Psalms (Norwegian)

1

1:1b.PSA.001.001 Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,

1:2b.PSA.001.002 men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt.

1:3b.PSA.001.003 Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til.

1:4b.PSA.001.004 Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.

1:5b.PSA.001.005 Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.

1:6b.PSA.001.006 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.

2

2:1b.PSA.002.001 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

2:2b.PSA.002.002 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

2:3b.PSA.002.003 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

2:4b.PSA.002.004 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

2:5b.PSA.002.005 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

2:6b.PSA.002.006 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

2:7b.PSA.002.007 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

2:8b.PSA.002.008 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

2:9b.PSA.002.009 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

2:10b.PSA.002.010 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

2:11b.PSA.002.011 Tjen Herren med frykt og juble med beven!

2:12b.PSA.002.012 Kyss* Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham**. / {* d.e. hyld, 1SA 10, 1.} / {** SLM 34, 9; 84, 13.}

3

3:1b.PSA.003.001 En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn.

3:2b.PSA.003.002 Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig.

3:3b.PSA.003.003 Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela*. / {* et musikalsk uttrykk.}

3:4b.PSA.003.004 Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!

3:5b.PSA.003.005 Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. Sela.

3:6b.PSA.003.006 Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig.

3:7b.PSA.003.007 Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring.

3:8b.PSA.003.008 Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner.

3:9b.PSA.003.009 Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! Sela.

4

4:1b.PSA.004.001 Til sangmesteren, med strengelek; en salme av David.

4:2b.PSA.004.002 Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn!

4:3b.PSA.004.003 I veldige menn! Hvor lenge skal min ære være til spott? Hvor lenge vil I elske det som fåfengt er, søke løgn? Sela.

4:4b.PSA.004.004 Vit dog at Herren har utkåret sig en from! Herren hører når jeg roper til ham.

4:5b.PSA.004.005 Vredes, men synd ikke! Tenk efter i eders hjerte på eders leie og vær stille! Sela.

4:6b.PSA.004.006 Ofre rettferdighets offere, og sett eders lit til Herren!

4:7b.PSA.004.007 Mange sier: Hvem vil dog la oss se godt? Opløft du ditt åsyns lys over oss, Herre!

4:8b.PSA.004.008 Du har gitt mig glede i mitt hjerte, større enn deres når deres korn og most er mangfoldig.

4:9b.PSA.004.009 I fred vil jeg både legge mig ned og sove inn; for du, Herre, lar mig bo for mig selv, i trygghet.

5

5:1b.PSA.005.001 Til sangmesteren, til Nehilot*; en salme av David. / {* rimeligvis bleseinstrumenter.}

5:2b.PSA.005.002 Vend øret til mine ord, Herre, akt på min tanke!

5:3b.PSA.005.003 Merk på mitt klagerop, min konge og min Gud! For til dig beder jeg.

5:4b.PSA.005.004 Herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter.

5:5b.PSA.005.005 For du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde får ikke bo hos dig.

5:6b.PSA.005.006 Overmodige får ikke stå frem for dine øine; du hater alle dem som gjør urett.

5:7b.PSA.005.007 Du lar dem som taler løgn, gå til grunne; den blodgjerrige og falske mann er en vederstyggelighet for Herren.

5:8b.PSA.005.008 Men jeg går ved din megen miskunn inn i ditt hus, jeg kaster mig ned foran ditt hellige tempel i din frykt.

5:9b.PSA.005.009 Herre, led mig ved din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør din vei jevn for mitt åsyn!

5:10b.PSA.005.010 For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er fordervelse, deres strupe en åpen grav; sin tunge gjør de glatt.

5:11b.PSA.005.011 Døm dem skyldige, Gud! La dem falle for sine råds skyld, styrt dem ned for deres mange misgjerninger! For de er gjenstridige mot dig.

5:12b.PSA.005.012 Da skal alle de som tar sin tilflukt til dig, glede sig; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde sig i dig.

5:13b.PSA.005.013 For du velsigner den rettferdige, Herre! Som med et skjold dekker du ham med nåde.

6

6:1b.PSA.006.001 Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit*; en salme av David. / {* kanskje en viss toneart, 1KR 15, 21.}

6:2b.PSA.006.002 Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!

6:3b.PSA.006.003 Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,

6:4b.PSA.006.004 og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?

6:5b.PSA.006.005 Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!

6:6b.PSA.006.006 For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket?

6:7b.PSA.006.007 Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.

6:8b.PSA.006.008 Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.

6:9b.PSA.006.009 Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,

6:10b.PSA.006.010 Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.

6:11b.PSA.006.011 Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.

7

7:1b.PSA.007.001 En sjiggajon* av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. / {* betydningen uviss, kanskje en sang som uttrykker sterk sinnsbevegelse.}

7:2b.PSA.007.002 Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,

7:3b.PSA.007.003 forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!

7:4b.PSA.007.004 Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,

7:5b.PSA.007.005 dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,

7:6b.PSA.007.006 så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære* i støvet. Sela. / {* d.e. sjel.}

7:7b.PSA.007.007 Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.

7:8b.PSA.007.008 Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!

7:9b.PSA.007.009 Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!

7:10b.PSA.007.010 La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.

7:11b.PSA.007.011 Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.

7:12b.PSA.007.012 Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.

7:13b.PSA.007.013 Dersom han* ikke vender om, så hvesser han** sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig / {* den ugudelige.} / {** Gud.}

7:14b.PSA.007.014 og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.

7:15b.PSA.007.015 Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. / {* den ugudelige.}

7:16b.PSA.007.016 En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.

7:17b.PSA.007.017 Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.

7:18b.PSA.007.018 Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.

8

8:1b.PSA.008.001 Til sangmesteren, efter Gittit*; en salme av David. / {* kanskje en toneart som har hatt sitt navn av byen Gat.}

8:2b.PSA.008.002 Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen!

8:3b.PSA.008.003 Av barns og diebarns munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.

8:4b.PSA.008.004 Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort,

8:5b.PSA.008.005 hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!

8:6b.PSA.008.006 Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham.

8:7b.PSA.008.007 Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter,

8:8b.PSA.008.008 får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr,

8:9b.PSA.008.009 himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier.

8:10b.PSA.008.010 Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden!

9

9:1b.PSA.009.001 Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}

9:2b.PSA.009.002 Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.

9:3b.PSA.009.003 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,

9:4b.PSA.009.004 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.

9:5b.PSA.009.005 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.

9:6b.PSA.009.006 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.

9:7b.PSA.009.007 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.

9:8b.PSA.009.008 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,

9:9b.PSA.009.009 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.

9:10b.PSA.009.010 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.

9:11b.PSA.009.011 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!

9:12b.PSA.009.012 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

9:13b.PSA.009.013 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

9:14b.PSA.009.014 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,

9:15b.PSA.009.015 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.

9:16b.PSA.009.016 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

9:17b.PSA.009.017 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}

9:18b.PSA.009.018 De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.

9:19b.PSA.009.019 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.

9:20b.PSA.009.020 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!

9:21b.PSA.009.021 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.

10

10:1b.PSA.010.001 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?

10:2b.PSA.010.002 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.

10:3b.PSA.010.003 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.

10:4b.PSA.010.004 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.

10:5b.PSA.010.005 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.

10:6b.PSA.010.006 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.

10:7b.PSA.010.007 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.

10:8b.PSA.010.008 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.

10:9b.PSA.010.009 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.

10:10b.PSA.010.010 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.

10:11b.PSA.010.011 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.

10:12b.PSA.010.012 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!

10:13b.PSA.010.013 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?

10:14b.PSA.010.014 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.

10:15b.PSA.010.015 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!

10:16b.PSA.010.016 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!

10:17b.PSA.010.017 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til

10:18b.PSA.010.018 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.

11

11:1b.PSA.011.001 Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?

11:2b.PSA.011.002 For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.

11:3b.PSA.011.003 Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?

11:4b.PSA.011.004 Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.

11:5b.PSA.011.005 Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

11:6b.PSA.011.006 Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

11:7b.PSA.011.007 For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.

12

12:1b.PSA.012.001 Til sangmesteren, efter Sjeminit*; en salme av David. / {* SLM 6, 1.}

12:2b.PSA.012.002 Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

12:3b.PSA.012.003 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

12:4b.PSA.012.004 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

12:5b.PSA.012.005 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

12:6b.PSA.012.006 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

12:7b.PSA.012.007 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

12:8b.PSA.012.008 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

12:9b.PSA.012.009 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.

13

13:1b.PSA.013.001 Til sangmesteren; en salme av David.

13:2b.PSA.013.002 Hvor lenge, Herre, vil du glemme mig evindelig? Hvor lenge vil du skjule ditt åsyn for mig?

13:3b.PSA.013.003 Hvor lenge skal jeg huse sorgfulle tanker i min sjel, kummer i mitt hjerte den hele dag? Hvor lenge skal min fiende ophøie sig over mig?

13:4b.PSA.013.004 Se hit, svar mig, Herre min Gud! Opklar mine øine, forat jeg ikke skal sove inn i døden,

13:5b.PSA.013.005 forat ikke min fiende skal si: Jeg fikk overhånd over ham, forat ikke mine motstandere skal fryde sig når jeg vakler!

13:6b.PSA.013.006 Men jeg setter min lit til din miskunnhet; mitt hjerte skal fryde sig i din frelse; jeg vil lovsynge Herren, for han har gjort vel imot mig.

14

14:1b.PSA.014.001 Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

14:2b.PSA.014.002 Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

14:3b.PSA.014.003 De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

14:4b.PSA.014.004 Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.

14:5b.PSA.014.005 Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.

14:6b.PSA.014.006 Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.

14:7b.PSA.014.007 O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.

15

15:1b.PSA.015.001 En salme av David. Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg?

15:2b.PSA.015.002 Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte,

15:3b.PSA.015.003 som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin næste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær,

15:4b.PSA.015.004 den som ser med ringeakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren, som sverger sig selv til skade og ikke bryter sitt ord,

15:5b.PSA.015.005 den som ikke låner sine penger ut mot rente* og ikke tar gave mot den uskyldige. Den dette gjør, skal ikke rokkes evindelig. / {* til den fattige bror.}

16

16:1b.PSA.016.001 En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.

16:2b.PSA.016.002 Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig -

16:3b.PSA.016.003 idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.

16:4b.PSA.016.004 Mange sorger skal de ha som kjøper sig andre*; jeg vil ikke utgyde deres** drikkoffere av blod og ikke ta deres navn på mine leber***. / {* d.e. andre guder.} / {** d.e. avgudenes.} / {*** 2MO 23, 13.}

16:5b.PSA.016.005 Herren er min tilfalne del og mitt beger; du gjør min lodd herlig.

16:6b.PSA.016.006 En lodd er tilfalt mig som er liflig, og en arv som behager mig.

16:7b.PSA.016.007 Jeg vil love Herren, som gav mig råd; også om nettene minner mine nyrer mig om det.

16:8b.PSA.016.008 Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.

16:9b.PSA.016.009 Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære* fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet. / {* d.e. sjel.}

16:10b.PSA.016.010 For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse.

16:11b.PSA.016.011 Du skal kunngjøre mig livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høire hånd evindelig.

17

17:1b.PSA.017.001 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!

17:2b.PSA.017.002 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!

17:3b.PSA.017.003 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.

17:4b.PSA.017.004 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

17:5b.PSA.017.005 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

17:6b.PSA.017.006 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

17:7b.PSA.017.007 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

17:8b.PSA.017.008 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

17:9b.PSA.017.009 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

17:10b.PSA.017.010 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.

17:11b.PSA.017.011 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.

17:12b.PSA.017.012 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.

17:13b.PSA.017.013 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

17:14b.PSA.017.014 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

17:15b.PSA.017.015 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.

18

18:1b.PSA.018.001 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

18:2b.PSA.018.002 Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!

18:3b.PSA.018.003 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.

18:4b.PSA.018.004 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

18:5b.PSA.018.005 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.

18:6b.PSA.018.006 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

18:7b.PSA.018.007 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.

18:8b.PSA.018.008 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.

18:9b.PSA.018.009 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

18:10b.PSA.018.010 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

18:11b.PSA.018.011 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.

18:12b.PSA.018.012 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.

18:13b.PSA.018.013 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.

18:14b.PSA.018.014 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.

18:15b.PSA.018.015 Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}

18:16b.PSA.018.016 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.

18:17b.PSA.018.017 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

18:18b.PSA.018.018 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

18:19b.PSA.018.019 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

18:20b.PSA.018.020 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

18:21b.PSA.018.021 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

18:22b.PSA.018.022 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.

18:23b.PSA.018.023 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.

18:24b.PSA.018.024 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

18:25b.PSA.018.025 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.

18:26b.PSA.018.026 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,

18:27b.PSA.018.027 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.

18:28b.PSA.018.028 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.

18:29b.PSA.018.029 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.

18:30b.PSA.018.030 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.

18:31b.PSA.018.031 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

18:32b.PSA.018.032 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?

18:33b.PSA.018.033 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,

18:34b.PSA.018.034 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,

18:35b.PSA.018.035 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

18:36b.PSA.018.036 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.

18:37b.PSA.018.037 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

18:38b.PSA.018.038 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

18:39b.PSA.018.039 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.

18:40b.PSA.018.040 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

18:41b.PSA.018.041 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.

18:42b.PSA.018.042 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.

18:43b.PSA.018.043 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.

18:44b.PSA.018.044 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.

18:45b.PSA.018.045 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.

18:46b.PSA.018.046 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

18:47b.PSA.018.047 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,

18:48b.PSA.018.048 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

18:49b.PSA.018.049 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

18:50b.PSA.018.050 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.

18:51b.PSA.018.051 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

19

19:1b.PSA.019.001 Til sangmesteren; en salme av David.

19:2b.PSA.019.002 Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.

19:3b.PSA.019.003 Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.

19:4b.PSA.019.004 Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres* røst. / {* himlenes.}

19:5b.PSA.019.005 Over all jorden utgår deres målesnor*, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem. / {* hele jorden er deres forkynnelses område.}

19:6b.PSA.019.006 Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.

19:7b.PSA.019.007 Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.

19:8b.PSA.019.008 Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;

19:9b.PSA.019.009 Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene;

19:10b.PSA.019.010 Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen.

19:11b.PSA.019.011 De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene.

19:12b.PSA.019.012 Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.

19:13b.PSA.019.013 Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!

19:14b.PSA.019.014 Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser.

19:15b.PSA.019.015 La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!

20

20:1b.PSA.020.001 Til sangmesteren; en salme av David.

20:2b.PSA.020.002 Herren bønnhøre dig på nødens dag, Jakobs Guds navn berge dig!

20:3b.PSA.020.003 Han sende dig hjelp fra helligdommen og støtte dig fra Sion!

20:4b.PSA.020.004 Han komme alle dine matoffer i hu og finne ditt brennoffer godt! Sela.

20:5b.PSA.020.005 Han gi dig efter ditt hjerte og fullbyrde alt ditt råd!

20:6b.PSA.020.006 Måtte vi kunne juble over din frelse og løfte seiersmerket i vår Guds navn! Herren opfylle alle dine bønner!

20:7b.PSA.020.007 Nu vet jeg at Herren frelser sin salvede; han svarer ham fra sin hellige himmel med frelsende storverk av sin høire hånd.

20:8b.PSA.020.008 Hine priser vogner, hine hester, men vi priser Herrens, vår Guds navn.

20:9b.PSA.020.009 De synker og faller, men vi står og holder oss oppe.

20:10b.PSA.020.010 Herre, frels! Kongen bønnhøre oss på den dag vi roper!

21

21:1b.PSA.021.001 Til sangmesteren; en salme av David.

21:2b.PSA.021.002 Herre! Kongen gleder sig over din makt, og hvor høit han fryder sig ved din frelse!

21:3b.PSA.021.003 Hvad hans hjerte ønsket, har du gitt ham, og hvad hans leber bad om, har du ikke nektet ham. Sela.

21:4b.PSA.021.004 For du kom ham i møte med velsignelse og lykke, du satte en krone av gull på hans hode.

21:5b.PSA.021.005 Han bad dig om liv; du gav ham det, et langt liv evindelig og alltid.

21:6b.PSA.021.006 Stor er hans ære ved din frelse; høihet og herlighet legger du på ham.

21:7b.PSA.021.007 For du setter ham til velsignelse evindelig, du fryder ham med glede for ditt åsyn.

21:8b.PSA.021.008 For kongen setter sin lit til Herren, og ved den Høiestes miskunnhet skal han ikke rokkes.

21:9b.PSA.021.009 Din hånd skal finne alle dine fiender, din høire hånd skal finne dine avindsmenn.

21:10b.PSA.021.010 Du skal gjøre dem som en ildovn når du viser ditt åsyn; Herren skal opsluke dem i sin vrede, og ild skal fortære dem.

21:11b.PSA.021.011 Deres frukt skal du utslette av jorden, og deres avkom blandt menneskenes barn.

21:12b.PSA.021.012 For de har grundet på ondt mot dig, de har uttenkt onde råd; de skal ikke makte noget.

21:13b.PSA.021.013 For du skal få dem til å vende ryggen; med dine buestrenger sikter du mot deres åsyn.

21:14b.PSA.021.014 Reis dig, Herre, i din kraft! Vi vil lovsynge og prise ditt storverk.

22

22:1b.PSA.022.001 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"*; en salme av David. / {* sannsynligvis melodien.}

22:2b.PSA.022.002 Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

22:3b.PSA.022.003 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

22:4b.PSA.022.004 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

22:5b.PSA.022.005 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

22:6b.PSA.022.006 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

22:7b.PSA.022.007 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

22:8b.PSA.022.008 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

22:9b.PSA.022.009 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

22:10b.PSA.022.010 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

22:11b.PSA.022.011 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

22:12b.PSA.022.012 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

22:13b.PSA.022.013 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

22:14b.PSA.022.014 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

22:15b.PSA.022.015 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

22:16b.PSA.022.016 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

22:17b.PSA.022.017 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

22:18b.PSA.022.018 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

22:19b.PSA.022.019 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

22:20b.PSA.022.020 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

22:21b.PSA.022.021 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste* fra hunders vold! / {* d.e. min sjel.}

22:22b.PSA.022.022 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

22:23b.PSA.022.023 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

22:24b.PSA.022.024 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

22:25b.PSA.022.025 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

22:26b.PSA.022.026 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

22:27b.PSA.022.027 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

22:28b.PSA.022.028 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

22:29b.PSA.022.029 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

22:30b.PSA.022.030 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

22:31b.PSA.022.031 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

22:32b.PSA.022.032 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.

23

23:1b.PSA.023.001 En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet.

23:2b.PSA.023.002 Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann.

23:3b.PSA.023.003 Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.

23:4b.PSA.023.004 Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.

23:5b.PSA.023.005 Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over.

23:6b.PSA.023.006 Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider.

24

24:1b.PSA.024.001 Av David; en salme. Jorden hører Herren til - og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der.

24:2b.PSA.024.002 For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer.

24:3b.PSA.024.003 Hvem skal stige op på Herrens berg, og hvem skal stå på hans hellige sted?

24:4b.PSA.024.004 Den som har uskyldige hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke har svoret falskelig.

24:5b.PSA.024.005 Han skal motta velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.

24:6b.PSA.024.006 Dette er deres ætt som spør efter ham, de som søker ditt åsyn, Jakobs barn. Sela.

24:7b.PSA.024.007 Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn!

24:8b.PSA.024.008 Hvem er den herlighetens konge? Herren, sterk og veldig, Herren veldig i strid.

24:9b.PSA.024.009 Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn!

24:10b.PSA.024.010 Hvem er den herlighetens konge? Herren, hærskarenes Gud, han er herlighetens konge. Sela.

25

25:1b.PSA.025.001 Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

25:2b.PSA.025.002 Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!

25:3b.PSA.025.003 Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.

25:4b.PSA.025.004 Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!

25:5b.PSA.025.005 Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.

25:6b.PSA.025.006 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.

25:7b.PSA.025.007 Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!

25:8b.PSA.025.008 Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.

25:9b.PSA.025.009 Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.

25:10b.PSA.025.010 Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.

25:11b.PSA.025.011 For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.

25:12b.PSA.025.012 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.

25:13b.PSA.025.013 Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.

25:14b.PSA.025.014 Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.

25:15b.PSA.025.015 Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.

25:16b.PSA.025.016 Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.

25:17b.PSA.025.017 Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.}

25:18b.PSA.025.018 Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!

25:19b.PSA.025.019 Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.

25:20b.PSA.025.020 Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.

25:21b.PSA.025.021 La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.

25:22b.PSA.025.022 Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!

26

26:1b.PSA.026.001 Av David. Hjelp mig til min rett, Herre! for jeg har vandret i min uskyld, og på Herren stoler jeg uten å vakle.

26:2b.PSA.026.002 Prøv mig, Herre, og gransk mig, ransak mine nyrer og mitt hjerte!

26:3b.PSA.026.003 For din miskunnhet er for mine øine, og jeg vandrer i din trofasthet.

26:4b.PSA.026.004 Jeg sitter ikke hos løgnere og kommer ikke sammen med listige folk.

26:5b.PSA.026.005 Jeg hater de ondes forsamling og sitter ikke hos de ugudelige.

26:6b.PSA.026.006 Jeg tvetter mine hender i uskyld og vil gjerne ferdes om ditt alter, Herre,

26:7b.PSA.026.007 for å synge med lovsangs røst og fortelle alle dine undergjerninger.

26:8b.PSA.026.008 Herre, jeg elsker ditt huses bolig, det sted hvor din herlighet bor.

26:9b.PSA.026.009 Rykk ikke min sjel bort med syndere eller mitt liv med blodgjerrige menn,

26:10b.PSA.026.010 som har skam i sine hender og sin høire hånd full av bestikkelse!

26:11b.PSA.026.011 Men jeg vandrer i min uskyld; forløs mig og vær mig nådig!

26:12b.PSA.026.012 Min fot står på jevn jord; i forsamlingene skal jeg love Herren.

27

27:1b.PSA.027.001 Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?

27:2b.PSA.027.002 Når ugjerningsmenn nærmer sig imot mig for å opsluke mig, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv.

27:3b.PSA.027.003 Om en hær leirer sig imot mig, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser sig imot mig, enda er jeg trygg.

27:4b.PSA.027.004 Én ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg efter, at jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel.

27:5b.PSA.027.005 For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op.

27:6b.PSA.027.006 Og nu skal mitt hode opløfte sig over mine fiender rundt omkring mig, og jeg vil ofre jubeloffere i hans telt, jeg vil prise og lovsynge Herren.

27:7b.PSA.027.007 Hør, Herre, høit roper jeg, og vær mig nådig og svar mig!

27:8b.PSA.027.008 t hjerte holder frem for dig [ditt ord]: Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn.

27:9b.PSA.027.009 Skjul ikke ditt åsyn for mig, bortstøt ikke i vrede din tjener! Min hjelp har du vært. Kast mig ikke bort og forlat mig ikke, min frelses Gud!

27:10b.PSA.027.010 For min far og min mor har forlatt mig, men Herren tar mig op.

27:11b.PSA.027.011 Lær mig, Herre, din vei, og led mig på den jevne sti for mine fienders skyld!

27:12b.PSA.027.012 Overgi mig ikke til mine fienders mordlyst! for falske vidner står op imot mig, og menn som fnyser av vold.

27:13b.PSA.027.013 O, dersom jeg ikke trodde å skulle se Herrens godhet i de levendes land! -

27:14b.PSA.027.014 Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren!

28

28:1b.PSA.028.001 Av David. Til dig, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke døv imot mig, forat jeg ikke, om du tier til mig, skal bli lik dem som farer ned i graven!

28:2b.PSA.028.002 Hør mine inderlige bønners røst, når jeg roper til dig, når jeg opløfter mine hender til ditt hellige kor!

28:3b.PSA.028.003 Riv mig ikke bort med de ugudelige og med dem som gjør urett, som taler fred med sin næste, enda der er ondt i deres hjerte!

28:4b.PSA.028.004 Gi dem efter deres gjerning og efter deres onde adferd! Gi dem efter deres henders gjerning, gjengjeld dem hvad de har gjort!

28:5b.PSA.028.005 For de akter ikke på hvad Herren gjør, eller på hans henders gjerning; han skal nedbryte dem og ikke opbygge dem.

28:6b.PSA.028.006 Lovet være Herren, fordi han har hørt mine inderlige bønners røst!

28:7b.PSA.028.007 Herren er min styrke og mitt skjold; til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet; derfor fryder mitt hjerte sig, og jeg vil prise ham med min sang.

28:8b.PSA.028.008 Herren er deres* styrke, og han er et frelsens vern for sin salvede. / {* d.e. sitt folks.}

28:9b.PSA.028.009 Frels ditt folk og velsign din arv, og fø dem og bær dem til evig tid!

29

29:1b.PSA.029.001 En salme av David. Gi Herren, I Guds sønner, gi Herren ære og makt!

29:2b.PSA.029.002 Gi Herren hans navns ære, tilbed Herren i hellig prydelse!

29:3b.PSA.029.003 Herrens røst er over vannene, ærens Gud tordner, Herren over de store vann.

29:4b.PSA.029.004 Herrens røst lyder med kraft, Herrens røst med herlighet.

29:5b.PSA.029.005 Herrens røst bryter sedrer, Herren sønderbryter Libanons sedrer,

29:6b.PSA.029.006 og han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung villokse.

29:7b.PSA.029.007 Herrens røst slynger ut kløvede ildsluer.

29:8b.PSA.029.008 Herrens røst får ørkenen til å beve, Herren får Kades' ørken til å beve.

29:9b.PSA.029.009 Herrens røst får hindene til å føde og gjør skogene bare, og i hans tempel sier alt: Ære!

29:10b.PSA.029.010 Herren tronte på vannflommens tid, og Herren troner som konge evindelig.

29:11b.PSA.029.011 Herren skal gi sitt folk kraft, Herren skal velsigne sitt folk med fred.

30

30:1b.PSA.030.001 En salme, en sang ved husets innvielse, av David.

30:2b.PSA.030.002 Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig.

30:3b.PSA.030.003 Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig.

30:4b.PSA.030.004 Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven.

30:5b.PSA.030.005 Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!

30:6b.PSA.030.006 For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.

30:7b.PSA.030.007 Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig.

30:8b.PSA.030.008 Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet.

30:9b.PSA.030.009 Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig:

30:10b.PSA.030.010 Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet?

30:11b.PSA.030.011 Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper!

30:12b.PSA.030.012 Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede,

30:13b.PSA.030.013 forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig.

31

31:1b.PSA.031.001 Til sangmesteren; en salme av David.

31:2b.PSA.031.002 Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!

31:3b.PSA.031.003 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!

31:4b.PSA.031.004 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.

31:5b.PSA.031.005 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.

31:6b.PSA.031.006 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.

31:7b.PSA.031.007 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.

31:8b.PSA.031.008 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;

31:9b.PSA.031.009 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.

31:10b.PSA.031.010 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.

31:11b.PSA.031.011 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.

31:12b.PSA.031.012 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.

31:13b.PSA.031.013 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.

31:14b.PSA.031.014 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.

31:15b.PSA.031.015 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.

31:16b.PSA.031.016 I din hånd er mine tider*; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere! / {* 1KR 29, 30. SLM 139, 16.}

31:17b.PSA.031.017 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!

31:18b.PSA.031.018 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!

31:19b.PSA.031.019 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!

31:20b.PSA.031.020 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!

31:21b.PSA.031.021 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.

31:22b.PSA.031.022 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.

31:23b.PSA.031.023 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.

31:24b.PSA.031.024 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.

31:25b.PSA.031.025 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!

32

32:1b.PSA.032.001 Av David; en læresalme. Salig er den hvis overtredelse er forlatt, hvis synd er skjult.

32:2b.PSA.032.002 Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd det ikke er svik.

32:3b.PSA.032.003 Da jeg tidde, blev mine ben borttæret, idet jeg stønnet hele dagen.

32:4b.PSA.032.004 For dag og natt lå din hånd tungt på mig, min livssaft svant som ved sommerens tørke. Sela.

32:5b.PSA.032.005 Jeg bekjente min synd for dig og skjulte ikke min skyld, jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren. Og du tok bort min syndeskyld. Sela.

32:6b.PSA.032.006 Derfor bede hver from til dig den tid du er å finne! Visselig, når store vannflommer kommer, til ham skal de ikke nå.

32:7b.PSA.032.007 Du er mitt skjul, du vokter mig for trengsel; med frelses jubel omgir du mig. Sela.

32:8b.PSA.032.008 Jeg vil lære dig og vise dig den vei du skal vandre; jeg vil gi dig råd med mitt øie.

32:9b.PSA.032.009 Vær ikke som hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med; de vil ikke komme nær til dig.

32:10b.PSA.032.010 Den ugudelige har mange piner, men den som setter sin lit til Herren, ham omgir han med miskunnhet.

32:11b.PSA.032.011 Gled eder i Herren og fryd eder, I rettferdige, og juble, alle I opriktige av hjertet!

33

33:1b.PSA.033.001 Juble, I rettferdige, i Herren! For de opriktige sømmer sig lovsang.

33:2b.PSA.033.002 Pris Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe!

33:3b.PSA.033.003 Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang!

33:4b.PSA.033.004 For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast.

33:5b.PSA.033.005 Han elsker rettferdighet og rett; jorden er full av Herrens miskunnhet.

33:6b.PSA.033.006 Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde.

33:7b.PSA.033.007 Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus.

33:8b.PSA.033.008 All jorden frykte for Herren, for ham beve alle de som bor på jorderike!

33:9b.PSA.033.009 For han talte, og det skjedde; han bød, og det stod der.

33:10b.PSA.033.010 Herren omstøter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet.

33:11b.PSA.033.011 Herrens råd står fast evindelig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt.

33:12b.PSA.033.012 Salig er det folk hvis Gud Herren er, det folk han har utvalgt til sin arv.

33:13b.PSA.033.013 Fra himmelen skuer Herren ned han ser alle menneskenes barn.

33:14b.PSA.033.014 Fra det sted hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden,

33:15b.PSA.033.015 han som har skapt deres hjerter alle sammen, han som gir akt på alle deres gjerninger.

33:16b.PSA.033.016 En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft.

33:17b.PSA.033.017 Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke.

33:18b.PSA.033.018 Se, Herrens øie ser til dem som frykter ham, som bier på hans miskunnhet,

33:19b.PSA.033.019 for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød.

33:20b.PSA.033.020 Vår sjel bier på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.

33:21b.PSA.033.021 For i ham fryder vårt hjerte sig, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn.

33:22b.PSA.033.022 Din miskunnhet, Herre, være over oss, således som vi håper på dig!

34

34:1b.PSA.034.001 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.

34:2b.PSA.034.002 Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.

34:3b.PSA.034.003 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.

34:4b.PSA.034.004 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!

34:5b.PSA.034.005 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.

34:6b.PSA.034.006 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.

34:7b.PSA.034.007 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.

34:8b.PSA.034.008 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

34:9b.PSA.034.009 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.

34:10b.PSA.034.010 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.

34:11b.PSA.034.011 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.

34:12b.PSA.034.012 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.

34:13b.PSA.034.013 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?

34:14b.PSA.034.014 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!

34:15b.PSA.034.015 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!

34:16b.PSA.034.016 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.

34:17b.PSA.034.017 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.

34:18b.PSA.034.018 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.

34:19b.PSA.034.019 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.

34:20b.PSA.034.020 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.

34:21b.PSA.034.021 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.

34:22b.PSA.034.022 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.

34:23b.PSA.034.023 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

35

35:1b.PSA.035.001 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!

35:2b.PSA.035.002 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!

35:3b.PSA.035.003 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!

35:4b.PSA.035.004 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!

35:5b.PSA.035.005 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!

35:6b.PSA.035.006 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!

35:7b.PSA.035.007 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav* for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv. / {* d.e. med garn dekket grav.}

35:8b.PSA.035.008 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!

35:9b.PSA.035.009 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;

35:10b.PSA.035.010 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?

35:11b.PSA.035.011 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.

35:12b.PSA.035.012 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.

35:13b.PSA.035.013 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm*. / {* d.e. jeg bad med hodet bøid mot mitt bryst.}

35:14b.PSA.035.014 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.

35:15b.PSA.035.015 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver* og hviler ikke. / {* d.e. de søker å frarøve mig mitt gode navn og rykte.}

35:16b.PSA.035.016 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.

35:17b.PSA.035.017 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.

35:18b.PSA.035.018 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.

35:19b.PSA.035.019 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!

35:20b.PSA.035.020 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.

35:21b.PSA.035.021 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!

35:22b.PSA.035.022 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!

35:23b.PSA.035.023 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!

35:24b.PSA.035.024 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!

35:25b.PSA.035.025 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!

35:26b.PSA.035.026 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!

35:27b.PSA.035.027 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!

35:28b.PSA.035.028 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.

36

36:1b.PSA.036.001 Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.

36:2b.PSA.036.002 Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste*. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. / {* d.e. jeg må tenke på hvorledes synden kunngjør den ugudelige sin vilje.}

36:3b.PSA.036.003 For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham*. / {* d.e. det smigrer ham at man kjenner hans synd og hater ham derfor.}

36:4b.PSA.036.004 Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.

36:5b.PSA.036.005 Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.

36:6b.PSA.036.006 Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.

36:7b.PSA.036.007 Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!

36:8b.PSA.036.008 Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.

36:9b.PSA.036.009 De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.

36:10b.PSA.036.010 For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.

36:11b.PSA.036.011 La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.

36:12b.PSA.036.012 La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort!

36:13b.PSA.036.013 Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.

37

37:1b.PSA.037.001 Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

37:2b.PSA.037.002 For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

37:3b.PSA.037.003 Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!

37:4b.PSA.037.004 Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.

37:5b.PSA.037.005 Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

37:6b.PSA.037.006 han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

37:7b.PSA.037.007 Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

37:8b.PSA.037.008 Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.

37:9b.PSA.037.009 For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

37:10b.PSA.037.010 Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.

37:11b.PSA.037.011 Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.

37:12b.PSA.037.012 Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.

37:13b.PSA.037.013 Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.

37:14b.PSA.037.014 De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.

37:15b.PSA.037.015 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.

37:16b.PSA.037.016 Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.

37:17b.PSA.037.017 For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.

37:18b.PSA.037.018 Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.

37:19b.PSA.037.019 De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.

37:20b.PSA.037.020 For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.

37:21b.PSA.037.021 Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.

37:22b.PSA.037.022 For de han* velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. / {* Gud.}

37:23b.PSA.037.023 Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.

37:24b.PSA.037.024 Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.

37:25b.PSA.037.025 Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.

37:26b.PSA.037.026 Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.

37:27b.PSA.037.027 Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende* til evig tid. / {* SLM 37, 3.}

37:28b.PSA.037.028 For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.

37:29b.PSA.037.029 De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.

37:30b.PSA.037.030 Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.

37:31b.PSA.037.031 Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.

37:32b.PSA.037.032 Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;

37:33b.PSA.037.033 Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.

37:34b.PSA.037.034 Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.

37:35b.PSA.037.035 Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;

37:36b.PSA.037.036 men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.

37:37b.PSA.037.037 Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;

37:38b.PSA.037.038 men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.

37:39b.PSA.037.039 Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.

37:40b.PSA.037.040 Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.

38

38:1b.PSA.038.001 En salme av David; til ihukommelse.

38:2b.PSA.038.002 Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!

38:3b.PSA.038.003 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.

38:4b.PSA.038.004 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.

38:5b.PSA.038.005 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.

38:6b.PSA.038.006 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.

38:7b.PSA.038.007 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.

38:8b.PSA.038.008 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.

38:9b.PSA.038.009 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.

38:10b.PSA.038.010 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.

38:11b.PSA.038.011 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.

38:12b.PSA.038.012 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

38:13b.PSA.038.013 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

38:14b.PSA.038.014 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.

38:15b.PSA.038.015 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.

38:16b.PSA.038.016 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!

38:17b.PSA.038.017 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.

38:18b.PSA.038.018 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.

38:19b.PSA.038.019 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

38:20b.PSA.038.020 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.

38:21b.PSA.038.021 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.

38:22b.PSA.038.022 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!

38:23b.PSA.038.023 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!

39

39:1b.PSA.039.001 Til sangmesteren, til Jedutun; en salme av David.

39:2b.PSA.039.002 Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge; jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennu er for mine øine.

39:3b.PSA.039.003 Jeg blev taus og var aldeles stille, jeg tidde uten gagn, og min smerte blev oprørt.

39:4b.PSA.039.004 Mitt hjerte blev hett inneni mig, ved min grublen optendtes ild; - jeg talte med min tunge:

39:5b.PSA.039.005 La mig vite, Herre, min ende, og mine dagers mål, hvad det er! La mig få vite hvad tid jeg skal bort!

39:6b.PSA.039.006 Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, og min livstid er som intet for dig; visselig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. Sela.

39:7b.PSA.039.007 Bare som et skyggebillede vandrer mannen, bare tomhet er deres uro; han dynger op og vet ikke hvem som skal samle det inn.

39:8b.PSA.039.008 Og nu, hvad håper jeg på Herre? - Mitt håp står til dig.

39:9b.PSA.039.009 Frels mig fra alle mine overtredelser, gjør mig ikke til spott for dåren!

39:10b.PSA.039.010 Jeg tier, jeg later ikke op min munn; for du har gjort det.

39:11b.PSA.039.011 Ta bort fra mig din plage! For din hånds slag er jeg blitt til intet.

39:12b.PSA.039.012 Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fortærer du hans herlighet likesom møll; bare tomhet er hvert menneske. Sela.

39:13b.PSA.039.013 Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, ti ikke til min gråt! for jeg er en fremmed hos dig, en gjest som alle mine fedre.

39:14b.PSA.039.014 Se bort fra mig, så mitt åsyn må bli opklaret, før jeg går herfra og er ikke mere!

40

40:1b.PSA.040.001 Til sangmesteren; av David; en salme.

40:2b.PSA.040.002 Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop.

40:3b.PSA.040.003 Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste.

40:4b.PSA.040.004 Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren.

40:5b.PSA.040.005 Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn.

40:6b.PSA.040.006 Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.

40:7b.PSA.040.007 Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst - du har boret ører på mig - brennoffer og syndoffer krever du ikke.

40:8b.PSA.040.008 Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet*; / {* nemlig hvad jeg skal gjøre.}

40:9b.PSA.040.009 å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.

40:10b.PSA.040.010 Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det.

40:11b.PSA.040.011 Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.

40:12b.PSA.040.012 Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.

40:13b.PSA.040.013 For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig.

40:14b.PSA.040.014 La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!

40:15b.PSA.040.015 La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!

40:16b.PSA.040.016 La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel.

40:17b.PSA.040.017 La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren!

40:18b.PSA.040.018 For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!

41

41:1b.PSA.041.001 Til sangmesteren; en salme av David.

41:2b.PSA.041.002 Salig er den som akter på den elendige; på den onde dag skal Herren frelse ham.

41:3b.PSA.041.003 Herren skal verge ham og holde ham i live; han skal bli lykksalig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst.

41:4b.PSA.041.004 Herren skal understøtte ham på sykesengen; hele hans leie forvandler du i hans sykdom.

41:5b.PSA.041.005 Jeg sier: Herre, vær mig nådig, helbred min sjel! for jeg har syndet imot dig.

41:6b.PSA.041.006 Mine fiender taler ondt om mig: Når skal han dø, og hans navn forgå?

41:7b.PSA.041.007 Og dersom en kommer for å se til mig, taler han falske ord; hans hjerte samler sig ondskap; han går ut og taler derom.

41:8b.PSA.041.008 Alle de som hater mig, hvisker sammen imot mig; de optenker imot mig det som er mig til skade:

41:9b.PSA.041.009 En ugjerning henger ved ham, og han som ligger der, skal ikke stå op mere.

41:10b.PSA.041.010 Også den mann som jeg hadde fred med, som jeg stolte på, som åt mitt brød, har løftet sin hæl imot mig.

41:11b.PSA.041.011 Men du, Herre, vær mig nådig og hjelp mig op! Så vil jeg gjengjelde dem.

41:12b.PSA.041.012 Derpå kjenner jeg at du har behag i mig, at min fiende ikke skal fryde sig over mig.

41:13b.PSA.041.013 Og mig holder du oppe i min uskyld og setter mig for ditt åsyn evindelig.

41:14b.PSA.041.014 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Amen, amen.

42

42:1b.PSA.042.001 Til sangmesteren; en læresalme av Korahs barn.

42:2b.PSA.042.002 Som en hjort skriker efter rinnende bekker, så skriker min sjel efter dig, Gud!

42:3b.PSA.042.003 Min sjel tørster efter Gud, efter den levende Gud; når skal jeg komme og trede frem for Guds åsyn?

42:4b.PSA.042.004 Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til mig: Hvor er din Gud?

42:5b.PSA.042.005 Dette må jeg komme i hu og utøse min sjel i mig, hvorledes jeg drog frem i den tette hop, vandret med den til Guds hus med fryderop og lovsangs røst, en høitidsskare.

42:6b.PSA.042.006 Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og bruser i mig? Bi efter Gud! for jeg skal ennu prise ham for frelse fra hans åsyn.

42:7b.PSA.042.007 Min Gud! Min sjel er nedbøiet i mig; derfor kommer jeg dig i hu fra Jordans land og Hermons høider, fra det lille fjell*. / {* landet østenfor Jordan.}

42:8b.PSA.042.008 Vanndyp kaller på vanndyp ved duren av dine fossefall; alle dine brenninger og dine bølger går over mig.

42:9b.PSA.042.009 Om dagen sender Herren sin miskunnhet, og om natten er hans sang hos mig, bønn til mitt livs Gud.

42:10b.PSA.042.010 Jeg må si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt mig? Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær under fiendens trykk?

42:11b.PSA.042.011 Det er som om mine ben blev knust, når mine fiender håner mig, idet de hele dagen sier til mig: Hvor er din Gud?

42:12b.PSA.042.012 Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og hvorfor bruser du i mig? Bi efter Gud! for jeg skal ennu prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud.

43

43:1b.PSA.043.001 Gi mig rett, Gud, og før min sak mot folk uten barmhjertighet, frels mig fra falske og urettferdige menn!

43:2b.PSA.043.002 For du er den Gud som er mitt vern. Hvorfor har du forkastet mig? Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær under fiendens trykk?

43:3b.PSA.043.003 Send ditt lys og din sannhet, la dem lede mig, la dem føre mig til ditt hellige berg og til dine boliger,

43:4b.PSA.043.004 så jeg kan komme til Guds alter, til min fryds og gledes Gud, og prise dig på citar, Gud, min Gud!

43:5b.PSA.043.005 Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og hvorfor bruser du i mig? Bi efter Gud! For jeg skal ennu prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud.

44

44:1b.PSA.044.001 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

44:2b.PSA.044.002 Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

44:3b.PSA.044.003 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

44:4b.PSA.044.004 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

44:5b.PSA.044.005 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

44:6b.PSA.044.006 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

44:7b.PSA.044.007 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

44:8b.PSA.044.008 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

44:9b.PSA.044.009 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

44:10b.PSA.044.010 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

44:11b.PSA.044.011 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

44:12b.PSA.044.012 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

44:13b.PSA.044.013 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

44:14b.PSA.044.014 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

44:15b.PSA.044.015 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

44:16b.PSA.044.016 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

44:17b.PSA.044.017 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

44:18b.PSA.044.018 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

44:19b.PSA.044.019 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

44:20b.PSA.044.020 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

44:21b.PSA.044.021 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

44:22b.PSA.044.022 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

44:23b.PSA.044.023 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

44:24b.PSA.044.024 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

44:25b.PSA.044.025 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

44:26b.PSA.044.026 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

44:27b.PSA.044.027 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

45

45:1b.PSA.045.001 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av Korahs barn; en læresalme, en sang om kjærlighet. / {* kanskje melodien.}

45:2b.PSA.045.002 Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel.

45:3b.PSA.045.003 Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig.

45:4b.PSA.045.004 Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet!

45:5b.PSA.045.005 Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk.

45:6b.PSA.045.006 Dine piler er hvesset - folkeferd faller under dig - de trenger inn i hjertet på kongens fiender.

45:7b.PSA.045.007 Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.

45:8b.PSA.045.008 Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.

45:9b.PSA.045.009 Av myrra og aloë og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek.

45:10b.PSA.045.010 Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir.

45:11b.PSA.045.011 Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus,

45:12b.PSA.045.012 og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham.

45:13b.PSA.045.013 Og Tyrus' datter skal søke din yndest med gaver - de rike blandt folket.

45:14b.PSA.045.014 Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull.

45:15b.PSA.045.015 I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig.

45:16b.PSA.045.016 De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott.

45:17b.PSA.045.017 I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord.

45:18b.PSA.045.018 Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid.

46

46:1b.PSA.046.001 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang. / {* sannsynligvis en toneart, 1KR 15, 20.}

46:2b.PSA.046.002 Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.

46:3b.PSA.046.003 Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,

46:4b.PSA.046.004 om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.

46:5b.PSA.046.005 En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.

46:6b.PSA.046.006 Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.

46:7b.PSA.046.007 Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.

46:8b.PSA.046.008 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

46:9b.PSA.046.009 Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!

46:10b.PSA.046.010 Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.

46:11b.PSA.046.011 Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.

46:12b.PSA.046.012 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

47

47:1b.PSA.047.001 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

47:2b.PSA.047.002 Klapp i hender, alle folk, juble for Gud med fryderop.

47:3b.PSA.047.003 For Herren, den Høieste, er forferdelig, en stor konge over all jorden.

47:4b.PSA.047.004 Han legger folkeslag under oss og folkeferd under våre føtter.

47:5b.PSA.047.005 Han utvelger oss vår arvelodd, Jakobs, hans elskedes herlighet. Sela.

47:6b.PSA.047.006 Gud fór op under jubelrop, Herren under basuners lyd.

47:7b.PSA.047.007 Lovsyng Gud, lovsyng! Lovsyng vår konge, lovsyng!

47:8b.PSA.047.008 For Gud er all jordens konge; syng en sang som gjør vis!

47:9b.PSA.047.009 Gud er konge over folkene, Gud har satt sig på sin hellige trone.

47:10b.PSA.047.010 Folkenes fyrster samler sig med Abrahams Guds folk; for jordens skjold hører Gud til, han er såre ophøiet.

48

48:1b.PSA.048.001 En sang, en salme; av Korahs barn.

48:2b.PSA.048.002 Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg.

48:3b.PSA.048.003 Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden*, den store konges stad. / {* Sion er som Guds bolig i sannhet hvad hedningene falskelig tenkte sig om et fjell i det ytterste Norden, et hellig og meget høit fjell.}

48:4b.PSA.048.004 Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern.

48:5b.PSA.048.005 For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen.

48:6b.PSA.048.006 De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast.

48:7b.PSA.048.007 Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.

48:8b.PSA.048.008 Ved østenvind knuste du Tarsis-skib.

48:9b.PSA.048.009 Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela.

48:10b.PSA.048.010 Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel.

48:11b.PSA.048.011 Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet.

48:12b.PSA.048.012 Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld.

48:13b.PSA.048.013 Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn!

48:14b.PSA.048.014 Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt.

48:15b.PSA.048.015 For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden.

49

49:1b.PSA.049.001 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

49:2b.PSA.049.002 Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,

49:3b.PSA.049.003 både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!

49:4b.PSA.049.004 Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.

49:5b.PSA.049.005 Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.

49:6b.PSA.049.006 Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,

49:7b.PSA.049.007 de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?

49:8b.PSA.049.008 En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham

49:9b.PSA.049.009 - for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -

49:10b.PSA.049.010 så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.

49:11b.PSA.049.011 Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.

49:12b.PSA.049.012 Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.

49:13b.PSA.049.013 Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.

49:14b.PSA.049.014 Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.

49:15b.PSA.049.015 Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.

49:16b.PSA.049.016 Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela.

49:17b.PSA.049.017 Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!

49:18b.PSA.049.018 For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.

49:19b.PSA.049.019 Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,

49:20b.PSA.049.020 så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.

49:21b.PSA.049.021 Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.

50

50:1b.PSA.050.001 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.

50:2b.PSA.050.002 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.

50:3b.PSA.050.003 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.

50:4b.PSA.050.004 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:

50:5b.PSA.050.005 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!

50:6b.PSA.050.006 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela.

50:7b.PSA.050.007 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.

50:8b.PSA.050.008 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.

50:9b.PSA.050.009 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.

50:10b.PSA.050.010 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.

50:11b.PSA.050.011 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.

50:12b.PSA.050.012 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.

50:13b.PSA.050.013 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?

50:14b.PSA.050.014 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,

50:15b.PSA.050.015 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.

50:16b.PSA.050.016 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?

50:17b.PSA.050.017 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.

50:18b.PSA.050.018 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.

50:19b.PSA.050.019 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.

50:20b.PSA.050.020 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.

50:21b.PSA.050.021 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.

50:22b.PSA.050.022 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!

50:23b.PSA.050.023 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.

51

51:1b.PSA.051.001 Til sangmesteren; en salme av David,

51:2b.PSA.051.002 da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba.

51:3b.PSA.051.003 Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!

51:4b.PSA.051.004 Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!

51:5b.PSA.051.005 For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.

51:6b.PSA.051.006 Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer*. / {* d.e. kjennes å være rettferdig i dine straffedommer.}

51:7b.PSA.051.007 Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.

51:8b.PSA.051.008 Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!

51:9b.PSA.051.009 Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!

51:10b.PSA.051.010 La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!

51:11b.PSA.051.011 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!

51:12b.PSA.051.012 Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!

51:13b.PSA.051.013 Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!

51:14b.PSA.051.014 Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!

51:15b.PSA.051.015 Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.

51:16b.PSA.051.016 Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.

51:17b.PSA.051.017 Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.

51:18b.PSA.051.018 For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.

51:19b.PSA.051.019 Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.

51:20b.PSA.051.020 Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer!

51:21b.PSA.051.021 Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.

52

52:1b.PSA.052.001 Til sangmesteren; en læresalme av David,

52:2b.PSA.052.002 da edomitten Doeg kom og gav Saul til kjenne og sa til ham: David er kommet i Akimeleks hus.

52:3b.PSA.052.003 Hvorfor roser du dig av ondskap, du veldige? Guds miskunnhet varer hele dagen.

52:4b.PSA.052.004 På undergang tenker din tunge, lik en hvesset rakekniv, du som legger op listige råd!

52:5b.PSA.052.005 Du elsker ondt istedenfor godt, løgn istedenfor å tale hvad rett er. Sela.

52:6b.PSA.052.006 Du elsker hvert ord som volder ødeleggelse, du svikaktige tunge!

52:7b.PSA.052.007 Gud skal da også bryte dig ned for evig tid; han skal gripe dig og rive dig ut av teltet og rykke dig op av de levendes land. Sela.

52:8b.PSA.052.008 Og de rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham og si:

52:9b.PSA.052.009 Se, der er den mann som ikke holdt Gud for sitt sterke vern, men satte sin lit til sin store rikdom, satte sin styrke i sin ondskap.

52:10b.PSA.052.010 Men jeg er som et grønt oljetre i Guds hus, jeg setter min lit til Guds miskunnhet evindelig og alltid.

52:11b.PSA.052.011 Jeg vil prise dig evindelig, fordi du har gjort det, og jeg vil bie efter ditt navn, fordi det er godt, for dine frommes åsyn.

53

53:1b.PSA.053.001 Til sangmesteren; efter Mahalat*; en læresalme av David. / {* betydningen uviss.}

53:2b.PSA.053.002 Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde og vederstyggelige er deres misgjerninger; det er ikke nogen som gjør godt.

53:3b.PSA.053.003 Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om der er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

53:4b.PSA.053.004 De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ikke nogen som gjør godt, enn ikke én.

53:5b.PSA.053.005 Sanser de da ikke, de som gjør urett? De eter mitt folk likesom de eter brød; på Gud kaller de ikke.

53:6b.PSA.053.006 Da blev de grepet av stor frykt, de som ikke kjente frykt; for Gud spreder deres ben som leirer sig imot dig; du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

53:7b.PSA.053.007 Å, at det fra Sion må komme frelse for Israel! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.

54

54:1b.PSA.054.001 Til sangmesteren, med strengelek; en læresalme av David,

54:2b.PSA.054.002 da sifittene kom og sa til Saul: David holder sig skjult hos oss.

54:3b.PSA.054.003 Gud, frels mig ved ditt navn, og hjelp mig til min rett ved din kraft!

54:4b.PSA.054.004 Gud, hør min bønn, vend øret til min munns ord!

54:5b.PSA.054.005 For fremmede har reist sig imot mig, og voldsmenn står mig efter livet; de har ikke Gud for øie. Sela.

54:6b.PSA.054.006 Se, Gud hjelper mig, Herren er den som opholder mitt liv.

54:7b.PSA.054.007 Det onde skal falle tilbake på mine fiender; utrydd dem i din trofasthet!

54:8b.PSA.054.008 Med villig hjerte vil jeg ofre til dig; jeg vil prise ditt navn, Herre, fordi det er godt.

54:9b.PSA.054.009 For av all nød frir han mig ut, og på mine fiender ser mitt øie med lyst.

55

55:1b.PSA.055.001 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.

55:2b.PSA.055.002 Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!

55:3b.PSA.055.003 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

55:4b.PSA.055.004 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.

55:5b.PSA.055.005 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.

55:6b.PSA.055.006 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.

55:7b.PSA.055.007 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

55:8b.PSA.055.008 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.

55:9b.PSA.055.009 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

55:10b.PSA.055.010 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

55:11b.PSA.055.011 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.

55:12b.PSA.055.012 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

55:13b.PSA.055.013 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

55:14b.PSA.055.014 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

55:15b.PSA.055.015 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.

55:16b.PSA.055.016 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.

55:17b.PSA.055.017 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

55:18b.PSA.055.018 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

55:19b.PSA.055.019 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.

55:20b.PSA.055.020 Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.}

55:21b.PSA.055.021 Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}

55:22b.PSA.055.022 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

55:23b.PSA.055.023 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.

55:24b.PSA.055.024 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.

56

56:1b.PSA.056.001 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.}

56:2b.PSA.056.002 Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

56:3b.PSA.056.003 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

56:4b.PSA.056.004 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

56:5b.PSA.056.005 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

56:6b.PSA.056.006 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

56:7b.PSA.056.007 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

56:8b.PSA.056.008 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

56:9b.PSA.056.009 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

56:10b.PSA.056.010 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

56:11b.PSA.056.011 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

56:12b.PSA.056.012 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

56:13b.PSA.056.013 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

56:14b.PSA.056.014 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

57

57:1b.PSA.057.001 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang, da han flyktet for Saul og var i hulen**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 22, 1; 24, 4.}

57:2b.PSA.057.002 Vær mig nådig, Gud, vær mig nådig! For til dig tar min sjel sin tilflukt, og i dine vingers skygge søker jeg ly inntil fordervelsen går over.

57:3b.PSA.057.003 Jeg roper til Gud, den Høieste, til den Gud som fullfører sin gjerning for mig.

57:4b.PSA.057.004 Han sender hjelp fra himmelen og frelser mig, når den som vil opsluke mig, håner. Sela. Gud sender sin miskunnhet og sin trofasthet.

57:5b.PSA.057.005 Min sjel er midt iblandt løver; jeg må ligge iblandt dem som spruter ild, menneskebarn hvis tenner er spyd og piler, og hvis tunge er et skarpt sverd.

57:6b.PSA.057.006 Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!

57:7b.PSA.057.007 De stiller garn for mine trin, min sjel er nedbøiet; de graver en grav for mig, de faller selv midt i den. Sela.

57:8b.PSA.057.008 Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig; jeg vil synge og lovprise.

57:9b.PSA.057.009 Våkn op, min ære*, våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden. / {* d.e. sjel.}

57:10b.PSA.057.010 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, jeg vil lovsynge dig blandt folkeslagene.

57:11b.PSA.057.011 For din miskunnhet er stor inntil himmelen, og din trofasthet inntil skyene.

57:12b.PSA.057.012 Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!

58

58:1b.PSA.058.001 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / {* SLM 57, 1.}

58:2b.PSA.058.002 Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?

58:3b.PSA.058.003 I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.

58:4b.PSA.058.004 De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.

58:5b.PSA.058.005 Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,

58:6b.PSA.058.006 så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.

58:7b.PSA.058.007 Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!

58:8b.PSA.058.008 La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!

58:9b.PSA.058.009 La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!

58:10b.PSA.058.010 Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / {* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.}

58:11b.PSA.058.011 Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod.

58:12b.PSA.058.012 Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.

59

59:1b.PSA.059.001 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham**. / {* SLM 57, 1.} / {** 1SA 19, 11 fg.}

59:2b.PSA.059.002 Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,

59:3b.PSA.059.003 fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!

59:4b.PSA.059.004 For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!

59:5b.PSA.059.005 Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!

59:6b.PSA.059.006 Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! Sela.

59:7b.PSA.059.007 De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.

59:8b.PSA.059.008 Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?

59:9b.PSA.059.009 Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.

59:10b.PSA.059.010 Mot hans* makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg. / {* den mektige fiendes.}

59:11b.PSA.059.011 Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.

59:12b.PSA.059.012 Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!

59:13b.PSA.059.013 Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!

59:14b.PSA.059.014 Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! Sela.

59:15b.PSA.059.015 Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.

59:16b.PSA.059.016 De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.

59:17b.PSA.059.017 Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.

59:18b.PSA.059.018 Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.

60

60:1b.PSA.060.001 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut*; en gyllen sang av David til å læres, / {* sannsynligvis melodien.}

60:2b.PSA.060.002 da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.

60:3b.PSA.060.003 Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

60:4b.PSA.060.004 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

60:5b.PSA.060.005 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

60:6b.PSA.060.006 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.

60:7b.PSA.060.007 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

60:8b.PSA.060.008 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

60:9b.PSA.060.009 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

60:10b.PSA.060.010 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

60:11b.PSA.060.011 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

60:12b.PSA.060.012 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

60:13b.PSA.060.013 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

60:14b.PSA.060.014 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.

61

61:1b.PSA.061.001 Til sangmesteren, på strengelek; av David.

61:2b.PSA.061.002 Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

61:3b.PSA.061.003 Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

61:4b.PSA.061.004 For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

61:5b.PSA.061.005 La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.

61:6b.PSA.061.006 For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

61:7b.PSA.061.007 Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

61:8b.PSA.061.008 han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!

61:9b.PSA.061.009 Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.

62

62:1b.PSA.062.001 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.

62:2b.PSA.062.002 Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

62:3b.PSA.062.003 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.

62:4b.PSA.062.004 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?

62:5b.PSA.062.005 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.

62:6b.PSA.062.006 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.

62:7b.PSA.062.007 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.

62:8b.PSA.062.008 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.

62:9b.PSA.062.009 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.

62:10b.PSA.062.010 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.

62:11b.PSA.062.011 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!

62:12b.PSA.062.012 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det*, at styrke hører Gud til. / {* d.e. Gud har gjentatte ganger sagt.}

62:13b.PSA.062.013 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.

63

63:1b.PSA.063.001 En salme av David, da han var i Juda ørken.

63:2b.PSA.063.002 Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann.

63:3b.PSA.063.003 Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet.

63:4b.PSA.063.004 For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig.

63:5b.PSA.063.005 Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender.

63:6b.PSA.063.006 Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig.

63:7b.PSA.063.007 Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene.

63:8b.PSA.063.008 For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.

63:9b.PSA.063.009 Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe.

63:10b.PSA.063.010 Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp.

63:11b.PSA.063.011 De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever.

63:12b.PSA.063.012 Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes.

64

64:1b.PSA.064.001 Til sangmesteren; en salme av David.

64:2b.PSA.064.002 Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!

64:3b.PSA.064.003 Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,

64:4b.PSA.064.004 som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,

64:5b.PSA.064.005 for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.

64:6b.PSA.064.006 De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?

64:7b.PSA.064.007 De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype.

64:8b.PSA.064.008 Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.

64:9b.PSA.064.009 Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.

64:10b.PSA.064.010 Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk.

64:11b.PSA.064.011 Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige.

65

65:1b.PSA.065.001 Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

65:2b.PSA.065.002 Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

65:3b.PSA.065.003 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

65:4b.PSA.065.004 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

65:5b.PSA.065.005 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

65:6b.PSA.065.006 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

65:7b.PSA.065.007 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

65:8b.PSA.065.008 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

65:9b.PSA.065.009 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

65:10b.PSA.065.010 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

65:11b.PSA.065.011 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

65:12b.PSA.065.012 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

65:13b.PSA.065.013 Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.

65:14b.PSA.065.014 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.

66

66:1b.PSA.066.001 Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!

66:2b.PSA.066.002 Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!

66:3b.PSA.066.003 Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.

66:4b.PSA.066.004 All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. Sela.

66:5b.PSA.066.005 Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.

66:6b.PSA.066.006 Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.

66:7b.PSA.066.007 Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. Sela.

66:8b.PSA.066.008 I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,

66:9b.PSA.066.009 han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!

66:10b.PSA.066.010 For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.

66:11b.PSA.066.011 Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.

66:12b.PSA.066.012 Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.

66:13b.PSA.066.013 Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,

66:14b.PSA.066.014 det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.

66:15b.PSA.066.015 Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. Sela.

66:16b.PSA.066.016 Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.

66:17b.PSA.066.017 Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.

66:18b.PSA.066.018 Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.

66:19b.PSA.066.019 Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.

66:20b.PSA.066.020 Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!

67

67:1b.PSA.067.001 Til sangmesteren på strengelek; en salme, en sang.

67:2b.PSA.067.002 Gud være oss nådig og velsigne oss, han la sitt åsyn lyse hos oss, sela,

67:3b.PSA.067.003 forat man på jorden må kjenne din vei, blandt alle hedninger din frelse.

67:4b.PSA.067.004 Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.

67:5b.PSA.067.005 Folkeslagene skal fryde sig og juble; for du dømmer folkene med rett, og folkeslagene på jorden leder du. Sela.

67:6b.PSA.067.006 Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.

67:7b.PSA.067.007 Landet har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.

67:8b.PSA.067.008 Gud velsigner oss, og alle jordens ender skal frykte ham.

68

68:1b.PSA.068.001 Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.

68:2b.PSA.068.002 Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

68:3b.PSA.068.003 Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

68:4b.PSA.068.004 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

68:5b.PSA.068.005 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

68:6b.PSA.068.006 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

68:7b.PSA.068.007 Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

68:8b.PSA.068.008 Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

68:9b.PSA.068.009 da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

68:10b.PSA.068.010 Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

68:11b.PSA.068.011 Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.}

68:12b.PSA.068.012 Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

68:13b.PSA.068.013 Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

68:14b.PSA.068.014 Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.}

68:15b.PSA.068.015 Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.}

68:16b.PSA.068.016 Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.}

68:17b.PSA.068.017 Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

68:18b.PSA.068.018 Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.}

68:19b.PSA.068.019 Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

68:20b.PSA.068.020 Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.

68:21b.PSA.068.021 Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

68:22b.PSA.068.022 Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

68:23b.PSA.068.023 Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

68:24b.PSA.068.024 forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

68:25b.PSA.068.025 De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

68:26b.PSA.068.026 Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

68:27b.PSA.068.027 Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

68:28b.PSA.068.028 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.}

68:29b.PSA.068.029 Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

68:30b.PSA.068.030 For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.}

68:31b.PSA.068.031 Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.}

68:32b.PSA.068.032 Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

68:33b.PSA.068.033 I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

68:34b.PSA.068.034 ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

68:35b.PSA.068.035 Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

68:36b.PSA.068.036 Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!

69

69:1b.PSA.069.001 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av David. / {* SLM 45, 1.}

69:2b.PSA.069.002 Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.

69:3b.PSA.069.003 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.

69:4b.PSA.069.004 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.

69:5b.PSA.069.005 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.

69:6b.PSA.069.006 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.

69:7b.PSA.069.007 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!

69:8b.PSA.069.008 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.

69:9b.PSA.069.009 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.

69:10b.PSA.069.010 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.

69:11b.PSA.069.011 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.

69:12b.PSA.069.012 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.

69:13b.PSA.069.013 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.

69:14b.PSA.069.014 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!

69:15b.PSA.069.015 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!

69:16b.PSA.069.016 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!

69:17b.PSA.069.017 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!

69:18b.PSA.069.018 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!

69:19b.PSA.069.019 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!

69:20b.PSA.069.020 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.

69:21b.PSA.069.021 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.

69:22b.PSA.069.022 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.

69:23b.PSA.069.023 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!

69:24b.PSA.069.024 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!

69:25b.PSA.069.025 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!

69:26b.PSA.069.026 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!

69:27b.PSA.069.027 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.

69:28b.PSA.069.028 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!

69:29b.PSA.069.029 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!

69:30b.PSA.069.030 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!

69:31b.PSA.069.031 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,

69:32b.PSA.069.032 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.

69:33b.PSA.069.033 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!

69:34b.PSA.069.034 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.

69:35b.PSA.069.035 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.

69:36b.PSA.069.036 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, / {* de sanne israelitter.}

69:37b.PSA.069.037 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.

70

70:1b.PSA.070.001 Til sangmesteren; av David; til ihukommelse.

70:2b.PSA.070.002 Gud, kom for å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!

70:3b.PSA.070.003 La dem som står mig efter livet, bli til skam og spott! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!

70:4b.PSA.070.004 La dem som sier: Ha, ha, vende tilbake for sin skjensels skyld!

70:5b.PSA.070.005 La dem fryde og glede sig i dig, alle de som søker dig, og la dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Gud!

70:6b.PSA.070.006 For jeg er elendig og fattig; Gud, skynd dig til mig! Du er min hjelp og min frelser; Herre, dryg ikke!

71

71:1b.PSA.071.001 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!

71:2b.PSA.071.002 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!

71:3b.PSA.071.003 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.

71:4b.PSA.071.004 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!

71:5b.PSA.071.005 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.

71:6b.PSA.071.006 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.

71:7b.PSA.071.007 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.

71:8b.PSA.071.008 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.

71:9b.PSA.071.009 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!

71:10b.PSA.071.010 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen

71:11b.PSA.071.011 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!

71:12b.PSA.071.012 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!

71:13b.PSA.071.013 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!

71:14b.PSA.071.014 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.

71:15b.PSA.071.015 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.

71:16b.PSA.071.016 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.

71:17b.PSA.071.017 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.

71:18b.PSA.071.018 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.

71:19b.PSA.071.019 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?

71:20b.PSA.071.020 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.

71:21b.PSA.071.021 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.

71:22b.PSA.071.022 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!

71:23b.PSA.071.023 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.

71:24b.PSA.071.024 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.

72

72:1b.PSA.072.001 Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet!

72:2b.PSA.072.002 Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett.

72:3b.PSA.072.003 Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld.

72:4b.PSA.072.004 Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen.

72:5b.PSA.072.005 De skal frykte dig, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.

72:6b.PSA.072.006 Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden.

72:7b.PSA.072.007 I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere.

72:8b.PSA.072.008 Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender.

72:9b.PSA.072.009 For hans åsyn skal de som bor i ørkenene, bøie kne, og hans fiender skal slikke støv.

72:10b.PSA.072.010 Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt.

72:11b.PSA.072.011 Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham.

72:12b.PSA.072.012 For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har.

72:13b.PSA.072.013 Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler.

72:14b.PSA.072.014 Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øine.

72:15b.PSA.072.015 Og de skal leve og gi ham av Sjebas gull og alltid bede for ham; hele dagen skal de love ham.

72:16b.PSA.072.016 Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp, dets frukt skal suse som Libanon, og det skal fremblomstre folk av byene som gresset på jorden.

72:17b.PSA.072.017 Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham; alle hedninger skal prise ham salig.

72:18b.PSA.072.018 Lovet være Gud Herren, Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger!

72:19b.PSA.072.019 Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen.

72:20b.PSA.072.020 Ende på Davids, Isais sønns bønner.

73

73:1b.PSA.073.001 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.

73:2b.PSA.073.002 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.

73:3b.PSA.073.003 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.

73:4b.PSA.073.004 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.

73:5b.PSA.073.005 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.

73:6b.PSA.073.006 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.

73:7b.PSA.073.007 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.

73:8b.PSA.073.008 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.

73:9b.PSA.073.009 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.

73:10b.PSA.073.010 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.}

73:11b.PSA.073.011 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?

73:12b.PSA.073.012 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.

73:13b.PSA.073.013 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;

73:14b.PSA.073.014 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.

73:15b.PSA.073.015 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / {* SLM 73, 13. 14.}

73:16b.PSA.073.016 Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine / {* SLM 73, 3-14.}

73:17b.PSA.073.017 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.

73:18b.PSA.073.018 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.

73:19b.PSA.073.019 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.

73:20b.PSA.073.020 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.

73:21b.PSA.073.021 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,

73:22b.PSA.073.022 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.

73:23b.PSA.073.023 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.

73:24b.PSA.073.024 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.

73:25b.PSA.073.025 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.

73:26b.PSA.073.026 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.

73:27b.PSA.073.027 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*. / {* d.e. i utroskap bryter pakten med dig.}

73:28b.PSA.073.028 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.

74

74:1b.PSA.074.001 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

74:2b.PSA.074.002 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

74:3b.PSA.074.003 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

74:4b.PSA.074.004 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

74:5b.PSA.074.005 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

74:6b.PSA.074.006 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

74:7b.PSA.074.007 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

74:8b.PSA.074.008 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

74:9b.PSA.074.009 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

74:10b.PSA.074.010 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

74:11b.PSA.074.011 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

74:12b.PSA.074.012 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

74:13b.PSA.074.013 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

74:14b.PSA.074.014 Du sønderslo Leviatans* hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. / {* d.e. et stort sjødyr.}

74:15b.PSA.074.015 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

74:16b.PSA.074.016 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

74:17b.PSA.074.017 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

74:18b.PSA.074.018 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

74:19b.PSA.074.019 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

74:20b.PSA.074.020 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

74:21b.PSA.074.021 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

74:22b.PSA.074.022 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

74:23b.PSA.074.023 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!

75

75:1b.PSA.075.001 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; en salme av Asaf; en sang. / {* SLM 57, 1.}

75:2b.PSA.075.002 Vi priser dig, Gud, vi priser, og nær er ditt navn; de forteller om dine undergjerninger.

75:3b.PSA.075.003 [så sier Herren]: Jeg vil gripe den fastsatte tid, jeg vil dømme med rettferdighet.

75:4b.PSA.075.004 Jorden er i opløsning, og alle de som bor på den; jeg har satt dens grunnstøtter efter mål. Sela.

75:5b.PSA.075.005 Jeg sier til de overmodige: Vær ikke overmodige, og til de ugudelige: Løft ikke horn!

75:6b.PSA.075.006 Løft ikke eders horn i det høie, tal ikke frekt med stiv nakke!

75:7b.PSA.075.007 For ikke fra øst eller fra vest, ei heller fra fjellenes ørken* - / {* nemlig: kommer vår frelse.}

75:8b.PSA.075.008 nei, Gud er den som dømmer; den ene fornedrer han, og den andre ophøier han.

75:9b.PSA.075.009 For det er et beger i Herrens hånd med skummende vin; det er fullt av krydret vin, og han skjenker ut av det; sannelig, dets berme skal de drikke, ja utsuge, alle de ugudelige på jorden.

75:10b.PSA.075.010 Men jeg vil forkynne det evindelig, jeg vil lovsynge Jakobs Gud.

75:11b.PSA.075.011 Og alle de ugudeliges horn vil jeg avhugge, den rettferdiges horn skal ophøies.

76

76:1b.PSA.076.001 Til sangmesteren på strengelek; en salme av Asaf; en sang.

76:2b.PSA.076.002 Gud er kjent i Juda, hans navn er stort i Israel.

76:3b.PSA.076.003 Og han reiste sin hytte i Salem og sin bolig på Sion.

76:4b.PSA.076.004 Der sønderbrøt han buens lyn, skjold og sverd og krig. Sela.

76:5b.PSA.076.005 Strålende er du, herlig fremfor røverfjellene*. / {* d.e. de rovgjerrige verdensriker.}

76:6b.PSA.076.006 Mennene med det sterke hjerte er blitt et rov; de sover sin søvn, og ingen av de veldige menn fant sine hender.

76:7b.PSA.076.007 Ved din trusel, Jakobs Gud, falt både vogn og hest i dyp søvn.

76:8b.PSA.076.008 Du - forferdelig er du, og hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred?

76:9b.PSA.076.009 Fra himmelen lot du høre dom; jorden fryktet og blev stille,

76:10b.PSA.076.010 da Gud reiste sig til dom for å frelse alle saktmodige på jorden. Sela.

76:11b.PSA.076.011 For menneskets vrede blir dig til pris; med enda større vrede omgjorder du dig.

76:12b.PSA.076.012 Gjør løfter og gi Herren eders Gud det I har lovt! Alle de som er omkring ham, skal komme med gaver til den Forferdelige.

76:13b.PSA.076.013 Han kuer fyrstenes stolte ånd, forferdelig for kongene på jorden.

77

77:1b.PSA.077.001 Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.}

77:2b.PSA.077.002 Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

77:3b.PSA.077.003 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

77:4b.PSA.077.004 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

77:5b.PSA.077.005 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

77:6b.PSA.077.006 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

77:7b.PSA.077.007 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

77:8b.PSA.077.008 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

77:9b.PSA.077.009 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

77:10b.PSA.077.010 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

77:11b.PSA.077.011 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

77:12b.PSA.077.012 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

77:13b.PSA.077.013 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

77:14b.PSA.077.014 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

77:15b.PSA.077.015 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

77:16b.PSA.077.016 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

77:17b.PSA.077.017 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

77:18b.PSA.077.018 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

77:19b.PSA.077.019 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

77:20b.PSA.077.020 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

77:21b.PSA.077.021 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

78

78:1b.PSA.078.001 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!

78:2b.PSA.078.002 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.

78:3b.PSA.078.003 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,

78:4b.PSA.078.004 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.

78:5b.PSA.078.005 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,

78:6b.PSA.078.006 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn

78:7b.PSA.078.007 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud

78:8b.PSA.078.008 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

78:9b.PSA.078.009 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.

78:10b.PSA.078.010 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,

78:11b.PSA.078.011 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.

78:12b.PSA.078.012 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark*. / {* 4MO 13, 22.}

78:13b.PSA.078.013 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.

78:14b.PSA.078.014 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.

78:15b.PSA.078.015 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.

78:16b.PSA.078.016 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.

78:17b.PSA.078.017 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.

78:18b.PSA.078.018 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.

78:19b.PSA.078.019 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?

78:20b.PSA.078.020 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?

78:21b.PSA.078.021 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,

78:22b.PSA.078.022 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.

78:23b.PSA.078.023 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.

78:24b.PSA.078.024 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.

78:25b.PSA.078.025 Englebrød* åt enhver; han sendte dem næring til mette. / {* d.e. brød fra englenes bolig, himmelbrød.}

78:26b.PSA.078.026 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.

78:27b.PSA.078.027 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,

78:28b.PSA.078.028 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.

78:29b.PSA.078.029 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.

78:30b.PSA.078.030 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,

78:31b.PSA.078.031 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.

78:32b.PSA.078.032 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.

78:33b.PSA.078.033 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.

78:34b.PSA.078.034 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud

78:35b.PSA.078.035 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.

78:36b.PSA.078.036 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.

78:37b.PSA.078.037 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.

78:38b.PSA.078.038 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.

78:39b.PSA.078.039 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.

78:40b.PSA.078.040 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!

78:41b.PSA.078.041 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.

78:42b.PSA.078.042 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,

78:43b.PSA.078.043 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.

78:44b.PSA.078.044 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.

78:45b.PSA.078.045 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.

78:46b.PSA.078.046 Og han gav gnageren* deres grøde og gresshoppen deres høst. / {* d.e. gresshoppen.}

78:47b.PSA.078.047 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.

78:48b.PSA.078.048 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.

78:49b.PSA.078.049 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.

78:50b.PSA.078.050 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.

78:51b.PSA.078.051 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.

78:52b.PSA.078.052 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.

78:53b.PSA.078.053 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.

78:54b.PSA.078.054 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.

78:55b.PSA.078.055 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.

78:56b.PSA.078.056 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.

78:57b.PSA.078.057 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.

78:58b.PSA.078.058 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.

78:59b.PSA.078.059 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.

78:60b.PSA.078.060 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.

78:61b.PSA.078.061 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.

78:62b.PSA.078.062 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.

78:63b.PSA.078.063 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.

78:64b.PSA.078.064 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål*. / {* nemlig over sine døde.}

78:65b.PSA.078.065 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.

78:66b.PSA.078.066 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.

78:67b.PSA.078.067 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,

78:68b.PSA.078.068 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.

78:69b.PSA.078.069 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.

78:70b.PSA.078.070 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;

78:71b.PSA.078.071 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.

78:72b.PSA.078.072 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.

79

79:1b.PSA.079.001 En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.

79:2b.PSA.079.002 De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.

79:3b.PSA.079.003 De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.

79:4b.PSA.079.004 Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.

79:5b.PSA.079.005 Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?

79:6b.PSA.079.006 Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!

79:7b.PSA.079.007 For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.

79:8b.PSA.079.008 Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!

79:9b.PSA.079.009 Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!

79:10b.PSA.079.010 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,

79:11b.PSA.079.011 la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,

79:12b.PSA.079.012 og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!

79:13b.PSA.079.013 Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.

80

80:1b.PSA.080.001 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}

80:2b.PSA.080.002 Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

80:3b.PSA.080.003 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

80:4b.PSA.080.004 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

80:5b.PSA.080.005 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

80:6b.PSA.080.006 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

80:7b.PSA.080.007 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

80:8b.PSA.080.008 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

80:9b.PSA.080.009 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

80:10b.PSA.080.010 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

80:11b.PSA.080.011 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

80:12b.PSA.080.012 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

80:13b.PSA.080.013 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

80:14b.PSA.080.014 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

80:15b.PSA.080.015 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

80:16b.PSA.080.016 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

80:17b.PSA.080.017 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

80:18b.PSA.080.018 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

80:19b.PSA.080.019 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!

80:20b.PSA.080.020 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

81

81:1b.PSA.081.001 Til sangmesteren, efter Gittit*; av Asaf. / {* SLM 8, 1.}

81:2b.PSA.081.002 Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!

81:3b.PSA.081.003 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!

81:4b.PSA.081.004 Støt i basun i måneden*, ved fullmånen, på vår høitids dag! / {* 2MO 12, 2 fg.}

81:5b.PSA.081.005 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.

81:6b.PSA.081.006 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han* drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:** / {* d.e. Josef.} / {** 5MO 4, 33 fg. 5, 22 fg.}

81:7b.PSA.081.007 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.

81:8b.PSA.081.008 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela.

81:9b.PSA.081.009 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:

81:10b.PSA.081.010 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.

81:11b.PSA.081.011 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!

81:12b.PSA.081.012 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.

81:13b.PSA.081.013 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.

81:14b.PSA.081.014 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!

81:15b.PSA.081.015 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.

81:16b.PSA.081.016 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.

81:17b.PSA.081.017 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.

82

82:1b.PSA.082.001 En salme av Asaf. Gud står i Guds menighet; midt iblandt guder* holder han dom: / {* SLM 82, 6.}

82:2b.PSA.082.002 Hvor lenge vil I dømme urettferdig og holde med de ugudelige? Sela.

82:3b.PSA.082.003 Døm den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett!

82:4b.PSA.082.004 Redd den ringe og trengende, frels ham fra de ugudeliges hånd!

82:5b.PSA.082.005 De skjønner intet, og de forstår intet, de vandrer i mørke; alle jordens grunnvoller vakler.

82:6b.PSA.082.006 Jeg har sagt: I er guder, og I er alle den Høiestes sønner.

82:7b.PSA.082.007 Men sannelig, som mennesker skal I dø, og som en av fyrstene skal I falle.

82:8b.PSA.082.008 Reis dig, Gud, hold dom over jorden! For du har alle hedningene i eie!

83

83:1b.PSA.083.001 En sang, en salme av Asaf.

83:2b.PSA.083.002 Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!

83:3b.PSA.083.003 For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.

83:4b.PSA.083.004 Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.

83:5b.PSA.083.005 De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.

83:6b.PSA.083.006 For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,

83:7b.PSA.083.007 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,

83:8b.PSA.083.008 Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.

83:9b.PSA.083.009 Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.

83:10b.PSA.083.010 Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!

83:11b.PSA.083.011 De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.

83:12b.PSA.083.012 La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,

83:13b.PSA.083.013 dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!

83:14b.PSA.083.014 Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!

83:15b.PSA.083.015 Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,

83:16b.PSA.083.016 således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!

83:17b.PSA.083.017 Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!

83:18b.PSA.083.018 La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!

83:19b.PSA.083.019 Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!

84

84:1b.PSA.084.001 Til sangmesteren, efter Gittit*; av Korahs barn; en salme. / {* SLM 8, 1.}

84:2b.PSA.084.002 Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!

84:3b.PSA.084.003 Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.

84:4b.PSA.084.004 Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!

84:5b.PSA.084.005 Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela.

84:6b.PSA.084.006 Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier*. / {* d.e. veiene til Guds hus.}

84:7b.PSA.084.007 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse*. / {* d.e. endog de største trengsler blir dem til velsignelse.}

84:8b.PSA.084.008 De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.

84:9b.PSA.084.009 Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.

84:10b.PSA.084.010 Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn!

84:11b.PSA.084.011 For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.

84:12b.PSA.084.012 For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld.

84:13b.PSA.084.013 Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig.

85

85:1b.PSA.085.001 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

85:2b.PSA.085.002 Du har fordum, Herre, vært nådig mot ditt land, du lot Jakobs fangenskap ophøre.

85:3b.PSA.085.003 Du tok bort ditt folks misgjerning, du skjulte all deres synd. Sela.

85:4b.PSA.085.004 Du tok bort all din harme, du lot din brennende vrede vende om.

85:5b.PSA.085.005 Vend om til oss, vår frelses Gud, og gjør din harme imot oss til intet!

85:6b.PSA.085.006 Vil du evindelig være vred på oss? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt?

85:7b.PSA.085.007 Vil du ikke gjøre oss levende igjen, så ditt folk kan glede sig i dig?

85:8b.PSA.085.008 Herre, la oss se din miskunnhet, og gi oss din frelse!

85:9b.PSA.085.009 Jeg vil høre hvad Gud Herren taler; for han taler fred til sitt folk og til sine fromme - bare de ikke vender tilbake til dårskap.

85:10b.PSA.085.010 Ja, hans frelse er nær hos dem som frykter ham, forat herlighet skal bo i vårt land.

85:11b.PSA.085.011 Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre.

85:12b.PSA.085.012 Sannhet skal vokse op av jorden, og rettferd skue ned fra himmelen.

85:13b.PSA.085.013 Herren skal også gi det som godt er, og vårt land gi sin grøde.

85:14b.PSA.085.014 Rettferd skal gå frem for hans åsyn og stadig følge i hans spor.

86

86:1b.PSA.086.001 En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.

86:2b.PSA.086.002 Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!

86:3b.PSA.086.003 Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.

86:4b.PSA.086.004 Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

86:5b.PSA.086.005 For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.

86:6b.PSA.086.006 Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!

86:7b.PSA.086.007 På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.

86:8b.PSA.086.008 Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.

86:9b.PSA.086.009 Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.

86:10b.PSA.086.010 For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.

86:11b.PSA.086.011 Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn!

86:12b.PSA.086.012 Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig.

86:13b.PSA.086.013 For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike.

86:14b.PSA.086.014 Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie.

86:15b.PSA.086.015 Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.

86:16b.PSA.086.016 Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn!

86:17b.PSA.086.017 Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.

87

87:1b.PSA.087.001 Av Korahs barn; en salme, en sang. Den stad han har grunnfestet på de hellige berg,

87:2b.PSA.087.002 Sions porter elsker Herren fremfor alle Jakobs boliger.

87:3b.PSA.087.003 Herlige ting er sagt om dig, du Guds stad. Sela.

87:4b.PSA.087.004 Jeg nevner Rahab* og Babel blandt dem som kjenner mig; se filisteren og tyrieren med etioperen: Denne er født der. / {* d.e. Egypten.}

87:5b.PSA.087.005 Og om Sion skal det sies: Hver og en er født der. Og han, den Høieste, gjør det fast.

87:6b.PSA.087.006 Herren skal telle når folkene blir opskrevet, og si: Denne er født der. Sela.

87:7b.PSA.087.007 Og de som synger og danser, skal si: Alle mine kilder er i dig.

88

88:1b.PSA.088.001 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. / {* meningen uviss.}

88:2b.PSA.088.002 Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

88:3b.PSA.088.003 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

88:4b.PSA.088.004 For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

88:5b.PSA.088.005 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

88:6b.PSA.088.006 frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. / {* d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.}

88:7b.PSA.088.007 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

88:8b.PSA.088.008 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

88:9b.PSA.088.009 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

88:10b.PSA.088.010 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

88:11b.PSA.088.011 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

88:12b.PSA.088.012 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

88:13b.PSA.088.013 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

88:14b.PSA.088.014 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

88:15b.PSA.088.015 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

88:16b.PSA.088.016 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

88:17b.PSA.088.017 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

88:18b.PSA.088.018 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

88:19b.PSA.088.019 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.

89

89:1b.PSA.089.001 En læresalme av Etan, esrahitten.

89:2b.PSA.089.002 Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

89:3b.PSA.089.003 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.

89:4b.PSA.089.004 sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:

89:5b.PSA.089.005 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

89:6b.PSA.089.006 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

89:7b.PSA.089.007 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,

89:8b.PSA.089.008 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?

89:9b.PSA.089.009 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.

89:10b.PSA.089.010 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.

89:11b.PSA.089.011 Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}

89:12b.PSA.089.012 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

89:13b.PSA.089.013 nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

89:14b.PSA.089.014 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.

89:15b.PSA.089.015 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

89:16b.PSA.089.016 Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}

89:17b.PSA.089.017 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.

89:18b.PSA.089.018 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.

89:19b.PSA.089.019 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

89:20b.PSA.089.020 Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}

89:21b.PSA.089.021 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.

89:22b.PSA.089.022 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.

89:23b.PSA.089.023 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.

89:24b.PSA.089.024 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.

89:25b.PSA.089.025 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.

89:26b.PSA.089.026 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.

89:27b.PSA.089.027 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

89:28b.PSA.089.028 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.

89:29b.PSA.089.029 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.

89:30b.PSA.089.030 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

89:31b.PSA.089.031 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

89:32b.PSA.089.032 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

89:33b.PSA.089.033 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.

89:34b.PSA.089.034 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;

89:35b.PSA.089.035 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.

89:36b.PSA.089.036 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:

89:37b.PSA.089.037 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.

89:38b.PSA.089.038 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

89:39b.PSA.089.039 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

89:40b.PSA.089.040 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.

89:41b.PSA.089.041 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.

89:42b.PSA.089.042 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.

89:43b.PSA.089.043 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.

89:44b.PSA.089.044 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.

89:45b.PSA.089.045 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.

89:46b.PSA.089.046 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.

89:47b.PSA.089.047 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?

89:48b.PSA.089.048 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!

89:49b.PSA.089.049 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.

89:50b.PSA.089.050 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?

89:51b.PSA.089.051 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,

89:52b.PSA.089.052 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!

89:53b.PSA.089.053 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.

90

90:1b.PSA.090.001 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

90:2b.PSA.090.002 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

90:3b.PSA.090.003 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

90:4b.PSA.090.004 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

90:5b.PSA.090.005 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

90:6b.PSA.090.006 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

90:7b.PSA.090.007 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

90:8b.PSA.090.008 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

90:9b.PSA.090.009 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

90:10b.PSA.090.010 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

90:11b.PSA.090.011 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

90:12b.PSA.090.012 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

90:13b.PSA.090.013 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

90:14b.PSA.090.014 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

90:15b.PSA.090.015 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

90:16b.PSA.090.016 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

90:17b.PSA.090.017 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

91

91:1b.PSA.091.001 Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge,

91:2b.PSA.091.002 han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!

91:3b.PSA.091.003 For han frir dig av fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest.

91:4b.PSA.091.004 Med sine vingefjærer dekker han dig, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.

91:5b.PSA.091.005 Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyver om dagen,

91:6b.PSA.091.006 for pest som farer frem i mørket, for sott som ødelegger om middagen.

91:7b.PSA.091.007 Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høire hånd, til dig skal det ikke nå.

91:8b.PSA.091.008 Du skal bare skue det med dine øine, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn.

91:9b.PSA.091.009 For du, Herre, er min tilflukt. Den Høieste har du gjort til din bolig;

91:10b.PSA.091.010 intet ondt skal vederfares dig, og ingen plage skal komme nær til ditt telt.

91:11b.PSA.091.011 For han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig på alle dine veier.

91:12b.PSA.091.012 De skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.

91:13b.PSA.091.013 På løve og huggorm skal du trå; du skal trå ned unge løver og slanger.

91:14b.PSA.091.014 For han henger fast ved mig, og jeg vil utfri ham; jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn.

91:15b.PSA.091.015 Han skal påkalle mig, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære.

91:16b.PSA.091.016 Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.

92

92:1b.PSA.092.001 En salme, en sang til sabbatsdagen.

92:2b.PSA.092.002 Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,

92:3b.PSA.092.003 å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene

92:4b.PSA.092.004 til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.

92:5b.PSA.092.005 For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.

92:6b.PSA.092.006 Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.

92:7b.PSA.092.007 En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.

92:8b.PSA.092.008 Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.

92:9b.PSA.092.009 Men du er høi til evig tid, Herre!

92:10b.PSA.092.010 For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.

92:11b.PSA.092.011 Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.

92:12b.PSA.092.012 Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.

92:13b.PSA.092.013 Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.

92:14b.PSA.092.014 De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.

92:15b.PSA.092.015 Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne

92:16b.PSA.092.016 for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.

93

93:1b.PSA.093.001 Herren er blitt konge, han har klædd sig i høihet; Herren har klædd sig, har omgjordet sig med styrke, og jorderike står fast, det rokkes ikke.

93:2b.PSA.093.002 Fast er din trone fra fordums tid; fra evighet er du.

93:3b.PSA.093.003 Strømmer har opløftet, Herre, strømmer har opløftet sin røst, strømmer opløfter sin brusen.

93:4b.PSA.093.004 Mere enn røsten av de store, de herlige vann, havets brenninger, er Herren herlig i det høie.

93:5b.PSA.093.005 Dine vidnesbyrd er såre trofaste; for ditt hus sømmer sig hellighet, Herre, så lenge dagene varer.

94

94:1b.PSA.094.001 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

94:2b.PSA.094.002 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

94:3b.PSA.094.003 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

94:4b.PSA.094.004 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

94:5b.PSA.094.005 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

94:6b.PSA.094.006 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

94:7b.PSA.094.007 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

94:8b.PSA.094.008 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

94:9b.PSA.094.009 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

94:10b.PSA.094.010 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

94:11b.PSA.094.011 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

94:12b.PSA.094.012 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

94:13b.PSA.094.013 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

94:14b.PSA.094.014 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

94:15b.PSA.094.015 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

94:16b.PSA.094.016 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

94:17b.PSA.094.017 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

94:18b.PSA.094.018 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

94:19b.PSA.094.019 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

94:20b.PSA.094.020 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

94:21b.PSA.094.021 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

94:22b.PSA.094.022 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

94:23b.PSA.094.023 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.

95

95:1b.PSA.095.001 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

95:2b.PSA.095.002 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

95:3b.PSA.095.003 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

95:4b.PSA.095.004 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

95:5b.PSA.095.005 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

95:6b.PSA.095.006 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

95:7b.PSA.095.007 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

95:8b.PSA.095.008 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

95:9b.PSA.095.009 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

95:10b.PSA.095.010 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

95:11b.PSA.095.011 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

96

96:1b.PSA.096.001 Syng for Herren en ny sang, syng for Herren, all jorden!

96:2b.PSA.096.002 Syng for Herren, lov hans navn, forkynn fra dag til dag hans frelse!

96:3b.PSA.096.003 Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!

96:4b.PSA.096.004 For stor er Herren og høilovet, forferdelig er han over alle guder.

96:5b.PSA.096.005 For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.

96:6b.PSA.096.006 Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og prydelse er i hans helligdom.

96:7b.PSA.096.007 Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!

96:8b.PSA.096.008 Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom til hans forgårder!

96:9b.PSA.096.009 Tilbed Herren i hellig prydelse, bev for hans åsyn, all jorden!

96:10b.PSA.096.010 Si blandt hedningene: Herren er blitt konge, og jorderike står fast, det rokkes ikke; han dømmer folkene med rettvishet.

96:11b.PSA.096.011 Himmelen glede sig, og jorden fryde sig, havet bruse og alt det som fyller det!

96:12b.PSA.096.012 Marken fryde sig og alt det som er på den! Da jubler alle trær i skogen

96:13b.PSA.096.013 for Herrens åsyn; for han kommer, han kommer for å dømme jorden; han skal dømme jorderike i rettferdighet og folkene i sin trofasthet.

97

97:1b.PSA.097.001 Herren er blitt konge; jorden fryde sig, mange øer glede sig!

97:2b.PSA.097.002 Skyer og mørke er rundt omkring ham, rettferd og rett er hans trones grunnvoll.

97:3b.PSA.097.003 Ild går foran hans åsyn og setter hans fiender i brand rundt omkring.

97:4b.PSA.097.004 Hans lyn oplyser jorderike; jorden ser det og bever.

97:5b.PSA.097.005 Fjellene smelter som voks for Herrens åsyn, for all jordens herres åsyn.

97:6b.PSA.097.006 Himlene kunngjør hans rettferdighet, og alle folkene ser hans ære.

97:7b.PSA.097.007 Til skamme blir alle de som dyrker utskårne billeder, som roser sig av avguder; tilbed ham, alle guder!

97:8b.PSA.097.008 Sion hører det og gleder sig, og Judas døtre fryder sig over dine dommer, Herre!

97:9b.PSA.097.009 For du, Herre, er den Høieste over all jorden, du er såre ophøiet over alle guder.

97:10b.PSA.097.010 I som elsker Herren, hat det onde! Han bevarer sine frommes sjeler; han frir dem ut av de ugudeliges hånd.

97:11b.PSA.097.011 Lys er utsådd for den rettferdige, og glede for de opriktige av hjertet.

97:12b.PSA.097.012 Gled eder, I rettferdige i Herren, og pris hans hellige navn!

98

98:1b.PSA.098.001 En salme. Syng Herren en ny sang! For han har gjort underlige ting; hans høire hånd og hans hellige arm har hjulpet ham.

98:2b.PSA.098.002 Herren har kunngjort sin frelse, åpenbaret sin rettferdighet for hedningenes øine.

98:3b.PSA.098.003 Han har kommet i hu sin miskunnhet og sin trofasthet mot Israels hus; alle jordens ender har sett vår Guds frelse.

98:4b.PSA.098.004 Rop med glede for Herren, all jorden, bryt ut i jubel og lovsang!

98:5b.PSA.098.005 Lovsyng Herren til citar, til citar og med sangens røst,

98:6b.PSA.098.006 til trompeter og basunens røst! Rop med fryd for kongens, Herrens åsyn!

98:7b.PSA.098.007 Havet bruse og alt det som fyller det, jorderike og de som bor der!

98:8b.PSA.098.008 Strømmene klappe i hender, fjellene juble alle sammen

98:9b.PSA.098.009 for Herrens åsyn, for han kommer for å dømme jorden; han skal dømme jorderike med rettferdighet og folkene med rettvishet.

99

99:1b.PSA.099.001 Herren er blitt konge, folkene bever, han som troner over kjeruber, jorden ryster.

99:2b.PSA.099.002 Herren er stor i Sion, og ophøiet er han over alle folkene.

99:3b.PSA.099.003 De skal prise ditt navn, det store og forferdelige; hellig er han.

99:4b.PSA.099.004 Og i sin styrke elsker kongen rettferd; du har grunnfestet rettvishet, du har gjort rett og rettferdighet i Jakob.

99:5b.PSA.099.005 Ophøi Herren vår Gud, og kast eder ned for hans føtters skammel! Hellig er han.

99:6b.PSA.099.006 Moses og Aron var blandt hans prester, og Samuel blandt dem som påkalte hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem.

99:7b.PSA.099.007 I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vidnesbyrd og den lov han gav dem.

99:8b.PSA.099.008 Herre vår Gud, du svarte dem; du var dem en Gud som tilgav dem, men også en hevner over deres gjerninger.

99:9b.PSA.099.009 Ophøi Herren vår Gud, og kast eder ned for hans hellige berg! For hellig er Herren vår Gud.

100

100:1b.PSA.100.001 En salme til lovprisning. Rop med fryd for Herren, all jorden!

100:2b.PSA.100.002 Tjen Herren med glede, kom frem for hans åsyn med jubel!

100:3b.PSA.100.003 Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, og ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før.

100:4b.PSA.100.004 Gå inn i hans porter med pris, i hans forgårder med lov, pris ham, lov hans navn!

100:5b.PSA.100.005 For Herren er god; hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.

101

101:1b.PSA.101.001 Av David; en salme. Om miskunn og rett vil jeg synge; dig, Herre, vil jeg lovsynge.

101:2b.PSA.101.002 Jeg vil akte på den rettsindiges vei - når vil du komme til mig? Jeg vil vandre i mitt hjertes uskyld i mitt hus.

101:3b.PSA.101.003 Jeg vil ikke sette mig fore noget nidingsverk; å gjøre overtredelser hater jeg, det skal ikke henge ved mig.

101:4b.PSA.101.004 Et falskt hjerte skal vike fra mig, den onde vil jeg ikke vite av.

101:5b.PSA.101.005 Den som baktaler sin næste i lønndom, ham vil jeg utrydde; den som har stolte øine og et opblåst hjerte, ham kan jeg ikke tåle.

101:6b.PSA.101.006 Mine øine ser efter de trofaste i landet, forat de skal bo hos mig; den som vandrer på den rettsindiges vei, han skal tjene mig.

101:7b.PSA.101.007 Der skal ikke i mitt hus bo nogen som farer med svik; den som taler løgn, skal ikke bli stående for mine øine.

101:8b.PSA.101.008 Hver morgen vil jeg tilintetgjøre alle ugudelige i landet for å utrydde av Herrens stad alle dem som gjør urett.

102

102:1b.PSA.102.001 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.

102:2b.PSA.102.002 Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!

102:3b.PSA.102.003 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!

102:4b.PSA.102.004 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.

102:5b.PSA.102.005 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.

102:6b.PSA.102.006 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.

102:7b.PSA.102.007 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.

102:8b.PSA.102.008 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.

102:9b.PSA.102.009 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. / {* JES 65, 15.}

102:10b.PSA.102.010 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt

102:11b.PSA.102.011 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.

102:12b.PSA.102.012 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

102:13b.PSA.102.013 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

102:14b.PSA.102.014 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.

102:15b.PSA.102.015 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.

102:16b.PSA.102.016 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

102:17b.PSA.102.017 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.

102:18b.PSA.102.018 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.

102:19b.PSA.102.019 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.

102:20b.PSA.102.020 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden

102:21b.PSA.102.021 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,

102:22b.PSA.102.022 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,

102:23b.PSA.102.023 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

102:24b.PSA.102.024 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

102:25b.PSA.102.025 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.

102:26b.PSA.102.026 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.

102:27b.PSA.102.027 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,

102:28b.PSA.102.028 men du er den samme, og dine år får ingen ende.

102:29b.PSA.102.029 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.

103

103:1b.PSA.103.001 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!

103:2b.PSA.103.002 Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!

103:3b.PSA.103.003 Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,

103:4b.PSA.103.004 han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,

103:5b.PSA.103.005 han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.}

103:6b.PSA.103.006 Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.

103:7b.PSA.103.007 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

103:8b.PSA.103.008 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.

103:9b.PSA.103.009 Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.

103:10b.PSA.103.010 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.

103:11b.PSA.103.011 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.

103:12b.PSA.103.012 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.

103:13b.PSA.103.013 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.

103:14b.PSA.103.014 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.

103:15b.PSA.103.015 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.

103:16b.PSA.103.016 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.

103:17b.PSA.103.017 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,

103:18b.PSA.103.018 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.

103:19b.PSA.103.019 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.

103:20b.PSA.103.020 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!

103:21b.PSA.103.021 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!

103:22b.PSA.103.022 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!

104

104:1b.PSA.104.001 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

104:2b.PSA.104.002 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

104:3b.PSA.104.003 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

104:4b.PSA.104.004 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

104:5b.PSA.104.005 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

104:6b.PSA.104.006 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

104:7b.PSA.104.007 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

104:8b.PSA.104.008 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

104:9b.PSA.104.009 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

104:10b.PSA.104.010 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

104:11b.PSA.104.011 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

104:12b.PSA.104.012 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

104:13b.PSA.104.013 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

104:14b.PSA.104.014 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

104:15b.PSA.104.015 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

104:16b.PSA.104.016 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

104:17b.PSA.104.017 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

104:18b.PSA.104.018 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

104:19b.PSA.104.019 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

104:20b.PSA.104.020 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

104:21b.PSA.104.021 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

104:22b.PSA.104.022 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

104:23b.PSA.104.023 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

104:24b.PSA.104.024 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

104:25b.PSA.104.025 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

104:26b.PSA.104.026 Der går skibene, Leviatan*, som du skapte til å leke sig der. / {* SLM 74, 14.}

104:27b.PSA.104.027 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

104:28b.PSA.104.028 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

104:29b.PSA.104.029 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

104:30b.PSA.104.030 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

104:31b.PSA.104.031 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

104:32b.PSA.104.032 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

104:33b.PSA.104.033 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

104:34b.PSA.104.034 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

104:35b.PSA.104.035 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja*! / {* d.e. lov Herren.}

105

105:1b.PSA.105.001 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

105:2b.PSA.105.002 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!

105:3b.PSA.105.003 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!

105:4b.PSA.105.004 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!

105:5b.PSA.105.005 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,

105:6b.PSA.105.006 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!

105:7b.PSA.105.007 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.

105:8b.PSA.105.008 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,

105:9b.PSA.105.009 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;

105:10b.PSA.105.010 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,

105:11b.PSA.105.011 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.

105:12b.PSA.105.012 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,

105:13b.PSA.105.013 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,

105:14b.PSA.105.014 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:

105:15b.PSA.105.015 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!

105:16b.PSA.105.016 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. / {* JES 3, 1.}

105:17b.PSA.105.017 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.

105:18b.PSA.105.018 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, / {* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.}

105:19b.PSA.105.019 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.

105:20b.PSA.105.020 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.

105:21b.PSA.105.021 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,

105:22b.PSA.105.022 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.

105:23b.PSA.105.023 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.

105:24b.PSA.105.024 Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. / {* Gud.}

105:25b.PSA.105.025 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.

105:26b.PSA.105.026 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.

105:27b.PSA.105.027 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.

105:28b.PSA.105.028 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.

105:29b.PSA.105.029 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.

105:30b.PSA.105.030 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.

105:31b.PSA.105.031 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.

105:32b.PSA.105.032 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,

105:33b.PSA.105.033 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.

105:34b.PSA.105.034 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, / {* d.e. gresshopper.}

105:35b.PSA.105.035 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.

105:36b.PSA.105.036 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.

105:37b.PSA.105.037 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.

105:38b.PSA.105.038 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.

105:39b.PSA.105.039 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.

105:40b.PSA.105.040 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.

105:41b.PSA.105.041 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.

105:42b.PSA.105.042 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,

105:43b.PSA.105.043 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,

105:44b.PSA.105.044 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,

105:45b.PSA.105.045 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!

106

106:1b.PSA.106.001 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

106:2b.PSA.106.002 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?

106:3b.PSA.106.003 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.

106:4b.PSA.106.004 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,

106:5b.PSA.106.005 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!

106:6b.PSA.106.006 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.

106:7b.PSA.106.007 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.

106:8b.PSA.106.008 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,

106:9b.PSA.106.009 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,

106:10b.PSA.106.010 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,

106:11b.PSA.106.011 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.

106:12b.PSA.106.012 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.

106:13b.PSA.106.013 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;

106:14b.PSA.106.014 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.

106:15b.PSA.106.015 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.

106:16b.PSA.106.016 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.

106:17b.PSA.106.017 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,

106:18b.PSA.106.018 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.

106:19b.PSA.106.019 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,

106:20b.PSA.106.020 og de byttet sin ære* mot billedet av en okse, som eter gress. / {* 5MO 10, 21.}

106:21b.PSA.106.021 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,

106:22b.PSA.106.022 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.

106:23b.PSA.106.023 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.

106:24b.PSA.106.024 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,

106:25b.PSA.106.025 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.

106:26b.PSA.106.026 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen

106:27b.PSA.106.027 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.

106:28b.PSA.106.028 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde*, / {* d.e. de livløse avgudsbilleder.}

106:29b.PSA.106.029 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.

106:30b.PSA.106.030 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;

106:31b.PSA.106.031 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.

106:32b.PSA.106.032 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;

106:33b.PSA.106.033 for de var gjenstridige mot hans* Ånd, og han talte tankeløst med sine leber. / {* d.e. Guds.}

106:34b.PSA.106.034 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,

106:35b.PSA.106.035 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,

106:36b.PSA.106.036 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,

106:37b.PSA.106.037 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene*. / {* d.e. avgudene.}

106:38b.PSA.106.038 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.

106:39b.PSA.106.039 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.

106:40b.PSA.106.040 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.

106:41b.PSA.106.041 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,

106:42b.PSA.106.042 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.

106:43b.PSA.106.043 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.

106:44b.PSA.106.044 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.

106:45b.PSA.106.045 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,

106:46b.PSA.106.046 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.

106:47b.PSA.106.047 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!

106:48b.PSA.106.048 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!

107

107:1b.PSA.107.001 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

107:2b.PSA.107.002 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,

107:3b.PSA.107.003 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

107:4b.PSA.107.004 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.

107:5b.PSA.107.005 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.

107:6b.PSA.107.006 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,

107:7b.PSA.107.007 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.

107:8b.PSA.107.008 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

107:9b.PSA.107.009 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.

107:10b.PSA.107.010 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,

107:11b.PSA.107.011 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.

107:12b.PSA.107.012 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.

107:13b.PSA.107.013 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

107:14b.PSA.107.014 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.

107:15b.PSA.107.015 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

107:16b.PSA.107.016 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.

107:17b.PSA.107.017 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;

107:18b.PSA.107.018 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.

107:19b.PSA.107.019 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

107:20b.PSA.107.020 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.

107:21b.PSA.107.021 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

107:22b.PSA.107.022 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.

107:23b.PSA.107.023 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,

107:24b.PSA.107.024 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.

107:25b.PSA.107.025 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.

107:26b.PSA.107.026 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.

107:27b.PSA.107.027 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.

107:28b.PSA.107.028 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.

107:29b.PSA.107.029 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.

107:30b.PSA.107.030 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.

107:31b.PSA.107.031 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn

107:32b.PSA.107.032 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.

107:33b.PSA.107.033 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,

107:34b.PSA.107.034 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.

107:35b.PSA.107.035 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. / {* nemlig: for det frelste Israel.}

107:36b.PSA.107.036 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.

107:37b.PSA.107.037 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.

107:38b.PSA.107.038 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.

107:39b.PSA.107.039 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.

107:40b.PSA.107.040 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,

107:41b.PSA.107.041 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.

107:42b.PSA.107.042 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.

107:43b.PSA.107.043 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!

108

108:1b.PSA.108.001 En sang, en salme av David.

108:2b.PSA.108.002 Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære*. / {* d.e. sjel.}

108:3b.PSA.108.003 Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.

108:4b.PSA.108.004 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.

108:5b.PSA.108.005 For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.

108:6b.PSA.108.006 Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!

108:7b.PSA.108.007 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!

108:8b.PSA.108.008 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

108:9b.PSA.108.009 Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

108:10b.PSA.108.010 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.

108:11b.PSA.108.011 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

108:12b.PSA.108.012 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

108:13b.PSA.108.013 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

108:14b.PSA.108.014 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.

109

109:1b.PSA.109.001 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!

109:2b.PSA.109.002 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.

109:3b.PSA.109.003 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.

109:4b.PSA.109.004 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.

109:5b.PSA.109.005 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.

109:6b.PSA.109.006 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!

109:7b.PSA.109.007 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!

109:8b.PSA.109.008 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!

109:9b.PSA.109.009 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,

109:10b.PSA.109.010 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!

109:11b.PSA.109.011 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!

109:12b.PSA.109.012 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!

109:13b.PSA.109.013 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!

109:14b.PSA.109.014 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!

109:15b.PSA.109.015 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,

109:16b.PSA.109.016 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.

109:17b.PSA.109.017 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;

109:18b.PSA.109.018 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.

109:19b.PSA.109.019 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!

109:20b.PSA.109.020 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!

109:21b.PSA.109.021 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!

109:22b.PSA.109.022 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.

109:23b.PSA.109.023 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.

109:24b.PSA.109.024 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.

109:25b.PSA.109.025 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.

109:26b.PSA.109.026 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,

109:27b.PSA.109.027 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!

109:28b.PSA.109.028 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.

109:29b.PSA.109.029 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.

109:30b.PSA.109.030 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;

109:31b.PSA.109.031 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.

110

110:1b.PSA.110.001 Av David; en salme. Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

110:2b.PSA.110.002 Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender!

110:3b.PSA.110.003 Ditt folk møter villig frem på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til dig, som dugg ut av morgenrødens skjød.

110:4b.PSA.110.004 Herren har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig efter Melkisedeks vis.

110:5b.PSA.110.005 Herren ved din høire hånd knuser konger på sin vredes dag.

110:6b.PSA.110.006 Han holder dom iblandt hedningene, fyller op med lik, knuser hoder over den vide jord.

110:7b.PSA.110.007 Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høit sitt hode.

111

111:1b.PSA.111.001 Halleluja! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte i de opriktiges råd og i menigheten.

111:2b.PSA.111.002 Store er Herrens gjerninger, søkt av alle dem som har lyst til dem.

111:3b.PSA.111.003 Høihet og herlighet er hans gjerning, og hans rettferdighet står fast evindelig.

111:4b.PSA.111.004 Han har sørget for at hans undergjerninger ihukommes; Herren er nådig og barmhjertig.

111:5b.PSA.111.005 Han har gitt dem føde som frykter ham; han kommer sin pakt i hu evindelig.

111:6b.PSA.111.006 Han har kunngjort sine gjerningers kraft for sitt folk idet han har gitt dem hedningers arv.

111:7b.PSA.111.007 Hans henders gjerninger er sannhet og rett, alle hans bud er trofaste;

111:8b.PSA.111.008 de er grunnfestet for all tid, for evighet, de er gjort i sannhet og rettvishet.

111:9b.PSA.111.009 Han har sendt sitt folk forløsning, han har fastsatt sin pakt for evig tid; hans navn er hellig og forferdelig.

111:10b.PSA.111.010 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom; god forstand har alle de som gjør derefter. Hans pris varer til evig tid.

112

112:1b.PSA.112.001 Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store lyst i hans bud.

112:2b.PSA.112.002 Hans avkom skal være mektig på jorden; de opriktiges slekt skal velsignes.

112:3b.PSA.112.003 Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast evindelig.

112:4b.PSA.112.004 Det går op et lys i mørket for de opriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig.

112:5b.PSA.112.005 Lykkelig er den mann som forbarmer sig og låner ut; han hevder all sin sak i dommen.

112:6b.PSA.112.006 For han skal ikke rokkes evindelig; den rettferdige skal være i evig minne.

112:7b.PSA.112.007 Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren.