 for da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu, og heller ikke skal bli.

24:22b.MAT.024.022 Og blev ikke de dager forkortet, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.

24:23b.MAT.024.023 Om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller der, da skal I ikke tro det.

24:24b.MAT.024.024 For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulde føres vill, om det var mulig.

24:25b.MAT.024.025 Se, jeg har sagt eder det forut.

24:26b.MAT.024.026 Om de da sier til eder: Se, han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, han er inne i kammerne, da tro det ikke!

24:27b.MAT.024.027 For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, således skal Menneskesønnens komme være.

24:28b.MAT.024.028 Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.

24:29b.MAT.024.029 Men straks efter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

24:30b.MAT.024.030 Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre sig, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet.

24:31b.MAT.024.031 Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.

24:32b.MAT.024.032 Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;

24:33b.MAT.024.033 således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren.

24:34b.MAT.024.034 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.

24:35b.MAT.024.035 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

24:36b.MAT.024.036 Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader.

24:37b.MAT.024.037 Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være;

24:38b.MAT.024.038 for likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken,

24:39b.MAT.024.039 og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.

24:40b.MAT.024.040 Da skal to være ute på marken; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.

24:41b.MAT.024.041 To kvinner skal male på kvernen; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.

24:42b.MAT.024.042 Våk derfor! for I vet ikke hvad dag eders Herre kommer.

24:43b.MAT.024.043 Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da vilde han våke, og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.

24:44b.MAT.024.044 Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.

24:45b.MAT.024.045 Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?

24:46b.MAT.024.046 Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.

24:47b.MAT.024.047 Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.

24:48b.MAT.024.048 Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir sig tid,

24:49b.MAT.024.049 og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne,

24:50b.MAT.024.050 da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet,

24:51b.MAT.024.051 og hugge ham sønder og gi ham Iodd og del med hyklerne; der skal være gråt og tenners gnidsel.

25

25:1b.MAT.025.001 Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.

25:2b.MAT.025.002 Men fem av dem var dårlige og fem kloke;

25:3b.MAT.025.003 de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;

25:4b.MAT.025.004 men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.

25:5b.MAT.025.005 Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.

25:6b.MAT.025.006 Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!

25:7b.MAT.025.007 Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.

25:8b.MAT.025.008 Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.

25:9b.MAT.025.009 Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!

25:10b.MAT.025.010 Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.

25:11b.MAT.025.011 Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!

25:12b.MAT.025.012 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.

25:13b.MAT.025.013 Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.

25:14b.MAT.025.014 For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,

25:15b.MAT.025.015 og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.

25:16b.MAT.025.016 Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.

25:17b.MAT.025.017 Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.

25:18b.MAT.025.018 Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.

25:19b.MAT.025.019 Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.

25:20b.MAT.025.020 Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.

25:21b.MAT.025.021 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

25:22b.MAT.025.022 Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.

25:23b.MAT.025.023 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

25:24b.MAT.025.024 Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;

25:25b.MAT.025.025 derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.

25:26b.MAT.025.026 Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!

25:27b.MAT.025.027 derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.

25:28b.MAT.025.028 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!

25:29b.MAT.025.029 For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.

25:30b.MAT.025.030 Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

25:31b.MAT.025.031 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.

25:32b.MAT.025.032 Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,

25:33b.MAT.025.033 og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.

25:34b.MAT.025.034 Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!

25:35b.MAT.025.035 For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;

25:36b.MAT.025.036 jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.

25:37b.MAT.025.037 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?

25:38b.MAT.025.038 Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?

25:39b.MAT.025.039 Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?

25:40b.MAT.025.040 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.

25:41b.MAT.025.041 Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!

25:42b.MAT.025.042 For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;

25:43b.MAT.025.043 jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.

25:44b.MAT.025.044 Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?

25:45b.MAT.025.045 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.

25:46b.MAT.025.046 Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.

26

26:1b.MAT.026.001 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:

26:2b.MAT.026.002 I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.

26:3b.MAT.026.003 Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,

26:4b.MAT.026.004 og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.

26:5b.MAT.026.005 Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

26:6b.MAT.026.006 Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,

26:7b.MAT.026.007 da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.

26:8b.MAT.026.008 Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?

26:9b.MAT.026.009 Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.

26:10b.MAT.026.010 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.

26:11b.MAT.026.011 For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

26:12b.MAT.026.012 For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.

26:13b.MAT.026.013 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.

26:14b.MAT.026.014 Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene

26:15b.MAT.026.015 og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.

26:16b.MAT.026.016 Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.

26:17b.MAT.026.017 Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?

26:18b.MAT.026.018 Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.

26:19b.MAT.026.019 Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.

26:20b.MAT.026.020 Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.

26:21b.MAT.026.021 Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

26:22b.MAT.026.022 Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?

26:23b.MAT.026.023 Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.

26:24b.MAT.026.024 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

26:25b.MAT.026.025 Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.

26:26b.MAT.026.026 Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

26:27b.MAT.026.027 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!

26:28b.MAT.026.028 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.

26:29b.MAT.026.029 Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.

26:30b.MAT.026.030 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

26:31b.MAT.026.031 Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.

26:32b.MAT.026.032 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

26:33b.MAT.026.033 Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.

26:34b.MAT.026.034 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.

26:35b.MAT.026.035 Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.

26:36b.MAT.026.036 Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!

26:37b.MAT.026.037 Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.

26:38b.MAT.026.038 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!

26:39b.MAT.026.039 Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!

26:40b.MAT.026.040 Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!

26:41b.MAT.026.041 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

26:42b.MAT.026.042 Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!

26:43b.MAT.026.043 Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.

26:44b.MAT.026.044 Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.

26:45b.MAT.026.045 Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;

26:46b.MAT.026.046 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

26:47b.MAT.026.047 Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.

26:48b.MAT.026.048 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!

26:49b.MAT.026.049 Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.

26:50b.MAT.026.050 Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.

26:51b.MAT.026.051 Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

26:52b.MAT.026.052 Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

26:53b.MAT.026.053 Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?

26:54b.MAT.026.054 Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?

26:55b.MAT.026.055 I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.

26:56b.MAT.026.056 Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.

26:57b.MAT.026.057 Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.

26:58b.MAT.026.058 Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.

26:59b.MAT.026.059 Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;

26:60b.MAT.026.060 men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:

26:61b.MAT.026.061 Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.

26:62b.MAT.026.062 Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?

26:63b.MAT.026.063 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.

26:64b.MAT.026.064 Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.

26:65b.MAT.026.065 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!

26:66b.MAT.026.066 Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.

26:67b.MAT.026.067 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker

26:68b.MAT.026.068 og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?

26:69b.MAT.026.069 Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.

26:70b.MAT.026.070 Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.

26:71b.MAT.026.071 Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.

26:72b.MAT.026.072 Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.

26:73b.MAT.026.073 Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.

26:74b.MAT.026.074 Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.

26:75b.MAT.026.075 Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.

27

27:1b.MAT.027.001 Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,

27:2b.MAT.027.002 og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.

27:3b.MAT.027.003 Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:

27:4b.MAT.027.004 Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!

27:5b.MAT.027.005 Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.

27:6b.MAT.027.006 Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.

27:7b.MAT.027.007 Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.

27:8b.MAT.027.008 Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.

27:9b.MAT.027.009 Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,

27:10b.MAT.027.010 og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.

27:11b.MAT.027.011 Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.

27:12b.MAT.027.012 Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.

27:13b.MAT.027.013 Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?

27:14b.MAT.027.014 Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.

27:15b.MAT.027.015 Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.

27:16b.MAT.027.016 Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.

27:17b.MAT.027.017 Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?

27:18b.MAT.027.018 For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.

27:19b.MAT.027.019 Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.

27:20b.MAT.027.020 Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.

27:21b.MAT.027.021 Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!

27:22b.MAT.027.022 Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!

27:23b.MAT.027.023 Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!

27:24b.MAT.027.024 Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!

27:25b.MAT.027.025 Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!

27:26b.MAT.027.026 Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

27:27b.MAT.027.027 Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.

27:28b.MAT.027.028 Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,

27:29b.MAT.027.029 og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

27:30b.MAT.027.030 Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.

27:31b.MAT.027.031 Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.

27:32b.MAT.027.032 Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.

27:33b.MAT.027.033 Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,

27:34b.MAT.027.034 gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.

27:35b.MAT.027.035 De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;

27:36b.MAT.027.036 og de satt der og holdt vakt over ham.

27:37b.MAT.027.037 Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.

27:38b.MAT.027.038 Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.

27:39b.MAT.027.039 Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:

27:40b.MAT.027.040 Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

27:41b.MAT.027.041 Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:

27:42b.MAT.027.042 Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!

27:43b.MAT.027.043 Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.

27:44b.MAT.027.044 På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.

27:45b.MAT.027.045 Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.

27:46b.MAT.027.046 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

27:47b.MAT.027.047 Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!

27:48b.MAT.027.048 Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.

27:49b.MAT.027.049 Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!

27:50b.MAT.027.050 Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.

27:51b.MAT.027.051 Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,

27:52b.MAT.027.052 og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,

27:53b.MAT.027.053 og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.

27:54b.MAT.027.054 Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!

27:55b.MAT.027.055 Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;

27:56b.MAT.027.056 blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.

27:57b.MAT.027.057 Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;

27:58b.MAT.027.058 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.

27:59b.MAT.027.059 Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde

27:60b.MAT.027.060 og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.

27:61b.MAT.027.061 Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.

27:62b.MAT.027.062 Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus

27:63b.MAT.027.063 og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.

27:64b.MAT.027.064 Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.

27:65b.MAT.027.065 Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!

27:66b.MAT.027.066 De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.

28

28:1b.MAT.028.001 Men ved enden av sabbaten, da det lysnet mot den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.

28:2b.MAT.028.002 Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den.

28:3b.MAT.028.003 Og han var som et lyn å se til, og hans klædning var hvit som sne;

28:4b.MAT.028.004 og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de blev som døde.

28:5b.MAT.028.005 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede;

28:6b.MAT.028.006 han er ikke her; han er opstanden, som han sa; kom og se stedet hvor han lå!

28:7b.MAT.028.007 Og gå avsted i hast og si til hans disipler at han er opstanden fra de døde. Og se, han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham. Se, jeg har sagt eder det!

28:8b.MAT.028.008 Og de gikk i hast bort fra graven med frykt og stor glede, og løp avsted for å fortelle hans disipler det.

28:9b.MAT.028.009 Og se, Jesus møtte dem og sa: Fred være med eder! Men de gikk frem og omfavnet hans føtter og tilbad ham.

28:10b.MAT.028.010 Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få se mig.

28:11b.MAT.028.011 Men mens de var på veien, se, da kom nogen av vakten inn i byen og fortalte yppersteprestene alt det som var skjedd.

28:12b.MAT.028.012 Da kom disse sammen med de eldste og rådslo, og de gav stridsmennene mange penger

28:13b.MAT.028.013 og sa: I skal si: Hans disipler kom om natten og stjal ham bort mens vi sov.

28:14b.MAT.028.014 Og om det skulde komme landshøvdingen for øre, da skal vi tale vel med ham, og lage det så at I kan være trygge.

28:15b.MAT.028.015 De tok da pengene, og gjorde som de blev lært; og dette rykte kom ut blandt jødene, og har holdt sig til denne dag.

28:16b.MAT.028.016 Men de elleve disipler drog til Galilea til det fjell hvor Jesus hadde satt dem stevne.

28:17b.MAT.028.017 Og da de så ham, tilbad de ham; men nogen tvilte.

28:18b.MAT.028.018 Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord;

28:19b.MAT.028.019 gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn,

28:20b.MAT.028.020 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!