Nahum (Norwegian)

1

1:1b.NAH.001.001 Dette er et utsagn om Ninive - en bok om elkositten Nahums syn.

1:2b.NAH.001.002 En nidkjær og hevnende Gud er Herren, en hevner er Herren og full av harme; en hevner er Herren mot sine motstandere og en som gjemmer på vrede mot sine fiender.

1:3b.NAH.001.003 Herren er langmodig, men han er stor i kraft, og ustraffet lar han aldri den skyldige være. I hvirvelvind og storm har Herren sin vei, og skyer er støvet under hans føtter.

1:4b.NAH.001.004 Han truer havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han tørre; Basan visner og Karmel, og Libanons blomst visner bort.

1:5b.NAH.001.005 Fjellene skjelver for ham, og haugene smelter, og jorden hever sig for hans åsyn, jorderike og alle som bor der.

1:6b.NAH.001.006 Hvem holder stand for hans harme, og hvem utholder hans brennende vrede? Hans harme strømmer frem som ild, og fjellene styrter sammen for ham.

1:7b.NAH.001.007 Herren er god, et vern på trengselens dag, og han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.

1:8b.NAH.001.008 Men med en overskyllende flom skal han tilintetgjøre grunnen det* står på, og mørket skal forfølge hans fiender. / {* Ninive.}

1:9b.NAH.001.009 Hvad er det I tenker ut mot Herren? Han skal gjøre ende på eder; trengselen skal ikke komme to ganger.

1:10b.NAH.001.010 For er de enn så sammenflettet som torner og så fulle som deres fullskap kan gjøre dem, så blir de like fullt aldeles fortært som tørr halm.

1:11b.NAH.001.011 Fra dig* gikk det ut en** som tenkte ut ondt mot Herren, som la op ugudelige råd. / {* Ninive.} / {** Sankerib; 2KG 18, 13 fg.}

1:12b.NAH.001.012 Så sier Herren: Er de enn i full kraft og mange i tall, skal de allikevel bli nedmeiet som de er, og borte er de. Har jeg plaget dig*, så vil jeg ikke plage dig mere; / {* Jerusalem.}

1:13b.NAH.001.013 men nu vil jeg bryte det åk han la på dig, og sønderrive dine bånd.

1:14b.NAH.001.014 Men om dig* byder Herren så: Det skal ikke mere fødes nogen som bærer ditt navn; av din guds hus vil jeg utrydde både utskårne og støpte billeder; jeg vil gjøre i stand en grav for dig, for du er funnet for lett**. / {* Assyrias konge.} / {* DNL 5, 27.}

2

2:1b.NAH.002.001 Se der på fjellene dens føtter som kommer med godt budskap - som forkynner fred! Hold dine høitider, Juda, opfyll dine løfter! For de ugudelige skal ikke mere trenge inn i ditt land, de er alle utryddet.

2:2b.NAH.002.002 Det drar op mot dig en som vil sprede dig til alle kanter; vokt festningen, sku ut på veien, styrk dine lender, samle all din kraft!

2:3b.NAH.002.003 For Herren fører Jakobs høihet tilbake likesom Israels høihet, for ransmenn har plyndret dem og ødelagt deres vintrær.

2:4b.NAH.002.004 Hans kjempers skjold er rødfarvede, stridsmennene er klædd i skarlagen, vognene i luende stål på den dag han stiller dem op, og spydene svinges.

2:5b.NAH.002.005 På gatene raser vognene avsted, de styrter frem over torvene; de er som bluss å se til, som lyn farer de frem.

2:6b.NAH.002.006 Han kommer i hu sine gjæve menn; de snubler under sin gang, de haster avsted til bymuren, men skjoldtaket er reist.

2:7b.NAH.002.007 Portene ut mot elvene blir åpnet, og palasset forgår av angst.

2:8b.NAH.002.008 Og det står fast: Hun* blir avklædd, ført bort, og hennes piker kurrer som duer** og slår sig for sitt bryst. / {* Ninive fremstilt som en kvinne.} / {** ESK 7, 16.}

2:9b.NAH.002.009 Og Ninive er som en dam full av vann* like fra de dager det blev til. Men nu flyr de. Stans, stans! Men ingen vender sig om. / {* en folkerik stad.}

2:10b.NAH.002.010 Røv sølv, røv gull! For det er ingen ende på skattene, en overflod av allehånde kostelige ting!

2:11b.NAH.002.011 Tomt, tømt, uttømt! - forferdede hjerter og vaklende knær og verk i alle lender, og alles ansikter er blussende røde.

2:12b.NAH.002.012 Hvor er nu løvenes bolig, det sted hvor de unge løver fortærte sitt rov, hvor løven og løvinnen ferdedes og løveungen, og det var ingen som skremte dem?

2:13b.NAH.002.013 Hvor er løven, som røvet til dens unger hadde nok, og myrdet for sine løvinner og fylte sine huler med rov og sine boliger med det den hadde sønderrevet?

2:14b.NAH.002.014 Se, jeg kommer over dig, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil brenne dine vogner så de går op i røk, og dine unge løver skal sverdet fortære; og jeg vil utrydde ditt rov av jorden, og dine sendebuds røst skal ikke mere høres.

3

3:1b.NAH.003.001 Ve blodstaden, helt igjennem full av løgn og vold! Aldri holder den op å røve.

3:2b.NAH.003.002 Smellende svepe og durende hjul og jagende hest og hoppende vogn,

3:3b.NAH.003.003 fremstormende rytter og luende sverd og lynende spyd og drepte i mengde og dynger av lik! Det er ingen ende på døde kropper, en snubler over deres døde kropper,

3:4b.NAH.003.004 til gjengjeld for den mangfoldige utukt som hun drev, hun den fagre og trollkyndige skjøge, som solgte folkeslag ved sin utukt og hele slekter ved sine trolldomskunster.

3:5b.NAH.003.005 Se, jeg kommer over dig, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil dra din kjortelfald op over ditt ansikt, og jeg vil la folkeslag se din blusel og riker din skam,

3:6b.NAH.003.006 og jeg vil kaste skarn på dig og føre vanære over dig og gjøre dig til et skuespill.

3:7b.NAH.003.007 Og det skal skje at hver den som ser dig, skal fly bort fra dig og si: Ødelagt er Ninive! Hvem vil ha medynk med det? Hvor skal jeg søke efter trøstere for dig?

3:8b.NAH.003.008 Mon du er bedre enn No-Amon*, som tronte mellem Nilens strømmer med vann rundt omkring sig, som hadde hav til vern og hav til mur? / {* Teben i Egypten.}

3:9b.NAH.003.009 Etiopere i mengde og egyptere uten tall, puteere og libyere var dets hjelp.

3:10b.NAH.003.010 Også det måtte gå i landflyktighet som fange, også dets små barn blev knust på alle gatehjørner, og om dets ærede menn blev det kastet lodd, og alle dets stormenn blev bundet med lenker.

3:11b.NAH.003.011 Også du skal bli drukken og sanseløs; også du skal søke et vern imot fienden.

3:12b.NAH.003.012 Alle dine festninger er som fikentrær med tidlig moden frukt; rystes de, så faller fikenene i munnen på den som vil ete dem.

3:13b.NAH.003.013 Se, det krigsfolk du har hos dig, er som kvinnfolk; ditt lands porter står vidt åpne for dine fiender; ilden har fortært dine bommer.

3:14b.NAH.003.014 Øs vann til å ha mens du er kringsatt, gjør dine festninger sterke, gå ut i dyndet og stamp i leret, sett teglovnene i stand!

3:15b.NAH.003.015 Der skal ilden fortære dig, sverdet utrydde dig, fortære dig som slikkerne*; du kan gjerne være så tallrik som slikkerne, så tallrik som gresshoppene! / {* JOE 1, 4.}

3:16b.NAH.003.016 Dine kremmere er flere enn himmelens stjerner; slikkerne bredte ut sine vinger og fløi bort.

3:17b.NAH.003.017 Dine fyrster er som gresshopper, og dine høvdinger ligner en gresshoppesverm som slår sig ned på murene på en kold dag; solen går op, og de flyver bort, og ingen vet hvor det blir av dem.

3:18b.NAH.003.018 Dine hyrder slumrer, Assurs konge! Dine gjæve menn ligger i ro; ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler det.

3:19b.NAH.003.019 Det er ingen lindring for din skade, ulægelig er ditt sår. Alle som hører tidenden om dig, klapper i hendene over dig; for hvem gikk ikke din ondskap uavlatelig ut over?