Ephesians (Norwegian)

1

1:1b.EPH.001.001 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel - til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus:

1:2b.EPH.001.002 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

1:3b.EPH.001.003 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus,

1:4b.EPH.001.004 likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll blev lagt, forat vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn,

1:5b.EPH.001.005 idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos sig ved Jesus Kristus efter sin viljes frie råd,

1:6b.EPH.001.006 til pris for sin nådes herlighet, som han gav oss i den elskede,

1:7b.EPH.001.007 i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, efter hans nådes rikdom,

1:8b.EPH.001.008 som han rikelig gav oss i og med all visdom og forstand,

1:9b.EPH.001.009 idet han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet efter sitt frie råd, som han fattet hos sig selv

1:10b.EPH.001.010 om en husholdning i tidenes fylde: at han atter vilde samle alt til ett i Kristus, både det som er i himlene, og det som er på jorden;

1:11b.EPH.001.011 han i hvem vi også har fått arvelodd, efterat vi forut var bestemt til det efter hans forsett som virker alt efter sin viljes råd,

1:12b.EPH.001.012 forat vi skulde være hans hellighet til pris, vi som forut hadde håpet på Kristus;

1:13b.EPH.001.013 i ham har også I, da I hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om eders frelse - i ham har I og, da I var kommet til troen, fått til innsegl den Hellige Ånd, som var oss lovt,

1:14b.EPH.001.014 han som er pantet på vår arv til eiendomsfolkets forløsning, hans herlighet til pris.

1:15b.EPH.001.015 Derfor, efterat jeg har hørt om eders tro på den Herre Jesus og om eders kjærlighet til alle de hellige,

1:16b.EPH.001.016 holder jeg ikke op med å takke for eder når jeg kommer eder i hu i mine bønner,

1:17b.EPH.001.017 at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Fader, måtte gi eder visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om sig,

1:18b.EPH.001.018 og gi eders hjerte oplyste øine, så I kan forstå hvilket håp det er han har kalt eder til, og hvor rik på herlighet hans arv er iblandt de hellige,

1:19b.EPH.001.019 og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, efter virksomheten av hans veldige kraft,

1:20b.EPH.001.020 som han viste på Kristus da han opvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høire hånd i himmelen,

1:21b.EPH.001.021 over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende,

1:22b.EPH.001.022 og han la alt under hans føtter og gav ham som hoved over alle ting til menigheten,

1:23b.EPH.001.023 som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

2

2:1b.EPH.002.001 Også eder har han gjort levende, I som var døde ved eders overtredelser og synder,

2:2b.EPH.002.002 som I fordum vandret i efter denne verdens løp, efter høvdingen over luftens makter, den ånd som nu er virksom i vantroens barn,

2:3b.EPH.002.003 blandt hvilke også vi alle fordum vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn likesom de andre.

2:4b.EPH.002.004 Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med,

2:5b.EPH.002.005 gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser - av nåde er I frelst -

2:6b.EPH.002.006 og opvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,

2:7b.EPH.002.007 forat han i de kommende tider kunde vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.

2:8b.EPH.002.008 For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave,

2:9b.EPH.002.009 ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.

2:10b.EPH.002.010 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem.

2:11b.EPH.002.011 Kom derfor i hu at I som fordum var hedninger i kjøttet og blev kalt uomskårne av den såkalte omskjærelse på kjøttet, den som gjøres med hånden,

2:12b.EPH.002.012 at I på den tid stod utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte, uten håp og uten Gud i verden;

2:13b.EPH.002.013 men nu, i Kristus Jesus, er I som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.

2:14b.EPH.002.014 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet,

2:15b.EPH.002.015 idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved sig selv kunde skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred,

2:16b.EPH.002.016 og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.

2:17b.EPH.002.017 Og han kom og forkynte fred for eder som var langt borte, og fred for dem som var nær ved;

2:18b.EPH.002.018 for ved ham har vi begge adgang til Faderen i en Ånd.

2:19b.EPH.002.019 Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk,

2:20b.EPH.002.020 I som er bygget op på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv,

2:21b.EPH.002.021 i hvem hver bygning føies sammen og vokser til et hellig tempel i Herren,

2:22b.EPH.002.022 i hvem også I bygges op med de andre til en Guds bolig i Ånden.

3

3:1b.EPH.003.001 Derfor bøier jeg mine knær, jeg, Paulus, Kristi Jesu fange for eders skyld, I hedninger -

3:2b.EPH.003.002 om I ellers har hørt om husholdningen med den Guds nåde som er mig gitt for eder,

3:3b.EPH.003.003 at han ved åpenbaring har kunngjort mig hemmeligheten, således som jeg ovenfor har skrevet med få ord,

3:4b.EPH.003.004 hvorav I, når I leser det, kan kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet,

3:5b.EPH.003.005 som i de forrige tidsaldre ikke er blitt kunngjort for menneskenes barn således som den nu er åpenbaret for hans hellige apostler og profeter i Ånden:

3:6b.EPH.003.006 at hedningene er medarvinger og hører med til legemet og har del med i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet,

3:7b.EPH.003.007 hvis tjener jeg er blitt efter den Guds nådes gave som er mig gitt ved virksomheten av hans makt.

3:8b.EPH.003.008 Mig, den aller ringeste av alle hellige, blev denne nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom,

3:9b.EPH.003.009 og å oplyse alle om hvorledes husholdningen er med den hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, som har skapt alt,

3:10b.EPH.003.010 forat Guds mangfoldige visdom nu ved menigheten skulde bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen

3:11b.EPH.003.011 efter det forsett fra evige tider som han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre,

3:12b.EPH.003.012 i hvem vi har vår frimodighet og adgang med tillit ved troen på ham.

3:13b.EPH.003.013 Derfor beder jeg at I ikke må tape motet over mine trengsler for eder, som er eders ære. -

3:14b.EPH.003.014 Derfor altså bøier jeg mine knær for Faderen,

3:15b.EPH.003.015 som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden,

3:16b.EPH.003.016 at han efter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske,

3:17b.EPH.003.017 at Kristus må bo ved troen i eders hjerter,

3:18b.EPH.003.018 så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hvad bredde og lengde og dybde og høide der er,

3:19b.EPH.003.019 og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde.

3:20b.EPH.003.020 Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss,

3:21b.EPH.003.021 ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennem alle slekter i alle evigheter! Amen.

4

4:1b.EPH.004.001 Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,

4:2b.EPH.004.002 med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,

4:3b.EPH.004.003 idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

4:4b.EPH.004.004 Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;

4:5b.EPH.004.005 én Herre, én tro, én dåp,

4:6b.EPH.004.006 én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.

4:7b.EPH.004.007 Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.

4:8b.EPH.004.008 Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.

4:9b.EPH.004.009 Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?

4:10b.EPH.004.010 Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.

4:11b.EPH.004.011 Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,

4:12b.EPH.004.012 forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,

4:13b.EPH.004.013 inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,

4:14b.EPH.004.014 forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,

4:15b.EPH.004.015 men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,

4:16b.EPH.004.016 av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.

4:17b.EPH.004.017 Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,

4:18b.EPH.004.018 formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,

4:19b.EPH.004.019 de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.

4:20b.EPH.004.020 Men I har ikke lært Kristus således å kjenne,

4:21b.EPH.004.021 om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,

4:22b.EPH.004.022 at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,

4:23b.EPH.004.023 men fornyes i eders sinns ånd

4:24b.EPH.004.024 og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.

4:25b.EPH.004.025 Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!

4:26b.EPH.004.026 Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede,

4:27b.EPH.004.027 og gi ikke djevelen rum!

4:28b.EPH.004.028 Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger.

4:29b.EPH.004.029 Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;

4:30b.EPH.004.030 og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!

4:31b.EPH.004.031 Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap;

4:32b.EPH.004.032 men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!

5

5:1b.EPH.005.001 Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,

5:2b.EPH.005.002 og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.

5:3b.EPH.005.003 Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,

5:4b.EPH.005.004 heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.

5:5b.EPH.005.005 For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.

5:6b.EPH.005.006 La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;

5:7b.EPH.005.007 ha derfor ikke noget med dem å gjøre!

5:8b.EPH.005.008 For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -

5:9b.EPH.005.009 for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -

5:10b.EPH.005.010 idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,

5:11b.EPH.005.011 og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!

5:12b.EPH.005.012 For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;

5:13b.EPH.005.013 men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.

5:14b.EPH.005.014 Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.

5:15b.EPH.005.015 Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,

5:16b.EPH.005.016 så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.

5:17b.EPH.005.017 Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!

5:18b.EPH.005.018 Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,

5:19b.EPH.005.019 så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter,

5:20b.EPH.005.020 og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,

5:21b.EPH.005.021 og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.

5:22b.EPH.005.022 I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!

5:23b.EPH.005.023 for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.

5:24b.EPH.005.024 Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.

5:25b.EPH.005.025 I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,

5:26b.EPH.005.026 for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,

5:27b.EPH.005.027 forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.

5:28b.EPH.005.028 Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;

5:29b.EPH.005.029 ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;

5:30b.EPH.005.030 for vi er hans legemes lemmer.

5:31b.EPH.005.031 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.

5:32b.EPH.005.032 Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.

5:33b.EPH.005.033 Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.

6

6:1b.EPH.006.001 I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett.

6:2b.EPH.006.002 Hedre din far og din mor - dette er det første bud med løfte -

6:3b.EPH.006.003 forat det må gå dig vel, og du må lenge leve i landet.

6:4b.EPH.006.004 Og I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem op i Herrens tukt og formaning!

6:5b.EPH.006.005 I tjenere! vær lydige mot eders herrer efter kjødet, med frykt og beven, i eders hjertes enfold, som mot Kristus,

6:6b.EPH.006.006 ikke med øientjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men som Kristi tjenere, så I gjør Guds vilje av hjertet

6:7b.EPH.006.007 og med villig hu tjener som for Herren og ikke som for mennesker,

6:8b.EPH.006.008 da I vet at hvad godt enhver gjør, det skal han få igjen av Herren, enten han er tjener eller fri.

6:9b.EPH.006.009 Og I herrer! gjør likeså mot dem, så I lar være å true, da I vet at både deres og eders Herre er i himlene, og han gjør ikke forskjell på folk.

6:10b.EPH.006.010 For øvrig - bli sterke i Herren og i hans veldes kraft!

6:11b.EPH.006.011 Iklæ eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep;

6:12b.EPH.006.012 for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrummet.

6:13b.EPH.006.013 Ta derfor Guds fulle rustning på, så I kan gjøre motstand på den onde dag og stå efter å ha overvunnet alt.

6:14b.EPH.006.014 Så stå da omgjordet om eders lend med sannhet, og iklædd rettferdighetens brynje,

6:15b.EPH.006.015 Og ombundet på føttene med den ferdighet til kamp som fredens evangelium gir,

6:16b.EPH.006.016 og grip foruten alt dette troens skjold, hvormed I skal kunne slukke alle den ondes brennende piler,

6:17b.EPH.006.017 og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord,

6:18b.EPH.006.018 idet I til enhver tid beder i Ånden med all bønn og påkallelse, og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige,

6:19b.EPH.006.019 og også for mig, at det må gis mig ord når jeg oplater min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet,

6:20b.EPH.006.020 for hvis skyld jeg er sendebud i lenker, at jeg må tale med frimodighet derom, således som jeg bør tale.

6:21b.EPH.006.021 Men forat også I skal kjenne min tilstand, hvorledes jeg har det, skal Tykikus fortelle eder alt, han den elskede bror og tro tjener i Herren,

6:22b.EPH.006.022 som jeg just derfor sender til eder at I skal få vite hvorledes det er med oss, og at han skal trøste eders hjerter.

6:23b.EPH.006.023 Fred være med brødrene, og kjærlighet med tro, fra Gud Fader og den Herre Jesus Kristus!

6:24b.EPH.006.024 Nåden være med alle dem som elsker vår Herre Jesus Kristus i uforgjengelighet!