Proverbs (Norwegian)

1

1:1b.PRO.001.001 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.

1:2b.PRO.001.002 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;

1:3b.PRO.001.003 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;

1:4b.PRO.001.004 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.

1:5b.PRO.001.005 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.

1:6b.PRO.001.006 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.

1:7b.PRO.001.007 frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.

1:8b.PRO.001.008 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!

1:9b.PRO.001.009 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.

1:10b.PRO.001.010 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!

1:11b.PRO.001.011 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;

1:12b.PRO.001.012 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven;

1:13b.PRO.001.013 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;

1:14b.PRO.001.014 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung --

1:15b.PRO.001.015 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!

1:16b.PRO.001.016 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;

1:17b.PRO.001.017 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;

1:18b.PRO.001.018 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.

1:19b.PRO.001.019 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.

1:20b.PRO.001.020 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;

1:21b.PRO.001.021 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:

1:22b.PRO.001.022 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?

1:23b.PRO.001.023 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.

1:24b.PRO.001.024 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,

1:25b.PRO.001.025 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,

1:26b.PRO.001.026 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,

1:27b.PRO.001.027 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.

1:28b.PRO.001.028 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.

1:29b.PRO.001.029 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,

1:30b.PRO.001.030 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,

1:31b.PRO.001.031 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.

1:32b.PRO.001.032 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;

1:33b.PRO.001.033 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.

2

2:1b.PRO.002.001 Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos dig,

2:2b.PRO.002.002 så du vender ditt øre til visdommen og bøier ditt hjerte til klokskapen,

2:3b.PRO.002.003 ja, dersom du roper efter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden,

2:4b.PRO.002.004 dersom du leter efter den som efter sølv og graver efter den som efter skjulte skatter,

2:5b.PRO.002.005 da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud.

2:6b.PRO.002.006 For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand,

2:7b.PRO.002.007 og han gjemmer frelse for de opriktige, et skjold for dem som lever ustraffelig,

2:8b.PRO.002.008 han vokter rettens stier og bevarer sine frommes vei.

2:9b.PRO.002.009 Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei.

2:10b.PRO.002.010 For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel;

2:11b.PRO.002.011 eftertanke skal holde vakt over dig, forstand skal verne dig,

2:12b.PRO.002.012 for å fri dig fra onde veier, fra menn som fører forvendt tale,

2:13b.PRO.002.013 fra dem som forlater rettvishets stier for å vandre på mørkets veier,

2:14b.PRO.002.014 som gleder sig ved å gjøre ondt og jubler over onde, forvendte gjerninger,

2:15b.PRO.002.015 som går på krokete stier og følger vrange veier.

2:16b.PRO.002.016 Visdommen skal fri dig fra annen manns hustru, fra fremmed kvinne, som taler glatte ord,

2:17b.PRO.002.017 som har forlatt sin ungdoms venn og glemt sin Guds pakt;

2:18b.PRO.002.018 for hennes hus synker ned i døden, og hennes veier bærer ned til dødningene;

2:19b.PRO.002.019 de som går inn til henne, kommer aldri tilbake og når aldri livets stier.

2:20b.PRO.002.020 Visdommen skal hjelpe dig til å vandre på de godes vei og holde dig på de rettferdiges stier;

2:21b.PRO.002.021 for de opriktige skal bo i landet, og de ustraffelige skal bli tilbake i det,

2:22b.PRO.002.022 men de ugudelige skal utryddes av landet, og de troløse skal rykkes bort fra det.

3

3:1b.PRO.003.001 Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud!

3:2b.PRO.003.002 For langt liv og mange leveår og fred skal de gi dig i rikt mål.

3:3b.PRO.003.003 La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra dig, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle!

3:4b.PRO.003.004 Så skal du finne nåde og få god forstand i Guds og menneskers øine.

3:5b.PRO.003.005 Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!

3:6b.PRO.003.006 Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.

3:7b.PRO.003.007 Vær ikke vis i egne øine, frykt Herren og vik fra det onde!

3:8b.PRO.003.008 Det skal være lægedom for din kropp og gi ny styrke til dine ben.

3:9b.PRO.003.009 Ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling!

3:10b.PRO.003.010 Så skal dine lader fylles med overflod og dine persekar flyte over av most.

3:11b.PRO.003.011 Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser dig!

3:12b.PRO.003.012 For den Herren elsker, ham refser han, som en far refser den sønn han har kjær.

3:13b.PRO.003.013 Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand;

3:14b.PRO.003.014 for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull.

3:15b.PRO.003.015 Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den.

3:16b.PRO.003.016 Langt liv har den i sin høire hånd, rikdom og ære i sin venstre.

3:17b.PRO.003.017 Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke.

3:18b.PRO.003.018 Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.

3:19b.PRO.003.019 Herren grunnfestet jorden med visdom; han bygget himmelen med forstand.

3:20b.PRO.003.020 Ved hans kunnskap vellet de dype vann frem, og ved den lar skyene dugg dryppe ned.

3:21b.PRO.003.021 Min sønn! La dem [visdom og klokskap.] ikke vike fra dine øine, bevar visdom og klokskap!

3:22b.PRO.003.022 Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals.

3:23b.PRO.003.023 Da skal du vandre din vei trygt og ikke støte din fot.

3:24b.PRO.003.024 Når du legger dig, skal du ikke frykte, og når du har lagt dig, skal din søvn være søt.

3:25b.PRO.003.025 Da trenger du ikke å være redd for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige!

3:26b.PRO.003.026 For Herren skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges.

3:27b.PRO.003.027 Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den!

3:28b.PRO.003.028 Si ikke til din næste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi dig imorgen -- når du kan gjøre det straks!

3:29b.PRO.003.029 Legg ikke op onde råd mot din næste, når han kjenner sig trygg hos dig!

3:30b.PRO.003.030 Trett ikke med et menneske uten årsak, når han ikke har gjort dig noget ondt!

3:31b.PRO.003.031 Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke nogen av alle hans veier!

3:32b.PRO.003.032 For en falsk mann er en vederstyggelighet for Herren, men med de opriktige har han fortrolig samfund.

3:33b.PRO.003.033 Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han.

3:34b.PRO.003.034 Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde.

3:35b.PRO.003.035 De vise arver ære, men dårene får skam til lønn.

4

4:1b.PRO.004.001 Hør, mine barn, på en fars tilrettevisning og gi akt, så I kan lære klokskap!

4:2b.PRO.004.002 For en god lærdom gir jeg eder; mine bud må I ikke forlate.

4:3b.PRO.004.003 For da jeg var sønn hjemme hos min far, da jeg var liten og min mors eneste barn,

4:4b.PRO.004.004 da lærte han mig og sa til mig: La ditt hjerte holde fast ved mine ord, bevar mine bud, så skal du leve.

4:5b.PRO.004.005 Kjøp visdom, kjøp forstand, glem ikke og vik ikke fra min munns ord!

4:6b.PRO.004.006 Forlat den ikke, så skal den vokte dig; elsk den, så skal den være ditt vern.

4:7b.PRO.004.007 Begynnelsen til visdom er: Kjøp visdom, ja, kjøp forstand for alt ditt gods!

4:8b.PRO.004.008 Ophøi den, så skal den ophøie dig; den skal gjøre dig ære, når du favner den.

4:9b.PRO.004.009 Den skal sette en fager krans på ditt hode; den skal rekke dig en herlig krone.

4:10b.PRO.004.010 Hør, min sønn, og ta imot mine ord, så skal dine leveår bli mange.

4:11b.PRO.004.011 Om visdoms vei lærer jeg dig, jeg leder dig på rettvishets stier.

4:12b.PRO.004.012 Når du går, skal intet hindre dine skritt, og når du løper, skal du ikke snuble.

4:13b.PRO.004.013 Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv.

4:14b.PRO.004.014 På de ugudeliges sti må du ikke komme og ikke følge de ondes vei.

4:15b.PRO.004.015 Sky den, følg den ikke, vik fra den og gå forbi!

4:16b.PRO.004.016 For de får ikke sove uten de har gjort noget ondt, og søvnen tas fra dem om de ikke har ført nogen til fall.

4:17b.PRO.004.017 For de eter ugudelighets brød og drikker voldsgjernings vin.

4:18b.PRO.004.018 Men de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høilys dag.

4:19b.PRO.004.019 De ugudeliges vei er som det dype mørke; de vet ikke hvad de snubler over.

4:20b.PRO.004.020 Min sønn! Akt på mine ord, bøi ditt øre til min tale!

4:21b.PRO.004.021 La dem ikke vike fra dine øine, bevar dem dypt i ditt hjerte!

4:22b.PRO.004.022 For de er liv for hver den som finner dem, og lægedom for hele hans legeme.

4:23b.PRO.004.023 Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.

4:24b.PRO.004.024 Hold dig fra svikefulle ord, og la falske leber være langt fra dig!

4:25b.PRO.004.025 La dine øine se bent frem og dine øielokk vende rett frem for dig!

4:26b.PRO.004.026 Gjør din fots sti jevn, og la alle dine veier være rette!

4:27b.PRO.004.027 Bøi ikke av til høire eller til venstre, vend din fot fra det onde!

5

5:1b.PRO.005.001 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,

5:2b.PRO.005.002 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!

5:3b.PRO.005.003 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;

5:4b.PRO.005.004 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.

5:5b.PRO.005.005 Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.

5:6b.PRO.005.006 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.

5:7b.PRO.005.007 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!

5:8b.PRO.005.008 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,

5:9b.PRO.005.009 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,

5:10b.PRO.005.010 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,

5:11b.PRO.005.011 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,

5:12b.PRO.005.012 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,

5:13b.PRO.005.013 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!

5:14b.PRO.005.014 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.

5:15b.PRO.005.015 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!

5:16b.PRO.005.016 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?

5:17b.PRO.005.017 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!

5:18b.PRO.005.018 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!

5:19b.PRO.005.019 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!

5:20b.PRO.005.020 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?

5:21b.PRO.005.021 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.

5:22b.PRO.005.022 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.

5:23b.PRO.005.023 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.

6

6:1b.PRO.006.001 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,

6:2b.PRO.006.002 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,

6:3b.PRO.006.003 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,

6:4b.PRO.006.004 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,

6:5b.PRO.006.005 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!

6:6b.PRO.006.006 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!

6:7b.PRO.006.007 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,

6:8b.PRO.006.008 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.

6:9b.PRO.006.009 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?

6:10b.PRO.006.010 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!

6:11b.PRO.006.011 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.

6:12b.PRO.006.012 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,

6:13b.PRO.006.013 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,

6:14b.PRO.006.014 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.

6:15b.PRO.006.015 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.

6:16b.PRO.006.016 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:

6:17b.PRO.006.017 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,

6:18b.PRO.006.018 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,

6:19b.PRO.006.019 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.

6:20b.PRO.006.020 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!

6:21b.PRO.006.021 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!

6:22b.PRO.006.022 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.

6:23b.PRO.006.023 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,

6:24b.PRO.006.024 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.

6:25b.PRO.006.025 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!

6:26b.PRO.006.026 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.

6:27b.PRO.006.027 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?

6:28b.PRO.006.028 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?

6:29b.PRO.006.029 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.

6:30b.PRO.006.030 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?

6:31b.PRO.006.031 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.

6:32b.PRO.006.032 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.

6:33b.PRO.006.033 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.

6:34b.PRO.006.034 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;

6:35b.PRO.006.035 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.

7

7:1b.PRO.007.001 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!

7:2b.PRO.007.002 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!

7:3b.PRO.007.003 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!

7:4b.PRO.007.004 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,

7:5b.PRO.007.005 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.

7:6b.PRO.007.006 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,

7:7b.PRO.007.007 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,

7:8b.PRO.007.008 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,

7:9b.PRO.007.009 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.

7:10b.PRO.007.010 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.

7:11b.PRO.007.011 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.

7:12b.PRO.007.012 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.

7:13b.PRO.007.013 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:

7:14b.PRO.007.014 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;

7:15b.PRO.007.015 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.

7:16b.PRO.007.016 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.

7:17b.PRO.007.017 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloè og kanel.

7:18b.PRO.007.018 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!

7:19b.PRO.007.019 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;

7:20b.PRO.007.020 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.

7:21b.PRO.007.021 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.

7:22b.PRO.007.022 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,

7:23b.PRO.007.023 inntil pilen kløver hans lever -- likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.

7:24b.PRO.007.024 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!

7:25b.PRO.007.025 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!

7:26b.PRO.007.026 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;

7:27b.PRO.007.027 fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.

8

8:1b.PRO.008.001 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.

8:2b.PRO.008.002 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;

8:3b.PRO.008.003 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:

8:4b.PRO.008.004 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.

8:5b.PRO.008.005 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!

8:6b.PRO.008.006 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;

8:7b.PRO.008.007 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.

8:8b.PRO.008.008 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.

8:9b.PRO.008.009 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.

8:10b.PRO.008.010 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!

8:11b.PRO.008.011 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

8:12b.PRO.008.012 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

8:13b.PRO.008.013 frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.

8:14b.PRO.008.014 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.

8:15b.PRO.008.015 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.

8:16b.PRO.008.016 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.

8:17b.PRO.008.017 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.

8:18b.PRO.008.018 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.

8:19b.PRO.008.019 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.

8:20b.PRO.008.020 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;

8:21b.PRO.008.021 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

8:22b.PRO.008.022 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

8:23b.PRO.008.023 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

8:24b.PRO.008.024 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.

8:25b.PRO.008.025 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

8:26b.PRO.008.026 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

8:27b.PRO.008.027 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

8:28b.PRO.008.028 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,

8:29b.PRO.008.029 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller --

8:30b.PRO.008.030 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;

8:31b.PRO.008.031 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

8:32b.PRO.008.032 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.

8:33b.PRO.008.033 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!

8:34b.PRO.008.034 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.

8:35b.PRO.008.035 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.

8:36b.PRO.008.036 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.

9

9:1b.PRO.009.001 Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.

9:2b.PRO.009.002 Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;

9:3b.PRO.009.003 hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:

9:4b.PRO.009.004 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:

9:5b.PRO.009.005 Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!

9:6b.PRO.009.006 Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!

9:7b.PRO.009.007 Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.

9:8b.PRO.009.008 Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.

9:9b.PRO.009.009 Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.

9:10b.PRO.009.010 frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.

9:11b.PRO.009.011 For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.

9:12b.PRO.009.012 Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.

9:13b.PRO.009.013 Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.

9:14b.PRO.009.014 Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen

9:15b.PRO.009.015 for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:

9:16b.PRO.009.016 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:

9:17b.PRO.009.017 Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.

9:18b.PRO.009.018 Men han vet ikke at der bor dødningene, at hennes gjester er i dødsrikets dyp.

10

10:1b.PRO.010.001 Salomos Ordsprogordsprog. En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.

10:2b.PRO.010.002 Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.

10:3b.PRO.010.003 Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.

10:4b.PRO.010.004 Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.

10:5b.PRO.010.005 En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.

10:6b.PRO.010.006 Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

10:7b.PRO.010.007 Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.

10:8b.PRO.010.008 Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne.

10:9b.PRO.010.009 Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.

10:10b.PRO.010.010 Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.

10:11b.PRO.010.011 Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

10:12b.PRO.010.012 Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.

10:13b.PRO.010.013 På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.

10:14b.PRO.010.014 De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.

10:15b.PRO.010.015 Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.

10:16b.PRO.010.016 Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.

10:17b.PRO.010.017 En vei til liv [de. en veileder til lykke og velsignelse.] er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.

10:18b.PRO.010.018 Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.

10:19b.PRO.010.019 Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.

10:20b.PRO.010.020 Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.

10:21b.PRO.010.021 Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.

10:22b.PRO.010.022 Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.

10:23b.PRO.010.023 For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.

10:24b.PRO.010.024 Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.

10:25b.PRO.010.025 Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.

10:26b.PRO.010.026 Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.

10:27b.PRO.010.027 Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.

10:28b.PRO.010.028 De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.

10:29b.PRO.010.029 Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.

10:30b.PRO.010.030 De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.

10:31b.PRO.010.031 Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.

10:32b.PRO.010.032 Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.

11

11:1b.PRO.011.001 Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.

11:2b.PRO.011.002 Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.

11:3b.PRO.011.003 De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.

11:4b.PRO.011.004 Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.

11:5b.PRO.011.005 Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.

11:6b.PRO.011.006 De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.

11:7b.PRO.011.007 Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.

11:8b.PRO.011.008 Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.

11:9b.PRO.011.009 Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.

11:10b.PRO.011.010 Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.

11:11b.PRO.011.011 Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.

11:12b.PRO.011.012 Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.

11:13b.PRO.011.013 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.

11:14b.PRO.011.014 Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.

11:15b.PRO.011.015 Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.

11:16b.PRO.011.016 En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.

11:17b.PRO.011.017 En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.

11:18b.PRO.011.018 Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.

11:19b.PRO.011.019 Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.

11:20b.PRO.011.020 En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.

11:21b.PRO.011.021 Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.

11:22b.PRO.011.022 Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.

11:23b.PRO.011.023 De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.

11:24b.PRO.011.024 Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.

11:25b.PRO.011.025 Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.

11:26b.PRO.011.026 Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.

11:27b.PRO.011.027 Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.

11:28b.PRO.011.028 Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.

11:29b.PRO.011.029 Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.

11:30b.PRO.011.030 Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.

11:31b.PRO.011.031 Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!

12

12:1b.PRO.012.001 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.

12:2b.PRO.012.002 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.

12:3b.PRO.012.003 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.

12:4b.PRO.012.004 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.

12:5b.PRO.012.005 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.

12:6b.PRO.012.006 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.

12:7b.PRO.012.007 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.

12:8b.PRO.012.008 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.

12:9b.PRO.012.009 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.

12:10b.PRO.012.010 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.

12:11b.PRO.012.011 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.

12:12b.PRO.012.012 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.

12:13b.PRO.012.013 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.

12:14b.PRO.012.014 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.

12:15b.PRO.012.015 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.

12:16b.PRO.012.016 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.

12:17b.PRO.012.017 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.

12:18b.PRO.012.018 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.

12:19b.PRO.012.019 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.

12:20b.PRO.012.020 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.

12:21b.PRO.012.021 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.

12:22b.PRO.012.022 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.

12:23b.PRO.012.023 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.

12:24b.PRO.012.024 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.

12:25b.PRO.012.025 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.

12:26b.PRO.012.026 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.

12:27b.PRO.012.027 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.

12:28b.PRO.012.028 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.

13

13:1b.PRO.013.001 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.

13:2b.PRO.013.002 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.

13:3b.PRO.013.003 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.

13:4b.PRO.013.004 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.

13:5b.PRO.013.005 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.

13:6b.PRO.013.006 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.

13:7b.PRO.013.007 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.

13:8b.PRO.013.008 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.

13:9b.PRO.013.009 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.

13:10b.PRO.013.010 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.

13:11b.PRO.013.011 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.

13:12b.PRO.013.012 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.

13:13b.PRO.013.013 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.

13:14b.PRO.013.014 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.

13:15b.PRO.013.015 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.

13:16b.PRO.013.016 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.

13:17b.PRO.013.017 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.

13:18b.PRO.013.018 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.

13:19b.PRO.013.019 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.

13:20b.PRO.013.020 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.

13:21b.PRO.013.021 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.

13:22b.PRO.013.022 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.

13:23b.PRO.013.023 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.

13:24b.PRO.013.024 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.

13:25b.PRO.013.025 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.

14

14:1b.PRO.014.001 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.

14:2b.PRO.014.002 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.

14:3b.PRO.014.003 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.

14:4b.PRO.014.004 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.

14:5b.PRO.014.005 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.

14:6b.PRO.014.006 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.

14:7b.PRO.014.007 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.

14:8b.PRO.014.008 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.

14:9b.PRO.014.009 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.

14:10b.PRO.014.010 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.

14:11b.PRO.014.011 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.

14:12b.PRO.014.012 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.

14:13b.PRO.014.013 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.

14:14b.PRO.014.014 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.

14:15b.PRO.014.015 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.

14:16b.PRO.014.016 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.

14:17b.PRO.014.017 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.

14:18b.PRO.014.018 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.

14:19b.PRO.014.019 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.

14:20b.PRO.014.020 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.

14:21b.PRO.014.021 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.

14:22b.PRO.014.022 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.

14:23b.PRO.014.023 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.

14:24b.PRO.014.024 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.

14:25b.PRO.014.025 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.

14:26b.PRO.014.026 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.

14:27b.PRO.014.027 frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.

14:28b.PRO.014.028 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.

14:29b.PRO.014.029 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.

14:30b.PRO.014.030 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.

14:31b.PRO.014.031 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.

14:32b.PRO.014.032 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.

14:33b.PRO.014.033 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den [den visdom de har, de. deres dårskap.] sig til kjenne.

14:34b.PRO.014.034 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.

14:35b.PRO.014.035 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.

15

15:1b.PRO.015.001 Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.

15:2b.PRO.015.002 De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.

15:3b.PRO.015.003 Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.

15:4b.PRO.015.004 En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.

15:5b.PRO.015.005 Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.

15:6b.PRO.015.006 I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.

15:7b.PRO.015.007 De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.

15:8b.PRO.015.008 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.

15:9b.PRO.015.009 Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.

15:10b.PRO.015.010 Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.

15:11b.PRO.015.011 Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter!

15:12b.PRO.015.012 En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.

15:13b.PRO.015.013 Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.

15:14b.PRO.015.014 Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.

15:15b.PRO.015.015 Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.

15:16b.PRO.015.016 Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.

15:17b.PRO.015.017 Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.

15:18b.PRO.015.018 En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.

15:19b.PRO.015.019 Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.

15:20b.PRO.015.020 En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.

15:21b.PRO.015.021 Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.

15:22b.PRO.015.022 Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.

15:23b.PRO.015.023 En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!

15:24b.PRO.015.024 Den forstandige går livets vei opover for å undgå dødsriket der nede.

15:25b.PRO.015.025 Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.

15:26b.PRO.015.026 Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.

15:27b.PRO.015.027 Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, [de. bestikkelse] skal leve.

15:28b.PRO.015.028 Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.

15:29b.PRO.015.029 Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.

15:30b.PRO.015.030 ¥inenes lys [de. et vennlig blikk.] gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.

15:31b.PRO.015.031 Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.

15:32b.PRO.015.032 Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.

15:33b.PRO.015.033 Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.

16

16:1b.PRO.016.001 Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.

16:2b.PRO.016.002 Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.

16:3b.PRO.016.003 Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.

16:4b.PRO.016.004 Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.

16:5b.PRO.016.005 Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.

16:6b.PRO.016.006 Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.

16:7b.PRO.016.007 Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.

16:8b.PRO.016.008 Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.

16:9b.PRO.016.009 Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.

16:10b.PRO.016.010 Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.

16:11b.PRO.016.011 Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.

16:12b.PRO.016.012 Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.

16:13b.PRO.016.013 Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.

16:14b.PRO.016.014 En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.

16:15b.PRO.016.015 I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.

16:16b.PRO.016.016 vinne visdom -- hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.

16:17b.PRO.016.017 De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.

16:18b.PRO.016.018 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.

16:19b.PRO.016.019 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.

16:20b.PRO.016.020 Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.

16:21b.PRO.016.021 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.

16:22b.PRO.016.022 Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.

16:23b.PRO.016.023 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.

16:24b.PRO.016.024 Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.

16:25b.PRO.016.025 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.

16:26b.PRO.016.026 Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.

16:27b.PRO.016.027 En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.

16:28b.PRO.016.028 En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.

16:29b.PRO.016.029 En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.

16:30b.PRO.016.030 Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.

16:31b.PRO.016.031 Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.

16:32b.PRO.016.032 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.

16:33b.PRO.016.033 I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.

17

17:1b.PRO.017.001 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.

17:2b.PRO.017.002 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.

17:3b.PRO.017.003 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.

17:4b.PRO.017.004 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.

17:5b.PRO.017.005 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.

17:6b.PRO.017.006 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.

17:7b.PRO.017.007 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.

17:8b.PRO.017.008 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.

17:9b.PRO.017.009 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.

17:10b.PRO.017.010 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.

17:11b.PRO.017.011 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.

17:12b.PRO.017.012 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.

17:13b.PRO.017.013 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.

17:14b.PRO.017.014 begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!

17:15b.PRO.017.015 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.

17:16b.PRO.017.016 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?

17:17b.PRO.017.017 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.

17:18b.PRO.017.018 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.

17:19b.PRO.017.019 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.

17:20b.PRO.017.020 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.

17:21b.PRO.017.021 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.

17:22b.PRO.017.022 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.

17:23b.PRO.017.023 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.

17:24b.PRO.017.024 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.

17:25b.PRO.017.025 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.

17:26b.PRO.017.026 straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.

17:27b.PRO.017.027 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.

17:28b.PRO.017.028 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.

18

18:1b.PRO.018.001 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.

18:2b.PRO.018.002 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.

18:3b.PRO.018.003 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.

18:4b.PRO.018.004 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.

18:5b.PRO.018.005 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.

18:6b.PRO.018.006 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.

18:7b.PRO.018.007 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.

18:8b.PRO.018.008 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

18:9b.PRO.018.009 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.

18:10b.PRO.018.010 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.

18:11b.PRO.018.011 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.

18:12b.PRO.018.012 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.

18:13b.PRO.018.013 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.

18:14b.PRO.018.014 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot -- hvem kan bære det?

18:15b.PRO.018.015 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.

18:16b.PRO.018.016 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.

18:17b.PRO.018.017 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.

18:18b.PRO.018.018 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.

18:19b.PRO.018.019 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.

18:20b.PRO.018.020 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.

18:21b.PRO.018.021 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.

18:22b.PRO.018.022 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.

18:23b.PRO.018.023 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.

18:24b.PRO.018.024 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.

19

19:1b.PRO.019.001 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.

19:2b.PRO.019.002 Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.

19:3b.PRO.019.003 Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.

19:4b.PRO.019.004 Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.

19:5b.PRO.019.005 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.

19:6b.PRO.019.006 Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.

19:7b.PRO.019.007 Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.

19:8b.PRO.019.008 Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.

19:9b.PRO.019.009 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.

19:10b.PRO.019.010 Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.

19:11b.PRO.019.011 Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.

19:12b.PRO.019.012 En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.

19:13b.PRO.019.013 En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.

19:14b.PRO.019.014 Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.

19:15b.PRO.019.015 Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.

19:16b.PRO.019.016 Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.

19:17b.PRO.019.017 Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.

19:18b.PRO.019.018 Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!

19:19b.PRO.019.019 Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.

19:20b.PRO.019.020 Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!

19:21b.PRO.019.021 Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.

19:22b.PRO.019.022 Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.

19:23b.PRO.019.023 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.

19:24b.PRO.019.024 Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.

19:25b.PRO.019.025 Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.

19:26b.PRO.019.026 Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.

19:27b.PRO.019.027 Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!

19:28b.PRO.019.028 Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.

19:29b.PRO.019.029 Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.

20

20:1b.PRO.020.001 Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.

20:2b.PRO.020.002 Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.

20:3b.PRO.020.003 Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.

20:4b.PRO.020.004 Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.

20:5b.PRO.020.005 Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.

20:6b.PRO.020.006 Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?

20:7b.PRO.020.007 Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.

20:8b.PRO.020.008 En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.

20:9b.PRO.020.009 Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?

20:10b.PRO.020.010 To slags vektstener og to slags mål -- begge deler er en vederstyggelighet for Herren.

20:11b.PRO.020.011 Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.

20:12b.PRO.020.012 ¥ret som hører, og øiet som ser -- Herren har skapt dem begge to.

20:13b.PRO.020.013 Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.

20:14b.PRO.020.014 Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.

20:15b.PRO.020.015 Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.

20:16b.PRO.020.016 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!

20:17b.PRO.020.017 Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.

20:18b.PRO.020.018 Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!

20:19b.PRO.020.019 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.

20:20b.PRO.020.020 Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.

20:21b.PRO.020.021 En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.

20:22b.PRO.020.022 Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!

20:23b.PRO.020.023 To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.

20:24b.PRO.020.024 Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?

20:25b.PRO.020.025 Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.

20:26b.PRO.020.026 En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.

20:27b.PRO.020.027 Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.

20:28b.PRO.020.028 Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.

20:29b.PRO.020.029 De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.

20:30b.PRO.020.030 Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.

21

21:1b.PRO.021.001 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.

21:2b.PRO.021.002 Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.

21:3b.PRO.021.003 gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.

21:4b.PRO.021.004 Stolte øine og overmodig hjerte -- de ugudeliges lampe [deres lykke] blir dem til synd.

21:5b.PRO.021.005 Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.

21:6b.PRO.021.006 Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.

21:7b.PRO.021.007 De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.

21:8b.PRO.021.008 Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.

21:9b.PRO.021.009 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

21:10b.PRO.021.010 Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.

21:11b.PRO.021.011 Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.

21:12b.PRO.021.012 Den Rettferdige [Gud.] gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.

21:13b.PRO.021.013 Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.

21:14b.PRO.021.014 En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.

21:15b.PRO.021.015 Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.

21:16b.PRO.021.016 Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.

21:17b.PRO.021.017 Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.

21:18b.PRO.021.018 Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.

21:19b.PRO.021.019 Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.

21:20b.PRO.021.020 Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.

21:21b.PRO.021.021 Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.

21:22b.PRO.021.022 Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.

21:23b.PRO.021.023 Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.

21:24b.PRO.021.024 Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.

21:25b.PRO.021.025 Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.

21:26b.PRO.021.026 Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.

21:27b.PRO.021.027 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!

21:28b.PRO.021.028 Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.

21:29b.PRO.021.029 En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.

21:30b.PRO.021.030 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.

21:31b.PRO.021.031 Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.

22

22:1b.PRO.022.001 Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.

22:2b.PRO.022.002 Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.

22:3b.PRO.022.003 Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.

22:4b.PRO.022.004 Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.

22:5b.PRO.022.005 Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.

22:6b.PRO.022.006 Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.

22:7b.PRO.022.007 Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.

22:8b.PRO.022.008 Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.

22:9b.PRO.022.009 Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.

22:10b.PRO.022.010 Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.

22:11b.PRO.022.011 Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.

22:12b.PRO.022.012 Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.

22:13b.PRO.022.013 Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.

22:14b.PRO.022.014 Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.

22:15b.PRO.022.015 Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.

22:16b.PRO.022.016 undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.

22:17b.PRO.022.017 Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!

22:18b.PRO.022.018 For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.

22:19b.PRO.022.019 Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.

22:20b.PRO.022.020 Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap

22:21b.PRO.022.021 for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?

22:22b.PRO.022.022 Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten! [de. i retten]

22:23b.PRO.022.023 For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.

22:24b.PRO.022.024 Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,

22:25b.PRO.022.025 forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!

22:26b.PRO.022.026 Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!

22:27b.PRO.022.027 Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?

22:28b.PRO.022.028 Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!

22:29b.PRO.022.029 Ser du en mann som er duelig i sin gjerning -- han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.

23

23:1b.PRO.023.001 Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,

23:2b.PRO.023.002 og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.

23:3b.PRO.023.003 Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!

23:4b.PRO.023.004 Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!

23:5b.PRO.023.005 Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.

23:6b.PRO.023.006 Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!

23:7b.PRO.023.007 For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.

23:8b.PRO.023.008 Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.

23:9b.PRO.023.009 Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!

23:10b.PRO.023.010 Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!

23:11b.PRO.023.011 For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.

23:12b.PRO.023.012 Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!

23:13b.PRO.023.013 La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.

23:14b.PRO.023.014 Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.

23:15b.PRO.023.015 Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,

23:16b.PRO.023.016 og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.

23:17b.PRO.023.017 La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!

23:18b.PRO.023.018 Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

23:19b.PRO.023.019 Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!

23:20b.PRO.023.020 Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!

23:21b.PRO.023.021 For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.

23:22b.PRO.023.022 Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!

23:23b.PRO.023.023 Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!

23:24b.PRO.023.024 Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.

23:25b.PRO.023.025 La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!

23:26b.PRO.023.026 Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!

23:27b.PRO.023.027 For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;

23:28b.PRO.023.028 ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.

23:29b.PRO.023.029 Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?

23:30b.PRO.023.030 De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.

23:31b.PRO.023.031 Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!

23:32b.PRO.023.032 Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;

23:33b.PRO.023.033 dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,

23:34b.PRO.023.034 og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.

23:35b.PRO.023.035 Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.

24

24:1b.PRO.024.001 Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!

24:2b.PRO.024.002 For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.

24:3b.PRO.024.003 Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,

24:4b.PRO.024.004 og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.

24:5b.PRO.024.005 En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.

24:6b.PRO.024.006 Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.

24:7b.PRO.024.007 Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.

24:8b.PRO.024.008 Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.

24:9b.PRO.024.009 Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.

24:10b.PRO.024.010 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.

24:11b.PRO.024.011 Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!

24:12b.PRO.024.012 Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?

24:13b.PRO.024.013 Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!

24:14b.PRO.024.014 Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

24:15b.PRO.024.015 Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!

24:16b.PRO.024.016 For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.

24:17b.PRO.024.017 Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,

24:18b.PRO.024.018 forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham. [og til dig]

24:19b.PRO.024.019 La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!

24:20b.PRO.024.020 For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.

24:21b.PRO.024.021 Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;

24:22b.PRO.024.022 for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge [Gud og kongen.] -- hvem kjenner den?

24:23b.PRO.024.023 Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.

24:24b.PRO.024.024 Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;

24:25b.PRO.024.025 men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.

24:26b.PRO.024.026 Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.

24:27b.PRO.024.027 Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.

24:28b.PRO.024.028 Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?

24:29b.PRO.024.029 Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.

24:30b.PRO.024.030 Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,

24:31b.PRO.024.031 og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.

24:32b.PRO.024.032 Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:

24:33b.PRO.024.033 Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile --

24:34b.PRO.024.034 så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.

25

25:1b.PRO.025.001 Også dette er Salomos Ordsprogordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:

25:2b.PRO.025.002 Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.

25:3b.PRO.025.003 Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.

25:4b.PRO.025.004 Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.

25:5b.PRO.025.005 Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.

25:6b.PRO.025.006 Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!

25:7b.PRO.025.007 For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.

25:8b.PRO.025.008 Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?

25:9b.PRO.025.009 Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,

25:10b.PRO.025.010 forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!

25:11b.PRO.025.011 Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.

25:12b.PRO.025.012 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.

25:13b.PRO.025.013 Som kjølende sne [de. en ved sne avkjølt drikk.] i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.

25:14b.PRO.025.014 Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.

25:15b.PRO.025.015 Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.

25:16b.PRO.025.016 Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!

25:17b.PRO.025.017 Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!

25:18b.PRO.025.018 Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.

25:19b.PRO.025.019 Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.

25:20b.PRO.025.020 Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.

25:21b.PRO.025.021 Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!

25:22b.PRO.025.022 For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.

25:23b.PRO.025.023 Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.

25:24b.PRO.025.024 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

25:25b.PRO.025.025 Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.

25:26b.PRO.025.026 Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.

25:27b.PRO.025.027 ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.

25:28b.PRO.025.028 Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.

26

26:1b.PRO.026.001 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.

26:2b.PRO.026.002 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse -- den rammer ikke.

26:3b.PRO.026.003 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!

26:4b.PRO.026.004 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!

26:5b.PRO.026.005 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!

26:6b.PRO.026.006 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.

26:7b.PRO.026.007 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.

26:8b.PRO.026.008 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.

26:9b.PRO.026.009 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.

26:10b.PRO.026.010 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi. [de. den første den beste]

26:11b.PRO.026.011 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.

26:12b.PRO.026.012 Ser du en mann som er vis i egne øine -- det er mere håp for dåren enn for ham.

26:13b.PRO.026.013 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.

26:14b.PRO.026.014 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.

26:15b.PRO.026.015 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.

26:16b.PRO.026.016 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.

26:17b.PRO.026.017 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.

26:18b.PRO.026.018 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,

26:19b.PRO.026.019 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!

26:20b.PRO.026.020 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.

26:21b.PRO.026.021 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.

26:22b.PRO.026.022 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

26:23b.PRO.026.023 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.

26:24b.PRO.026.024 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.

26:25b.PRO.026.025 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.

26:26b.PRO.026.026 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.

26:27b.PRO.026.027 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.

26:28b.PRO.026.028 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.

27

27:1b.PRO.027.001 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!

27:2b.PRO.027.002 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!

27:3b.PRO.027.003 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.

27:4b.PRO.027.004 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?

27:5b.PRO.027.005 penlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.

27:6b.PRO.027.006 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.

27:7b.PRO.027.007 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.

27:8b.PRO.027.008 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.

27:9b.PRO.027.009 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.

27:10b.PRO.027.010 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.

27:11b.PRO.027.011 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!

27:12b.PRO.027.012 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.

27:13b.PRO.027.013 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!

27:14b.PRO.027.014 Den som velsigner sin venn med høi røst [på en hyklersk måte.] tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.

27:15b.PRO.027.015 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.

27:16b.PRO.027.016 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.

27:17b.PRO.027.017 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.

27:18b.PRO.027.018 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.

27:19b.PRO.027.019 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.

27:20b.PRO.027.020 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.

27:21b.PRO.027.021 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.

27:22b.PRO.027.022 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.

27:23b.PRO.027.023 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!

27:24b.PRO.027.024 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.

27:25b.PRO.027.025 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,

27:26b.PRO.027.026 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,

27:27b.PRO.027.027 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.

28

28:1b.PRO.028.001 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.

28:2b.PRO.028.002 For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.

28:3b.PRO.028.003 En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.

28:4b.PRO.028.004 De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.

28:5b.PRO.028.005 Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.

28:6b.PRO.028.006 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.

28:7b.PRO.028.007 Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.

28:8b.PRO.028.008 Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.

28:9b.PRO.028.009 Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.

28:10b.PRO.028.010 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.

28:11b.PRO.028.011 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.

28:12b.PRO.028.012 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.

28:13b.PRO.028.013 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.

28:14b.PRO.028.014 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.

28:15b.PRO.028.015 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.

28:16b.PRO.028.016 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.

28:17b.PRO.028.017 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham. [nemlig for å redde ham]

28:18b.PRO.028.018 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.

28:19b.PRO.028.019 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.

28:20b.PRO.028.020 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.

28:21b.PRO.028.021 gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.

28:22b.PRO.028.022 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.

28:23b.PRO.028.023 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.

28:24b.PRO.028.024 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.

28:25b.PRO.028.025 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.

28:26b.PRO.028.026 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.

28:27b.PRO.028.027 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, [nemlig for den fattiges nød] får mange forbannelser.

28:28b.PRO.028.028 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.

29

29:1b.PRO.029.001 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.

29:2b.PRO.029.002 Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.

29:3b.PRO.029.003 En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.

29:4b.PRO.029.004 En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.

29:5b.PRO.029.005 En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.

29:6b.PRO.029.006 En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.

29:7b.PRO.029.007 Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.

29:8b.PRO.029.008 Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.

29:9b.PRO.029.009 Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.

29:10b.PRO.029.010 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.

29:11b.PRO.029.011 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.

29:12b.PRO.029.012 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.

29:13b.PRO.029.013 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.

29:14b.PRO.029.014 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.

29:15b.PRO.029.015 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.

29:16b.PRO.029.016 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.

29:17b.PRO.029.017 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!

29:18b.PRO.029.018 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.

29:19b.PRO.029.019 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.

29:20b.PRO.029.020 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord -- det er mere håp for dåren enn for ham.

29:21b.PRO.029.021 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.

29:22b.PRO.029.022 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.

29:23b.PRO.029.023 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.

29:24b.PRO.029.024 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.

29:25b.PRO.029.025 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.

29:26b.PRO.029.026 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.

29:27b.PRO.029.027 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.

30

30:1b.PRO.030.001 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:

30:2b.PRO.030.002 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.

30:3b.PRO.030.003 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.

30:4b.PRO.030.004 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.

30:5b.PRO.030.005 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.

30:6b.PRO.030.006 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!

30:7b.PRO.030.007 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:

30:8b.PRO.030.008 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,

30:9b.PRO.030.009 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!

30:10b.PRO.030.010 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!

30:11b.PRO.030.011 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,

30:12b.PRO.030.012 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,

30:13b.PRO.030.013 en ætt -- hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! --

30:14b.PRO.030.014 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.

30:15b.PRO.030.015 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!

30:16b.PRO.030.016 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok!

30:17b.PRO.030.017 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.

30:18b.PRO.030.018 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:

30:19b.PRO.030.019 ¥rnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.

30:20b.PRO.030.020 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.

30:21b.PRO.030.021 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:

30:22b.PRO.030.022 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,

30:23b.PRO.030.023 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.

30:24b.PRO.030.024 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:

30:25b.PRO.030.025 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;

30:26b.PRO.030.026 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;

30:27b.PRO.030.027 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;

30:28b.PRO.030.028 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.

30:29b.PRO.030.029 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:

30:30b.PRO.030.030 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,

30:31b.PRO.030.031 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.

30:32b.PRO.030.032 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!

30:33b.PRO.030.033 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede [enn mere å egge den vrede.] gir trette.

31

31:1b.PRO.031.001 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:

31:2b.PRO.031.002 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?

31:3b.PRO.031.003 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!

31:4b.PRO.031.004 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,

31:5b.PRO.031.005 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.

31:6b.PRO.031.006 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!

31:7b.PRO.031.007 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!

31:8b.PRO.031.008 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!

31:9b.PRO.031.009 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!

31:10b.PRO.031.010 En god hustru -- hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.

31:11b.PRO.031.011 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.

31:12b.PRO.031.012 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.

31:13b.PRO.031.013 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.

31:14b.PRO.031.014 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.

31:15b.PRO.031.015 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.

31:16b.PRO.031.016 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.

31:17b.PRO.031.017 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.

31:18b.PRO.031.018 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.

31:19b.PRO.031.019 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.

31:20b.PRO.031.020 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.

31:21b.PRO.031.021 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.

31:22b.PRO.031.022 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.

31:23b.PRO.031.023 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.

31:24b.PRO.031.024 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.

31:25b.PRO.031.025 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.

31:26b.PRO.031.026 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.

31:27b.PRO.031.027 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.

31:28b.PRO.031.028 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:

31:29b.PRO.031.029 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.

31:30b.PRO.031.030 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.

31:31b.PRO.031.031 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.